Norsk
Gamereactor
artikler
Final Fantasy VII: Remake

Cloud Strife - Det femte hjulet på vogna

Cloud har hatt mange iterasjoner gjennom årene, men denne gangen er det noe som ikke stemmer. Kristian går denne molefonkne soldaten i sømmene for å finne ut hvor det har gått galt i dette karakterportrettet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vi gjør oppmerksom på at denne teksten inneholder en rekke spoilere for de som ikke har spilt Final Fantasy VII: Remake.

Fra banankassen med jetmotor-hårsveis i 1997 til chibikarikaturen i World of Final Fantasy. Cloud Strife har hatt en del iterasjoner gjennom årene. Felles for disse er tendensene mot JRPG-arketypen «strong silent dreamboat beefcake.» I Final Fantasy VII: Remake virket det som om modellen nådde et bristepunkt av angst og avsky som fremstod som usmakelig. Hvordan i alle dager skjedde dette?

Det blir litt billig å hakke på oppførselen og hans stadige brudd på middagsgjest-etikette. Ikke for det, jeg skal likevel gjøre det, men fokuset for dette portrettet er Clouds rolle i fortellingen; har han innflytelse på hendelsesforløpet, og hvis ikke, hvorfor? Er dette i så fall en fortelling om han i det hele tatt?

Værhanen, Cloud Strife.

Final Fantasy VII: Remake tar for seg originalfortellingens første akt. Vi får mer tid tett på Midgar, og dermed mer tid tett på karakterene. Tempoet i en ellers rett frem fortelling er blitt skrudd ned, som har den uheldige effekten av å understreke Clouds mangler som protagonist. I Remake er han uten motivasjon og handlekraft. Ikke en pådriver av fortellingen, men en som løper etter den.

Dette er en annonse:
Final Fantasy VII: Remake

Men, før vi kommer så langt; hva er handlekraft? Forfatter Chuck Wendig skriver følgende om temaet:

«[Agency is] a demonstration of the characters' ability to make decisions and affect the story. They have motivations all of their own. They are active more than they are reactive. They push the plot more than the plot pushes on them.»

Dette er en annonse:

På det mellommenneskelige er Cloud snarere et produkt av dårlig samvittighet enn oppriktighet. I kapittel 3 kjeftes han inn i å interessere seg for Tifa av den mannbiske utleieren Marle, og like etter overværer vi et øyeblikk Tifa og Cloud imellom. Ikke for det, når rollene reverseres er han særs avvisende, selv når spillet bokstavelig talt kaster kvinnfolk i armene hans har han kun én ting å si om det. "Ugh." Dette har til syvende og sist veldig lite å si, for omverdenen har ingen innvendinger mot Clouds åpenbare frekkheter, annet enn sjenerte bemerkninger som går uaktet hen.

Final Fantasy VII: RemakeFinal Fantasy VII: Remake

I handlingen gjør han det ikke mye bedre. Enten det er Tifa eller Aerith - de dytter Cloud ut i sideoppdrag han ikke har særlig lyst å ta del i. Et av disse ender med at Cloud spydig spør om flere tusen i lønnsøkning av en gammel mann uten mulighet til å denge monstre for å komme seg til konas gravstøtte. Et vesentlig øyeblikk kommer mot slutten av Sektor 6-kapittelet, hvor Cloud må bestemme seg for å enten redde Tifa fra en usikker fremtid i Don Corneos sexkjeller, eller sløyfe det hele og dra tilbake til Sektor 7. Etter anmodning går han for sistnevnte, før han blir snudd på hælen fem sekunder senere og hjelper henne likevel. Han fritas ansvaret fra denne beslutningen.

Det er en vesentlig forskjell mellom det å skifte plottets kurs og det å ta del i det. Ja, Cloud sier seg enig til Sektor 5-oppdraget, men dertil ligger forskjellen. Han sier seg enig. Uansett om Cloud er løpegutt, profesjonell kattehenter eller venn, så er han en karakter uten driv og vilje som må settes i gang av andre. Han blir til en narrativ værhane.

Final Fantasy VII: Remake

Nå skal det sies at Cloud tar del i flere hendelser som på en eller annen måte påvirker ham, og han slår seg jo ut av flere kniper, så hvor får vi det fra at han aldri gjør noe? Før vi kommer så langt skal vi snakke litt om en gærning, Hollywood-produsenten Don Simpson.

Cloud, skapt av Don Simpson.

