Company of Heroes 3 for konsoll

Realtime Strategy-sjangeren har egentlig aldri tatt tak i meg. Jeg har riktignok hatt noen gode stunder med Command & Conquer og StarCraft, men det var ikke før Company of Heroes landet på min gamle, slitne PC i 2006 at det virkelig tok av for meg og RTSer.

Company of Heroes 3 kom til PC i slutten av februar, og nå har PlayStation 5- og Xbox Series X/S-utgavene kommet. Det er 10 år siden sist vi fikk et komplett spill i Company of Heroes-serien, og dette nye spillet er det desidert største hittil. Det inneholder to kampanjer, hvorav den første og største utspiller seg i Italia i 1943 og tar for seg invasjonen som førte til fascistenes fall og Mussolinis død.

Det hele starter på Sicilia, og gjennom flere store slag mot nazistene kjemper du deg nordover mot Roma. Historien fortelles gjennom statiske sekvenser og soldatenes brev til familie og venner, noe som gir et innblikk i hvor brutal krigen var.

Gameplayet i Company of Heroes 3 er todelt. En del av spillet er turbasert og foregår på et strategisk kart der du flytter rundt på enhetene dine som kan være fotsoldater, stridsvogner, fly og skip som kan bombardere kysten og byene du ønsker å innta. Havnebyene, landsbyene og flyplassene du erobrer gir deg ulike muligheter, som for eksempel å sende fly ut fra flyplasser, sykehus som kan helbrede sårede soldater og havnebyer som gir tilgang til flere tropper.

Du får jevnlig strategiske anbefalinger fra den britiske generalen Norton, den amerikanske generalen Buckram eller den italienske partisanlederen Valenti. De er sjelden enige, og avhengig av hvilke anbefalinger du velger å følge bygger du opp et forhold til den aktuelle kommandanten, noe som utløser ulike bonuser. Alt fra fallskjermjegere og bakke-til-luft-støtte til ekstra ildkraft fra sjøen. Når du har gjort dine valg avslutter du din tur, og det er motstanderens tur til å bevege seg rundt.

I likhet med et turbasert rollespill skifter spillet karakter når du går inn i kamp. Da går spillet over til å bli et tradisjonelt RTS der du deltar i et helt spesifikt slag. Her må du etablere kommandosenter, støttestrukturer og fremre baser, flytte rundt på kompanier, gi soldatene dine ordre om å bevege seg, angripe eller legge ut miner og lignende.

Det er verdt å nevne en svært nyttig funksjon som heter Tactical Pause. Dette betyr at du kan sette spillet på pause, og deretter gi en rekke ordrer til troppene dine som gjøres så snart du gjenopptar spillet. Så hvis du blir litt stresset i kampens hete kan du alltids bruke denne muligheten til å tenke rolig på neste trekk, gi ordrene dine og deretter starte spillet på nytt. For en ikke-så-hardcore RTS-spiller som meg er dette et ganske bra alternativ som jeg tror hardcore RTS-spillere ikke vil like, men heldigvis kan du velge å ikke bruke det.

Spillets andre kampanje heter North African Operation, og denne kampanjen er noe mindre enn den italienske. Det er åtte oppdrag som tar deg til den andre siden av krigen, der du tar kontroll over DAKs (Deutsches Afrikakorps) stridsvognsenheter i den afrikanske ørkenen under kommando av toppstrategen Rommel. Denne kampanjen føles mer åpen siden den foregår i ørkenen og ikke er fullt så taktisk som å bevege seg gjennom de trange gatene i italienske landsbyer.

I tillegg til de to kampanjene kan du også spille Skirmish, hvor du velger mellom Victory Point- eller Annihilation-modus og kjempe mot datastyrte enheter med ulike regelsett som du selv definerer. Så er det konkurransedyktig flerspiller og co-op for opptil 8 spillere, der du kan spille som US Forces, British Forces, Wehrmacht eller Deutsches Afrikakorps. Det er tydelig at fokuset har ligget på de to kampanjene, for verken Skirmish eller flerspillerdelen byr på særlig mye nytt, men begge deler fungerer som de skal.

Spill av denne typen fungerer best med tastatur og mus, og det samme er tilfellet med Company of Heroes 3. Utviklerne har imidlertid laget et rimelig kontrollopplegg som fungerer greit, men det krever litt tilvenning og kan i hektiske situasjoner være litt for klønete å jobbe med.

Grafikken i Company of Heroes 3 er en merkelig blanding. Italia er et vakkert sted, og landsbyene er fylt med vakre og detaljerte hus og andre strukturer. Alt kan bli knust til det ugjenkjennelige når for eksempel et par fiendtlige stridsvogner støter sammen i de trange gatene. Det strategiske kartet er imidlertid noe enkelt og ikke særlig pent. Company of Heroes 3 tilbyr to grafikkinnstillinger: Performance (1080p med 60 bilder per sekund) og Resolution (4K med 30 bilder per sekund). Jeg er litt overrasket over at et spill med så relativt enkel grafikk ikke er optimalisert for å kjøre i 4K/60fps. Hvis du går fra oppløsning til ytelse får grafikken et klart visuelt tap, så du bør spørre deg selv om du trenger 60 fps i et spill av denne typen. Lyden er til gjengjeld ganske god, med noen heftige eksplosjoner og gode stemmer fra enhetene dine når du beveger dem rundt.

Med Company of Heroes 3 viser Relic Entertainment at serien ikke er død ennå. De to kampanjene byr på mange timers spilling, og de føles friske og spennende. Blandingen av RTS og turbasert strategi fungerer godt og gir en fin avveksling. Kontrollene er fornuftige, men krever litt tilvenning, mens grafikken på den ene siden er stemningsfull og detaljert, men på den andre virker merkelig lite optimalisert.

En ting er sikkert, og det er at den strategiinteresserte spilleren vil finne mange timer med moro i Company of Heroes 3, og hvis du ikke har tilgang til en PC å spille på er konsollversjonen et godt andrevalg.