Command & Conquer: Red Alert 3

• Gamereactor TV: Intervju med produsent Amer Ajami og General Manager for EALA, Mike Verdu.
• Gamereactor TV: Red Alert 3 trailer.
• Les også: Intervju med sjefprodusent Chris Corry.

Minus ni står det på veggen. Det begynner å bli trykkende, men trappene bare fortsetter nedover og nedover. Jeg befinner meg i Moskva - eller det vil si under Moskva - på vei ned i en atombunker. Her kan vi overleve alle våpen verden har sett. Teppebombing. Kjemiske Ali. Atombomber. Hva det måtte være. Bring it! Minus tolv, og det går fortsatt nedover. Jeg og min kollega og kameramann fra Gamereactor TV kikker på hverandre. Han begynner å bli blek, og jeg kjenner det selv også. Selv om jeg aldri har slitt med klaustrofobi, er dette en situasjon jeg tror alle er en anelse ukomfortabel i. Og trappene tar aldri slutt heller. Ikke før det står minus 18 på veggen, og vi befinner oss 60 meter under Russlands hovedstad.

Som noen av de første i verden er vi her for å se Red Alert 3 kjøre live. Og etter alle mulig russiske klisjeer; store hatter, hysterisk russisk-engelsk, lange køer, russiske marsjer, dårlig mat og ren vodka, er det endelig klart for en presentasjon. Og idet produsent Chris Corry entrer scenen og tar mikrofonen, legger han lista:
- Vi skal lage det beste Red Alert-spillet til nå.

Men hva utgjør et bra Command & Conquer-spill? Corry lister opp: Overdrevet action. Ekte mellomsekvenser. En dyp historie og drivende kampanje. En uimotståelig flerspillerdel.
- Red Alert 3 får alle disse tingene. Med en "popcorn-søndags-matiné-feeling".

Idet spillet starter på skjermen, virker det umiddelbart ganske kjent. Som en fargerik pastellversjon av Command & Conquer 3. Gresset er sjokkgrønt, havet er knallblått, og husene er blodrøde. Det visualiserer det fantasifulle og tullete universet som Red Alert jo egentlig er.
- Det handler om å tukle med historien og den teknologiske utviklingen på en fjasete måte, forklarer Corry.

Men selv om det er mye å dra kjensel på, er det helt tydelig at det er veldig lenge siden vi har besøkt dette universet. Og det er masse som har skjedd siden sist. For det første introduserer Red Alert 3 maritimt gameplay som en svært sentral del, med basebygging til sjøs, og amfibieenheter som fungerer like godt til lands som til vanns. Som for eksempel ingeniøren, som ble gitt en enkel move-kommando til sjøs. Uten noe mer om og men sprang han ned til vannkanten, blåste opp en liten gummibåt og prutta ut på sjøen, klar for nye oppdrag. Nettopp dette illustrerer hvor integrert slaget om det flytende element er. Helt sømløst kan en landkrig forflytte seg ut på dypt vann, med enheter som klarer begge deler.

Vi fikk se en rekke nye krigsmaskiner under vår presentasjon. Blant annet de edderkopplignende tanksene som kan hoppe oppover i terrenget for å gjemme seg fra fienden. Og kampbjørnene som kan rive fiendtlig infanteri i filler. Eller hva med Bullfrog'en, en bil som skyter ut soldater fra en kanon på taket. Men det aller mest spennende var det lille glimtet vi fikk av den nye fraksjonen, The Empire of the Rising Sun. Disse vil ikke EA fortelle særlig mye om, men idet flere meterhøye mechs inntok slagmarken, og Chris Corry begynte å snakke om ninjaer og samuraier og mech-enheter, da begynte jeg virkelig å lengte etter det neste kapittelet.

Et annet fokus for utvikleren, er en massiv samarbeidsmodus.
- Ingen har laget en velfungerende coop-del til et strategispill noen gang. Det skal vi gjøre noe med, sier en selvsikker sjefprodusent. For hele kampanjedelen i Red Alert 3 er designet fra bunnen av som et coop-spill.

Men selv om det er mange større nyheter å skimte i seriens tredje avsnitt, er de for det meste av den kosmetiske sorten. Min største bekymring er at Red Alert 3 foreløpig ser ut som en videreutvikling av et veletablert konsept fra en utvikler som tilsynelatende har stagnert. Hver nye utgivelse fra strategifabrikken EALA er en anelse bedre enn forgjengeren, men personlig gleder jeg meg til den dagen Chris Corry og resten av gjengen i Electronic Arts strategi-team løfter blikket litt, finner nye inspirasjonskilder, og får nye impulser. Våger og gå nye veier, og utforske sjangeren litt. Akkurat som de gjorde da vi fikk det glimrende Generals. Det er da den virkelige magien oppstår. Strategisjangeren har ikke utviklet seg mye de siste ti åra, og Red Alert 3 ser ikke ut til å bli noen revolusjon det heller. Men en videreutvikling av en spillmotor, en serie og en sjanger som har stoppet opp.

Så. Hvor går veien for EALA etter Red Alert 3 da? Senere samme kveld, etter alle kameraer og mikrofoner var slått av, fikk jeg en prat med sjefen for EALA, Mike Verdu, på en vodkabar midt i Moskva sentrum. Han var veldig hemmelighetsfull, og ville egentlig ikke si noen ting. Helt til jeg helt opplagt traff en liten nerve:
- Får vi noensinne se GDI krige mot Sovjet i en miks av Tiberium og Red Alert-universene? En kjempemiks med alle fraksjonene?
Verdu fikk et lurt glis om munnen.
- Jeg ville ikke utelukket det...