Concord: Slett ikke dårlig - men det er store utfordringer i vente

Concord er virkelig, virkelig vakkert. Animasjonskvaliteten er i toppklasse, musikken er bombastisk, og selv grunnleggende elementer som scenekomposisjon, koreografi og brukergrensesnittdesign fungerer på alle sylindre fra første stund. Som audiovisuell øvelse har Firewalk virkelig kommet ut av startblokkene.

Jeg vil til og med si at Firewalk også har klart å treffe blink i mer enn én forstand, hvis man kun ser på disse kjerneelementene i et helteskytespill. Karaktermodellene er vektet uten å være stumpe, hvert skudd avfyres med betydelig rekyl og tyngde bak seg, og de inkluderte kartene virker også relativt allsidige.

Concord er med andre ord ikke teknisk dårlig, og det er heller ingen dyptgripende spillproblemer å ta tak i basert på rundt fem timers betatesting i løpet av helgen. Men ta ikke feil; Concord har problemer - store problemer. Virkelig store problemer.

For det første er grensesnittet kanskje fargerikt, men det er ikke akkurat oppfinnsomt, ettersom farger, kontraster og hele den visuelle sjelen er lånt fra Guardians of the Galaxy, som har blitt en mal for et hav av mer eller mindre ambisiøse etterligninger. Tonen har akkurat det samme problemet. Jeg fikk servert den første av det som skal bli ukentlige nye mellomsekvenser som skal styrke forholdet mellom deg og de ulike karakterene du kan spille som på slagmarken. Det er i seg selv et stort narrativt problem som vi skal komme tilbake til, men disse scenene oser av Guardians energi, og ikke nødvendigvis på en god måte. En manusforfatter laget for en del år siden en video om såkalt "bathos", tendensen til å undergrave heltemodige øyeblikk med påtvunget deadpan-komikk fordi de som har skrevet dialogen, egentlig ikke tror at vi som publikum vil kjøpe premisset hvis det tar seg selv for høytidelig. Guardians grunnlagt moderne bathos, inkludert Rocket Raccoons nå relativt ikoniske "we're all standing" replikk. Marvel skulle senere bli bathos-crazy, selv om publikum nå er ganske lei av det, men Concord ville tydeligvis bare se nærmere på Guardians. Resultatet er ... gammeldags, det er forcert, og det er til å grine av.

Og så er det selvfølgelig det ganske naturlige problemet som oppstår når spillet setter så stor ære i å presentere akkurat dette laget, på akkurat dette skipet, og så kaster deg inn i kamper der de kjemper mot hverandre til døden. Det er et prinsipielt problem i Overwatch også, men her i Concord blir det så fort til en overladet narrativ dissonans at det virkelig kommer i konflikt med hverandre. Denne typen historiefortelling, dette narrative rammeverket, passer rett og slett dårlig inn i hero shooter-sjangeren, og denne litt uvante, upassende kombinasjonen er også vanskelig å ignorere.

Spillet bruker enormt mye ressurser og energi på å etablere et sterkt forhold mellom 1-0FF og Haymar, men så sier annonsøren at vi skal opp mot et "rivaliserende mannskap" (forresten, hele denne Freegunner-fantasien er veldig rar, friker du ut over å være leiesoldater?), og det rivaliserende mannskapet setter disse karakterene opp mot hverandre uten engang å erkjenne det. Hvis narrativet er i fokus, må disse spenningene adresseres på en eller annen måte - ellers er det ikke gunstig for spillet at narrativet fokuseres på denne måten.

I skrivende stund opplevde jeg en del små tekniske feil som var overraskende ødeleggende for spillopplevelsen, som at Lennox ikke kunne lade om den ene pistolen sin, men ble sittende fast i selve animasjonen, eller at Larks små planter som øker ulike statistikker, rett og slett ikke gytte. Til tross for dette virket spillet relativt polert, kjørte silkemykt med 60 bilder i sekundet, og klarte å imponere i det store og hele.

Det må imidlertid sies at dette også er et problem når et betalt spill skal opp mot gratisspillgiganter i sjangeren som Overwatch 2 og snart Marvel Rivals. Concord klarer riktignok å skape en distinkt visuell identitet, men det låner så mye fra Marvels Guardians univers at det virker tilsiktet, og det er egentlig ikke noe element i den generelle spillsløyfen som virker å være unikt for Concord. Jeg er ingen ekspert, men 1-0FFs Air Barrier er en typisk barriere, Star Childs Rage Rush er et typisk rush, og IT-Zs Cosmic Slip lar deg kaste en energiball og deretter teleportere deg til den. Resultatet er en kaotisk og spennende slagmark, men forskjellen er at Concord koster 35 pund.

Kan dette bli en suksess? Ja, selvfølgelig kan det det. Kan det være at med økt eksponering avdekkes et mye dypere strategisk lag? Ja, for pokker, og allerede nå virker Concord overraskende rykkete, og et skritt i feil retning blir raskt straffet med en relativt lav TTK. Kan det være at andre medier og innholdsskapere har en helt annen oppfatning av denne betaen enn jeg har? Det er også en mulighet. Men slik det ser ut akkurat nå, virker Concord å være midt i en ganske alvorlig identitetskrise, der det har blitt sine inspirasjonskilder i stedet for å bruke dem som et springbrett for å danne en unik identitet. I stedet er dette det definitive derivatet, noe som står på skuldrene til noe annet. Om dette til slutt vil få spillet til å vare lenger, vil bare tiden vise. Men jeg er ikke så sikker på at dette blir en suksess på linje med Helldivers II, eller noe i nærheten.