Dark Souls, sammen med Demon's Souls, er kjent som spillverdenes manndomsprøver. Det er brutalt vanskelig, og feiltrinn blir straffet hardt. Samtidig er det som regel alltid din egen feil at ting gikk som de gikk, og i så måte er Dark Souls både utilgivelig og rettferdig. Sammen med den dystre, mørke atmosfæren og solide kampsystem er det disse faktorene som gjorde Dark Souls blant de beste spillene i forrige konsollgenerasjon.
Øyeblikkelig føles Dark Souls II som en naturlig fortsettelse på serien. Den samme dystre atmosfæren er tilbake, nok en gang mesterlig gjennomført. Fiendegalleriet er groteskt og fryktingytende. En av fiendene jeg møtte på var en grotesk skapning sydd sammen av ulike kroppsdeler, og bevæpnet med to meterlange sigder. Spillverdenen, som er omtrent dobbelt så stor som i forgjengeren, følger opp dette dystre temaet med falleferdige ruiner og død vegetasjon.
Dark Souls II legger ikke skjul på at du ikke er velkommen og at alt er ute etter å drepe deg. For ikke å snakke om at alt er i utmerket god stand til å gjøre nettopp det. Selv enkle fiender krevde at jeg fulgte med, og vanskeligere fiender krevde all konsentrasjon og ferdighet jeg hadde. Samtidig merket jeg at, som i spillets forgjenger, var det alltid noe jeg kunne ha gjort annerledes. Jeg kunne trukket meg tilbake litt før for å unngå et slag, eller ventet litt lenger for å finne en åpning. Hver gang jeg møtte et monster jeg slet med var det alltid en gradvis prosess der jeg lærte av mine feil.
For de som har spilt enten Demon's Souls eller Dark Souls bør disse beskrivelsene føles veldig kjente. Jeg skrev at Dark Souls II føles som en naturlig fortsettelse på serien, men i dette ligger det også at det er veldig lite nytt å snakke om. Kampsystemet og kontrollene føles mer eller mindre identiske, og det samme gjelder de øvrige mekanismene. Du samler for eksempel fortsatt sjeler og hviler ved bål for å forbedre din karakter. Med det sagt føles Dark Souls II hakket mer polert enn forgjengeren, med litt bedre AI og bedre innføring for nye spillere. Sistnevnte må ikke tolkes som at spillet er noe lettere enn forgjengerne, for det er slettes ikke tilfellet.
Dersom du likte Demon's Souls og Dark Souls vil nok oppfølgeren være akkurat det du ønsket. Mislikte du derimot forgjengerne kommer ikke Dark Souls II til å overbevise deg, men ettersom historien ikke er direkte koblet til forgjengerne kan Dark Souls II kanskje være det som passer best for nye spillere.