Final Fantasy VII: Remake
Don Simpson

Don Simpson var produsenten bak filmer som Bad Boys, Beverly Hills Cop, Days of Thunder og Top Gun. Han redefinerte suksessfaktorene for blockbuster-filmene, og han gjorde det gjennom det til da udefinerte påfunnet ''high concept.'' Dette er ikke så høykulturelt som navnet tilsier, men mer idé enn substans. For eksempel, en dag leste han en magasinartikkel om marinen, ble veldig gira, og når tiden kom for å selge ideen til en manusforfatter lød det slik:

[It was] two guys in leather jackets standing in front of the biggest, fastest fucking airplane you ever saw in your life!»

Med det var Top Gun født.

Final Fantasy VII: Remake

Det blir for drøyt å lempe hele Final Fantasy VII over i high concept-kategorien. Der tror jeg Cloud og hva han står for - hva enn det måtte være - hører mest hjemme. Som vi allerede har etablert er han en karakter uten handlekraft, og det er fordi Cloud i stor grad ikke innfrir kravene for dramatisk handling. La oss først få orden på hva dette er, gjennom dramatiker og forfatter Jules Horne:

«In dramatic writing, "dramatic action" has a particular definition. It means action with a clear, urgent motivation behind it. Action that lacks intention is simply movement, and scenes without it turn out somehow flat, even if they're full of energy on the surface.»

Cloud er en typisk taus tøffing, som Tom Cruise i Jack Reacher, og problemet Remake støter på er at han ikke får mulighet til å være noe annet. Uten personlig investering er konfliktene han befinner seg i meningsløse, men stilige. Motorsykkeljakta på vei til Sektor 7-plata er kul, men robbet for mening når vi vet at han måtte forhandles hit. Nesten litt som Tom Cruise i Mission Impossible 2. Som Don Simpson ville sagt det:

«Its a guy with a huge sword, on the biggest, fastest fucking motorcycle you ever saw in your life!»

Final Fantasy VII: RemakeFinal Fantasy VII: Remake

Det er også verdt å spørre hva nøyaktig som står på spill for Cloud når han havner i klammeri med noen - for eksempl Reno og Rude. Dette er like mye et omskrivingsproblem, ettersom vi senere får vite at Aerith ikke kan bortføres med makt, og må komme frivillig. Med litt tøying av rimelig tvil kan vi anta at Reno virker som typen som dreper for moro skyld fordi han aldri har hatt en ereksjon, og at Cloud bare forsvarer seg selv med ridderlig dyd som tilfeldighet, litt sånn som Tom Cruise i Minority Report, men som Don Simpson ville sagt det:

«Its this guy with a huge sword fighting the meanest, fastest motherfuckers you ever saw in your life!»

Vi kan ikke være for streng. Han setter tross alt eget vel og ve på spill for å hjelpe Jessie med sin ekskursjon til toppen av Sektor 7-plata. Han hjelper Tifa med etterforskningen av Shinras planer i Sektor 7. For ikke å nevne hvordan han stuper ut i skuddlinjen like før plata over Sektor 7 er i ferd med å kollapse, men dette understreker bare at Remake er en fortelling om alt annet enn Cloud. Det er en fortelling om Avalanche.

Barret og de fire små hjelperne.

Final Fantasy VII har mange tematiske knagger; klassekamp, miljøvern, opprør og oppofrelse. Med høye idealer kommer høye odds, og det er kun én i denne fortellingen vi kan hekte disse på. Katalysen av hendelsesforløpet fra Sektor 1-bombingen og hele veien til stormingen av Shinra-bygget. Barret Wallace, den mest definerte karakteren i Remakes rollebesetning.

Final Fantasy VII: Remake

For Barret er all konflikt dramatisk handling, noe som gjør han lettest å forstå. Han vil skape en bedre verden for datteren å vokse opp i, et enormt oppdrag som fører med seg intern konflikt for en som aller helst vil fylle skoene til farsrollen. I stedet må han gå fremover i Spocks ånd. Behovene til de fleste veier tyngre enn behovene til de få. Den rasende Barret ble til under grusomme omstendigheter, men målet hans er ukomplisert; velte Shinra-selskapet koste hva det koste vil.

