Crackdown

I en ikke så fjern fremtid er antikrim-organet "The Agency" den viktigste beskytteren av samfunnet i Pacific City. Tre skumle gjenger har slått rot i byen, og vokser seg stadig mektigere. En usunn og farlig utvikling som krever en drastisk motvekt. En drastisk motvekt "The Agency" besitter med sine genetisk-cyberutviklede offiserer. Spilleren inntar rollen som en slik agent, og eventyret med godt mot ondt er klart til å starte.

Utvikleren David Jones skapte Lemmings-serien, og var en av skaperne av den ikke ubetydelige Grand Theft Auto-serien. I den siste tiden har han og Realtime Worlds vært i full sving med å utvikle Crackdown publisert av Microsoft Game Studios. Et sandkassespill lignende konseptet i Grand Theft Auto og Saints Row, men med noen nye elementer. De mest markante forandringene er at hele spillet kan gjennomføres med to spillere over Xbox Live i co-operative modus, og enkle rollespill-elementer er inkludert.

Crackdown har vært under utvikling i lang tid, og jeg husker til og med at jeg så filmklipp av spillet så tidlig som ved lanseringen av Xbox 360. Spillet har lenge vært vist i spillbar form på diverse messer, og blitt omtalt med blandede følelser. Men fra litt lunke omtalelser og sniktitter i begynnelsen har Crackdown sakte, men sikkert bygget opp et respektabelt forventningsnivå. I januar satte Crackdown nedlastingsrekord over Xbox Live da demoen ble lansert. Med god støtte fra Microsoft sitt gullkort, og en legende av en spillutvikler i ryggen, kan vel bare resultatet bli bra?

Crackdown har en distinkt karakter og stil. Det kan betegnes som et fritt-lekende sandkassespill med overdrevne superhelt tendenser. Noe av det første man legger merke til er den noe spesielle artistiske formen og utseendet. En blanding av realisme og et tegneserie-preget (cel-shaded) uttrykk, beskriver "superhelt" stilen godt. Det er et spill som klarer å imponere med lekre visuelle detaljer, men kan også se tomt og livløst ut.

Det som skiller spillet mest fra andre sandkassespill er enkle rollespill- og superhelt- elementer. Karakteren din kan styrke sine ferdigheter innen kjøring, håndtering av eksplosiver, skyting, smidighet og styrke. Oppgraderingen fungerer veldig bra, og evnene dine blir til slutt superheltaktige. Superpolitiet du til slutt blir kan klatre skyskrapere, hoppe fra høye hustak, kaste biler på fiender og til slutt egenhendig bekjempe store mafiavirksomheter. Byens design er full av hustak, balkonger, terrassekanter og andre ting som gjør byen anvendelig for en spenstig superpurk. Det finnes "Supply Points" som du har sikret. Disse punktene kan du bruke til å teleportere deg rundt i byen, lagre våpen og gjenopprette helsepoeng. Kontrollen er stort sett basert på tradisjonelle sandkassespill, med en "Lock on" funksjon på venstre analoge skulderknapp for å sikte inn fiender, som er lett å lære og beherske.

Mye er på plass i Realtime Worlds frie og actionfylte lekeplass, men det er også en del negative aspekter. Selve skyteepisodene er ikke veldig underholdende, og de er det mange av. Selv med god variasjon i våpnene, blir det ofte en uengasjerende opplevelse. Fiendene er ikke smarte, og belønningen for å skyte et titalls fiender er lik null. Fiendene er kanskje preget av for høyt kaffeinntak, for de klarer ikke å treffe deg med sine skjelvende fingre og hender uansett om du bare står plassert et par meter unna. Ikke at høy vanskelighet nødvendigvis er bra, men her understreker det dårlig dynamikk og AI. Dialogen på menneskene i gaten gjør sitt for å skape stemning. Man kan overhøre alt fra gårsdagens kamp til siste nytt om gjengene. Presentasjonen og introduksjon av forskjellige skurker med en videosnutt på en slags gadgetlignende avspiller er en fin liten detalj. Det er med andre ord noe blannede følelser jeg beskriver spillbarheten i Crackdown. Helhetsinntrykket er positivt, men det er på ingen måte noen evolusjon av sjangeren.

Alt i alt er Crackdown en actionpakke som tilbyr mye. Det er vanedannende å utvikle karakteren sin, og når man i tillegg kan invitere en venn med i spillet, åpner det for mye god underholdning og spennende gameplay. Spillet er ikke noe mesterverk, og ingen revolusjon av sandkassesjangeren, men tilbyr definitivt eksplosiv underholdning, og er et godt alternativ i en mørk og spillfattig februarmåned..