Codename Panzers: Phase Two

Nok en gang er et strategispill tilbake med en etterfølger. Denne gangen er Codename: Panzers som har fått en Phase 2. Dette er absolutt ikke overraskende, siden eneren leverte strålende strategi. Denne pansringen av en tittel leverer solid og moro strategi i et hårreisende tempo, men spillet er etter min mening flere nivåer for vanskelig, enda på den letteste vanskelighetsgraden.

Spillet tar for seg andre verdenskrig, der utgangspunktet er konflikter som skjedde i Afrika, Italia og Jugoslavia. Alle disse gjør at man får tre forskjellige "soner" å fokusere på. Dette innebærer at man får god variasjon gjennom de ulike terrengene man opplever i spille.

Spillet er ett skikkelig hardcore strategispill, så der var dere advart. Eneren fikk litt tyn for å være litt for vanskelig for den vanlige mannen i gaten. Det ser ikke ut til at Stromregion har tenkt å gjøre noen med dette, for førsteinntrykket av Phase Two er steintungt. Det er fortsatt enormt mange strategielementer i spillet, som for eksempel skal enhetene ligge, sitte eller stå og skyte. Spillet utspiller seg på alle måter som eneren, og dere som har spilt det vil raskt føle dere hjemme i oppfølgeren. Dere som ikke har testet eneren derimot, kan likevel hoppe rett inn i Phase Two på grunn av den intet mindre enn geniale opplæringsvideoen. Den tar deg raskt og effektivt gjennom hva enn du måtte lure på.

Det er enormt mange takstiske momenter i Phase Two, og det er bare å ta av seg hatten for mange av tingene de har puttet inn i spillet. Hvis man for eksempel varmer opp en tank med flammekastere, vil det til slutt være for varmt for enhetene inne i tanken, og de må flykte ut til våre submaskinpistol-menn som står ventende. Ratatatatatat! Døden tåkelegger terrenget. Også har de tatt hensyn til at for eksempel en soldat har ingen sjanse mot en tank, det er som det skal være, tanksen vinner. Hvis for eksempel soldater sitter bak skydd, så må man flanke dem, og ikke skyte ned beskyttelsen. Taktiske elementer som dette, florerer rett og slett gjennom hele spillets gang.

Hver eneste enhet får erfaringspoeng, for eksempel når de har nedlagt en fiende. Disse poengene gjør at enhetene blir bedre på ulike ting, ettersom de går opp i gradene. De gjør mer skade, blir vanskeligere å drepe, og så videre. Spillet inneholder også helter som gjør at man får forkjellige bonuser ved å ha de med i kamper. Heltene er også vitale for hvert oppdrag, for hvis helten dør, er oppdraget over. Intet unntak. Disse rollespillelementene er noe vi har allerede sett i en rekke strategispill, men ikke så bra gjennomført som her. I tidligere spill som C&C, følte man ikke det som ett stort tap hvis man fikk en bataljon med høyt rangerte soldater drept. Det gjør man i Panzers, hvis man ikke holder sine soldater i live, vil det få fatale følger. Det er ingen basebygging eller lignende, her får man ett visst antall enheter som man må klare seg med. Altså ingen masseproduksjon av enheter, eller innhøstning av mineraler for å kjøpe nye.

Du kan når som helst i spillets gang sette det på pause ved å trykke på space. Du kan du gi ut kommandoer etc. i pausemodusen, som gjør at man får tenkt seg skikkelig gjennom alle trekkene sine. Jeg vil takker utvikleren for denne funksjonen, hvis ikke dette var mulig, så ville man nok sett at spillet var nesten umulig.

Grafisk ser spillet strålende ut, enda bedre enn sin forgjenger. Tankser som ruller over skjermen vil etterlate seg en røyksky av skitt, og om nettene slås lysene på tanksene på for å se. Det hele ser bare fantastisk ut. Hvis man har en maskin som kan slepe dette beistet av ett maskinhungrig spill, og liker strategi, så er det ikke noen vits i å nøle. Det er bare å pakke på seg buksa og t-skjorta og spring til spillsjappa med 400 kr i lomma.

Lydmessig er spillet veldig bra på det musikalske og effekt-messige planet, men når det kommer til stemmebruk går det over stokk og stein. Det er så overdrevet at man til slutt har bare lyst til å kvele enhver tysker som sier "achtung!". Designmessig er spillet på høyde med de beste i sjangeren, oppdragene er intelligent laget, og menyene er helt strålende. Den kunstige intelligensen er også bare helt overlegen på mange punkter, og her har virkelig mange utviklere noe å lære av Stormregion. Alt i alt er Phase Two i en sjanger for seg selv når det kommer til strategispill.

Flerspillerdelen er veldig standard, og man merker at det er ikke her utviklerne har brukt opp budsjettet sitt. Tre standardiserte moduser, og 18 oppdrag er helt ok, men ingenting revolusjonerende. Jeg fikk derimot ikke satt meg skikkelig inn i spillets flerspillerdel, siden det enda ikke er blitt sluppet på markedet og det var rett og slett ingen å spillet mot. Eksklusivt skal det være.

Spillet tilbyr enhver spiller utfordringer, men er du ny til sjangeren anbefaler jeg deg å begynne med noe annet enn denne tungvekteren. Ta turen innom Command & Conquer først. Codename Panzers: Phase Two er en enestående blanding av action, rollespill og strategi. Du blir absolutt ikke skuffet med dette spillet på harddisken. Anbefales for alle sofageneraler der ute.