Chernobylite 2: Exclusion Zone - Vanskelig å anbefale Early Access

Jeg har prøvd mange Early Access-spill opp gjennom årene, og erfaringene har vært svært blandede, akkurat som forventet. Noen spill føles nesten ferdige, og man merker knapt at de fortsatt er under utvikling. Andre er så uferdige at de aldri burde ha blitt gjort tilgjengelige i utgangspunktet. Men med Chernobylite 2: Exclusion Zone har vi nådd en helt ny standard for hvor tidlig et spill kan slippes. Det er så pinlig at jeg nekter å sette en endelig poengsum på det.

Jeg spilte det første Chernobylite, og selv om det ikke var perfekt, var jeg ganske fornøyd med det. Det var en unik blanding av overlevelsesskrekk, base-bygging og RPG-elementer, krydret med en spennende sci-fi-historie om en fysiker som vender tilbake til Tsjernobyl-sonen for å finne sin savnede forlovede. Jeg ble derfor nysgjerrig da jeg hørte om en oppfølger, som ikke ble annonsert på tradisjonelt vis, men snarere som et Kickstarter -prosjekt der utviklerne søkte økonomisk støtte for å få laget spillet.

Men spørsmålet er nå om Chernobylite 2: Exclusion Zone er verdt å spille i sin nåværende, uferdige form, eller om det er et av de Early Access-spillene du bør holde deg langt unna til det er mer ferdigstilt? La oss dykke ned i spillet og finne ut av det.

Chernobylite 2 tar opp tråden fra oppfølgeren og bringer oss tilbake til den såkalte "sonen", det radioaktive området rundt Tsjernobyl-reaktoren. Men noe er annerledes denne gangen. Området er nå omgitt av en mystisk barriere kalt "The Dome", som gjør det umulig å forlate sonen. Samtidig har den grønne radioaktive krystallen Tsjernobylitt spredt seg enda mer og mutert til et enda farligere stoff som ikke bare er skadelig for mennesker, men som også forvrenger virkeligheten. Sonen har blitt et enda mer nådeløst og klaustrofobisk helvete der det ikke er noen garanti for å overleve.

Du spiller som Cole, en karakter som krasjer inn i sonen fra en romstasjon etter en katastrofe, en drastisk endring fra det første spillet der du spilte som en fysiker på jakt etter sannheten om fortiden sin. Etter krasjet oppdager Cole at han har evnen til å reise mellom parallelle virkeligheter gjennom portaler, noe som gjør ham til en Realm Walker.

Dette høres kanskje spennende ut på papiret, men i praksis blir historien fort rotete og ufokusert. Spillet kaster deg inn i en verden der du nesten ikke får noen informasjon, og det som forklares, gjøres på en halvferdig måte. Det tar ikke lang tid før du blir tatt til fange av en mystisk mann iført gassmaske som belærer deg om at du er "den utvalgte" som skal redde sonen. Det har ikke blitt sett før... Derfra får du i oppgave å skape allianser med forskjellige fraksjoner ved å ta beslutninger som vil påvirke hvordan de ser på deg.

Du ender opp med å bosette deg i en forlatt lagerbygning, som også fungerer som basen din. Her kan du bygge maskiner, gjøre forbedringer og rekruttere allierte. Hver dag blir du sendt ut i sonen for å fullføre oppdrag, enten for å skaffe ressurser, rekruttere folk eller drive historien fremover. I tillegg kan du også sende dine allierte ut på oppdrag, akkurat som i det første spillet, og det fungerer fortsatt ganske bra.

Dialogen er mildt sagt kaotisk. Noen NPC-er har stemmeskuespill, mens andre plutselig går over til AI-opplest tekst-til-tale, noe som får dem til å høres ut som en dårlig GPS. Midt i en samtale kan en karakter ha én stemme, for så å ha en helt annen i neste setning. Dette ødela fullstendig min innlevelse i spillet, ettersom det ble umulig å ta dialogen på alvor. Jeg vet at dette er Early Access, men jeg forventer at innholdet som er tilgjengelig er innspilt stemmeskuespill - resten er rett og slett ikke bra nok.

Og så er det alternativene, som på overflaten burde ha stor innvirkning på spillet. Men i praksis er de elendige. Et typisk eksempel: Du blir bedt om å finne ti maskindeler i sonen rundt oppdragsgiveren. Når du kommer tilbake, kan du velge om du vil gi dem til den opprinnelige NPC-en eller til en tilfeldig person som plutselig dukker opp og hevder at han trenger dem mer og at han gjerne betaler dobbelt pris. Dette valget påvirker forholdet ditt til de ulike fraksjonene, men de fleste konsekvensene er så vage at det aldri føles viktig.

Selv om Chernobylite 2: Exclusion Zone selges som et Early Access-spill, er det vanskelig å forsvare hvor uferdig det er. Grafikken er et rot. På mitt RTX 4090 burde spillet kjøre jevnt, men i stedet opplevde jeg konstante svingninger i bildefrekvensen, flimrende teksturer og områder der lyset endret seg tilfeldig. Frame Generation gjorde bare saken verre, og resulterte i skygger og objekter som stadig poppet inn og ut av eksistens, noe som gjorde det nesten umulig å fokusere på spillets atmosfære. I tillegg føltes det som om karakterenes teksturer måtte stabiliseres før hver samtale, noe som er synd, siden de faktisk ser ganske bra ut.

Kameraet er også plaget av problemer. Under samtaler med NPC-er kunne det å bytte mellom kameravinkler resultere i at den ene karakteren ble vist med 40 bilder i sekundet, mens den andre plutselig hoppet opp til 60 bilder i sekundet - som om spillet hele tiden slet med å holde sammen på seg selv.
Jeg forstår at Early Access-spill ofte har tekniske problemer, men dette føles rett og slett uferdig, som om det ble utgitt av nødvendighet.

Til tross for spillets mange problemer, er det noen få ting som faktisk fungerer. Basestyringssystemet er fortsatt interessant. Å samle allierte og bygge oppgraderinger gir spillet en viss dybde, og jeg ser et potensial i å videreutvikle dette aspektet. Sonen har også en god atmosfære når den ikke ødelegges av grafiske feil. Når alt fungerer, føles området både truende og mystisk, og minner veldig om S.T.A.L.K.E.R. -serien.

Ok, så er Chernobylite 2: Exclusion Zone verdt å spille? Nei, er svaret! Spillet er rett og slett for uferdig til å kunne anbefales på nåværende tidspunkt. Selv om du er en stor fan av det første spillet, vil du sannsynligvis bruke mer tid på å bli frustrert over tekniske problemer enn å nyte spillets innhold. Hvis utviklerne klarer å fikse det verste rotet, kan Chernobylite 2: Exclusion Zone potensielt være en verdig oppfølger. Men slik det er nå, er det en av de mest uferdige Early Access-opplevelsene jeg har hatt.

Så med mindre du har ekstrem tålmodighet eller bare ønsker å støtte utviklerne økonomisk, bør du holde deg langt unna. Kanskje, om seks måneder eller et år, vil det være verdt å gi det en sjanse. Men akkurat nå? Glem det.