Han er ikke alene heller. Den karismatiske idealisten trekker til seg etterfølgere der han går, som etter hvert danner den uavhengige ekstremist-cellen av Avalanche. De ovennevnte temaene går sine gjengangere i resten av Avalanche-cellen. Tifa ønsker å verne om sitt nye hjem. Jessie gir opp skuespillerdrømmen for å hjelpe sin dødssyke far. Biggs ga opp sin plass ved barnehjemmet i Sektor 6, mens Wedge bare er glad for å være her. Du vet det er dårlig stilt når selv Wedge har mer grunn til å gå stå opp om morgenen enn hovedrolleinnehaveren.

Final Fantasy VII: Remake

Cloud Strife, en Kazuma Kiryu som aldri ble.

En karakter uten mål og mening er noe man kan unnvære, om de bare er mulig å like, men det er Cloud virkelig ikke. Ikke for det, en tilsynelatende monoton karakter kan være kilde til veldig mye moro, og Remake gjør absolutt narr av Cloud. Det er bare at dette er humor med en viss bismak, og for å forklare dette må vi snakke litt om Dragen av Dojima, Kazuma Kiryu.

Final Fantasy VII: RemakeFinal Fantasy VII: Remake

Kazuma Kiryu er hovedkarakteren i Yakuza-seriens enorme fortellinger. Disse todelte spillene kommer utstyrt med et gravalvorlig plott robbet for lettsinn, før det bærer ut i Kamurochos gater, en slags lommedimensjon av sære sideoppdrag og rariteter. Kiryu, pent kledd absolutt enhet og med trynet til en som har luktet fjert i en heis én gang for mye, sendes på kollisjonskurs med denne verdenen. Et tilsynelatende enkelt møte med en kvinne på et diskotek blir plutselig til et rekvisittsamlende fetchquest som kulminerer i et mimrende sidesprang om Japans økonomiske boble på nittitallet. Dette er galskap, men det er galskap han tar del i, i stedet for å avfeie det med kynisk distanse. Det som oppstår er humor på tross av ham, ikke på bekostning av ham.

Final Fantasy VII: RemakeFinal Fantasy VII: Remake

Wall Market-kapittelet i Remake bærer preg av Yakuza-seriens Kamurocho - en sær og luguber gangsterbakgård, med strutsecowboyer, en gladiatorarena og bordell. Døren står vid åpen for å spille på det faktum at Cloud er et kjedsomt sutretryne med toneleiet til en utdannet kokk dømt til å bryte opp slagsmål på Burger King, men blir det gjort? Det berømte kjoleoppdraget er kanskje det beste eksempelet vi kan ta av her.

Det som var et nøkternt fetchquest i originalen blir i Remake om til Skal Vi Danse oppå RuPauls bryllupskake. Det er et bombastisk, fargerikt og morsomt spetakkel, ingen tvil om det. Han danser faktisk ræva av seg, litt som Tom Cruise i Risky Business, men forskjellen er at han vil ikke være her og han valgte aldri å være her. Han er veldig pinlig berørt og forsøker å snike seg unna. Spiller Wall Market-kapittelet på Clouds utilstrekkeligheter? Ja, men det er humor på hans bekostning, ikke på tross av ham.

Slutt.

Man kan spørre seg om Cloud var en keitete skrevet ulykke i utgangspunktet, som nostalgiens rosefargede briller har hindret oss fra å se med granskende øyne. Der han opprinnelig hadde en somlende inngangsfase på bare noen timer, må vi nå overvære ham i nesten to dager med spilletid. Det blir for dårlig å gi ham et prosjekt minuttet før rulleteksten kommer i et tretti timer langt spill. Spesielt når, hva karaktervekst angår, han ikke har gjort mer enn å stå opp av senga.

Jeg tror ikke det ville spilt noen rolle om motivasjon og handlekraft var en vesentlig del av Clouds karakter. Remake er rett og slett en fortelling som driter i han. Hva mer lærte vi egentlig om Cloud? Hva nøyaktig gjorde han med de tretti timene som gikk til Midgar, annet enn å stønne frem pauselyder? Han løp, var pen, og ved et par anledninger kjørte han motorsykkel. Sånn som... Tom Cruise? På veien får han nye venner og danner en organisasjon for å stoppe den onde Xenu-- jeg mener Sephiroth fra å stjele energi fra thetan-- jeg mener livsstrømmen - et åndelig og bevisst vesen med minnene til alt som har vært og formaninger om det som kommer til å skje - og dermed oppnå intergalaktisk herredømme.

Herregud. Cloud er Tom Cruise.

Final Fantasy VII: Remake
Final Fantasy VII: RemakeFinal Fantasy VII: Remake

Relaterte tekster



Loading next content