Castlevania: Harmony of Despair

Ny funksjon: Legg inn Instagram-, Twitter- og Youtube-innlegg som URL i kommentarer

fantomena
2010-07-08 11:54

Seksuelt innhold
Voldelig innhold
Søppel
Krenker mine rettigheter
Annet

Liker veldig godt Castlevania så tror jeg iallfall må sjekke spillet ut

Like
Comment
Share

Yuggothian
2010-07-08 12:07

Seksuelt innhold
Voldelig innhold
Søppel
Krenker mine rettigheter
Annet

Må ærlig talt innrømme at jeg ikke liker retningen Koji Igarashi har tatt serien. Symphony of the Night var forsåvidt et skikkelig bra spill, men at alle 2D spill i serien siden da er nødt til å kopiere det samme formatet er bare bullshit. Castlevania 1, 3 og 4 var mine favoritter, og det er synd at vi sannsynligvis aldri kommer til å se et spill i serien som følger den klassiske formularen igjen. Eller, ikke så lenge Igarashi sitter i produsentstolen ihvertfall.

Ser frem til Lords of Shadow da.

Lagt til 2010-07-08 12:49:
Uff. Der virket jeg kanskje litt i overkant nostalgiafag. Føler at jeg må elaborere litt lixm. Så folk ikke bare "Ææææh, chill'a gammer'n."

Altså. Selvfølgelig har det mye å si at jeg helt klart foretrakk gameplaystilen i de gamle spillene. Men greia er at de spillene faktisk innoverte. Det føltes ikke som om jeg bare spilte Castlevania 1 om og om igjen. Castlevania 2 var mer som en RPG, og du måtte gå mellom forskjellige byer og utforske istedenfor at hele spillet bare var en lineær reise gjennom Draculas borg(spillet var ganske sugent, men det er ikke poenget).

I Castlevania 3 kunne du spille som tre forskjellige figurer med hver sine unike egenskaper, måten du gikk igjennom banene var ikke-lineær og du måtte flere ganger velge hvilken vei du ville fortsette. Castlevania 4 fulgte mer eller mindre samme lineære gameplaystil som Castlevania 1, men perfeksjonerte gameplayet og kontrollene og lot deg svinge Vampire Killer i åtte forskjellige retninger istedenfor bare rett fram.

En annen ting som jeg savner med disse gamle spillene var den høye vanskelighetsgraden. Don't get me wrong, det er deler av de nyere Castlevania spillene som er skikkelig vriene, men de gamle spillene var nesten alltid mye mer utfordrende.

Poenget mitt er, in any case, at det ikke føles som om de nyere 2D spillene i serien har utviklet seg merkbart siden Symphony of The Night. Opplevelsen når jeg stopper Graham Jones' onde planer i Aria of Sorrow er ikke noe annerledes det den var da jeg moste det stygge trynet til Dracula som Alucard i SoTN.

*Sukk*

Oh well. Kanskje jeg bare er en nostalgiafag som hater når en franchise tar en ny retning i steden for å holde seg til sine røtter.

"We have grown, but there is still much to be done. Many live in the darkness that must be shown the way. For it is the dawning of a new day."

Like
Comment
Share

Castlevania: Harmony of Despair

Nye bilder fra Live Arcade-eventyret

Relaterte tekster

Castlevania: Harmony of Despair er nå spillbart på Xbox One

Nytt innhold til Castlevania?

GRTV: Vi spiller Castlevania

Castlevania: Harmony of Despair