Command & Conquer 4: Tiberian Twilight

Det er ingenting som får meg til å føle meg som en gammel knark som når ord som 'innovasjon', 'utvikling' og 'neste generasjon' dukker opp i dagligtalen til spillutviklere. Alt som er kjent og trygt i spill må uungåelig vike for nyvinninger og enkle løsninger som er tilpasset neste pulje med spillere - og denne mentaliteten her begynner å bli mer og mer vanlig i spillbransjen. Den eneste sjangeren jeg har holdt som forholdsvis trygg så langt er sanntidsstrategi-sjangeren, eller RTS, som den også kalles. I det minste her, tenkte jeg, slipper jeg å få det metaforiske gulvteppet dradd ut fra under meg, og kan fremdeles nyte det samme gamle, velprøvde gameplayet i noen år til. Men ikke lenger.

Også innen RTS-sjangeren har spillutviklere begynt å eksprimentere og rive seg løs fra en trend av repetisjon som har vart i mange mange år. For å nevne eksempler kan jeg trekke frem det rimelig ferske Dawn of War 2, som byttet ut basebygging og organisering av hær med et rollespillsystem og mer komprimerte tropper.

Command & Conquer 4: Tiberian Twilight, det siste spillet i serien om krigen mellom Brotherhood of Nod og The Global Defense Initiative, har også tatt et steg vekk fra den gamle modellen for RTS-spill. På mange måter har Command & Conquer 4 hentet inspirasjon fra nettopp Dawn of War 2. Konvensjonell basebygging har blitt tonet ned, og spillere flest trenger kun å forholde seg til hovedbygningen sin, som tar form av en 'walker', en slags 'mobile construction yard'. Spillet byr også på et lett progresjons-system for å oppgradere enheter og seg selv som spiller, i tillegg til klassedelt gameplay. Sistnevnte betyr at spillerene må velge om de vil spille Offense, Defense eller Support. Av disse er det kun Defense som faktisk kan bygge base. De to andre er mer kamporienterte, og byr på enheter som fly og tanks. Enheter man produserer kommer ut av walkeren, og hovedbygningen selv blir også behandlet som en slags mektig kampenhet.

Jeg møtte Joe Kucan, selveste Kane, i London og stilte ham noen spørsmål rundt denne nye retningen for den ikoniske spillserien.

- I Command & Conquer 4 er det mye mer fokus på kamp og action. Basebygging er blitt tonet ned, og man velger klasse ut ifra hvordan man liker å spille. Jeg foretrekker personlig å gå i forsvar og omringe basen min med lasere og rakettkastere, svarte Kucan.

Selv følte jeg at spillet var vanskelig å komme inn i til å begynne med. Jeg ville instinktivt bygge en stor base, men det beste jeg kunne få til var å slenge opp noen kanontårn rundt walkeren min da jeg hadde stasjonert den på et passende sted. På spørsmål om dette svarte Kane:

- Det vil nok bli en læringskurve ja, og for spillere som er vant til å spille den gamle typen strategispill kan det nok bli en hard omveltning til å begynne med. For ti år siden var jeg uslåelig i Command & Conquer, men i Command & Conquer 4 er jeg elendig (...) Men slik er det bare; spill må utvikle seg og følge strømmen.

Command & Conquer 4 er det siste spillet i Tiberium-sagaen, og skal i følge Kucan runde av historien på en veldig tilfredstillende måte. Det kommer nok flere Command & Conquer-spill i fremtiden satt til Tiberium-universet, men da uten Kane i hovedrollen.

Fremten år etter hendelsene i Tiberium Wars har det mystiske stoffet kalt tiberium spredd seg så hyppig at det nå dekker mesteparten av planeten, og truer alt liv på jorden. GDI har ikke noe annet valg enn å snu seg til de som har mest viten om tiberium, nemlig Nod og Kane, og en allianse mellom de to blir dannet. Denne munner ut i noe som blir kalt 'the Tiberium control network' for å stanse spredningen av tiberium. Selve handlingen i spillet vil foregå ytterligere femten år frem i tid, og vil omhandle en fjerde Tiberium-krig startet av ekstremister på begge sider. Tiberium Twilight vil som sagt avslutte historien til Kane, og vi skal angivelig få vite både hvem Kane virkelig er og hva hans motiver har vært.

Joe Kucan selv hevder at historien i spillet slutter med at Kane er ute på campingtur, og at rett før alle hemmelighetene hans skal avsløres kommer en flokk med bjørner fra Red Alert-universet og river ham i fillebiter. Hvorvidt vi skal tro på Kucan er jeg litt usikker på. Vi får vente og se. Personlig håper jeg at EA Los Angeles vet hva de driver med, og at de ikke beveger seg så langt vekk fra den klassiske RTS-modellen at Command & Conquer ikke lenger er til å kjenne igjen.