CrossfireX

Jeg kan som regel lukte et drittspill på mils avstand. Ingen mengde skryt, lovord og trailere klarer liksom å skjule plattheten som er så gjennomgripende. CrossfireX, derimot, er noe annerledes, ettersom det skal ha vært utviklet i samarbeid med finske Remedy, som da står for kampanjemodusen. Tatt i betraktning hvor unike og godt skrevne Remedys spill vanligvis er, blir man jo spent. Det er aldri manko på militærspill, men det er langt mer sjeldent å oppdrive noen med en god fortelling. La meg likevel gjøre det tydelig at dette er et skikkelig møkkaspill. Foruten designet er det ikke en eneste god ting å si om det. Med det sagt, la oss da gå gjennom det.

Det første som slo meg da jeg startet spillet er at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Menyene er helt idiotisk anlagt, og du får ingen hjelp overhodet i å forstå hva som er hva. I tillegg kan det være flere menyer på skjermen til samme tid, som man jo navigerer gjennom på forskjellige måter, som musepekerne som tydeligvis er inkludert for moro skyld og heller ikke funker. Andre menyer navigeres gjennom med kontrollens skulderknapper, og dette oppå andre menyer som ikke ligner noe på de andre.

CrossfireX er i korte trekk et avleggs CSGO, med et knippe lagbaserte spillmoduser, deriblant plassering og detonering av bomber. Det er på dette grunnleggende premisset Remedy har bygd kampanjemodusen. Men å ta en flerspillertittel for å lage noe eget ut av det er langt mer rotete enn man skulle antatt, og det virker som om Remedy satt en eller annen stakkars lærling til å lage kampanjemodusen for å hanke inn noen raske kroner fra Smilegate.

Og det svir jo litt ettersom grunnpremisset ikke er helt ute på jordet. Her spiller man gjennom historiemodusen på to måter, som Black List og Global Risk, to krigende private armeer. I teorien vil dette kunne legge til rette for interessante perspektiver og gråsoner man kan utforske historien fra, i stedet for å lempe to faksjoner mot hverandre. Det vi derimot får er gammelhatt gameplay skrubbet for noe som helst interessant, i spedd en overflod av feil.

Som for eksempel at det er mye lettere å skyte våpen i virkeligheten enn i CrossfireX. Jeg er selv våpeninteressert, og har mang en gang leid våpen i Amerika, hvor glohett bly har gjort livet bedritent for flerfoldige pappfigurer - en kunst jeg for øvrig er noenlunde flink i, men som CrossfireX har klart å gjøre utrolig vanskelig. Det er en enorm dødsone rundt analogstikkene, som betyr at ingenting skjer før man dytter ganske hardt i den, hvorpå effekten tiltrer og siktet flyr av skjermen.

Heldigvis er fienden komplett idiot og kan uten grunn finne på å løpe foran meg i stedet for å skyte meg ned. Ofte føles det som jeg skyter på døde mål i stedet for mennesker. Kontrollene stiller utover dette med den samme typen finesse Call of Duty 2 gjorde i 2005, og utfordringene langs de lineære og uinspirerte nivåene går aldri utover å stundom trykke på analogstikka for å krype under noe. De to kampanjemodusene tar omtrent seks timer å spille gjennom, men jeg kan i grunn ikke anbefale dette til noen, selv om jeg legger litt elsk på slow-motion kombosystemet, hvor man kan utvide tiden i hyperfart ved å drepe så mange fiender som mulig, noe som ville vært kjempekult i et langt bedre spill.

Dessverre er ikke flerspillerdelen noe bedre heller. Crossfire-serien er enorm i Øst-Asia, og jeg var faktisk nysgjerrig på å se nøyaktig hva det er som har gjort serien så berømt der, men om noe har jeg flere spørsmål enn svar. For dette er virkelig en katastrofe. Det er forbausende uferdig, er belaget med lydeffekter man bare ville gått god for i et hobbyprosjekt på ungdomsskolen, og kontrollene er omtrent like vaklevorne. I tillegg er nivådesignet preget av veldige kvelningspunkter, hvor de med nok håndgranater kan sprenge folk i stykker før de får øye på fienden. Balanseringen er helt opp etter veggene dårlig, der den lar folk utnytte tilfeller av usynlighet og delvis udødelighet. Det verste av alt er «Nano mode,» hvor du slåss mot infiserte fiender, i en modus så dårlig gjennomtenkt at jeg ved flere tilfeller ikke kunne fullføre rundene og i stedet måtte vente til klokka gikk tom. I tillegg er det kun ett nivå per spillmodus - seks totalt - som er vanvittig lite.

Til tross for at det er primitivt på den grafiske siden, har utviklerne fremdeles ikke greid å optimalisere spillet. Det dette betyr er at bildefrekvensen ofte stuper på Xbox Series X, og gjenstander har for vane å være utydelige selv når de er rett foran deg. Om ikke annet er designet godt i det minste, hvor uniformer, våpen og miljø evner å ikke være forferdelig. CrossfireX har også en ganske glorete fargepalett, og jeg liker denne kontrasten, ettersom det lar meg skyte meg gjennom et spill som i all hovedsak ikke bare er brunfarget, slik militærspill ofte er.

Men til syvende og sist kan jeg ikke anbefale CrossfireX til noen som helst, selv de med Xbox Game Pass og mulighet til å prøve uten ekstra kostnad. Det er virkelig ikke verdt et minutt av noens tid og alle som er involvert i dette burde si unnskyld. Det inkluderer Remedy, som nå har klart å skitne til merkevaren med denne dritten.