Daxter

De fleste helter har en sidekick. Et sidekick som er litt svakere, litt mindre, litt dårligere - og litt morsommere. Men noen ganger snus alt på hodet, og svak er kult og minst er best, og dette er historien om en sidekick som tar saken i egne hender.

Daxter er det femte kapittelet i Sonys rekke av Jak & Daxter-spill som hovedsaklig har handlet om Jaks eventyr med røyskatten Daxter ved sin side. I dette spillet er det derimot Daxter som står i rampelyset, og selve historien finner sted rett før Jak 2. Jak sitter i fengsel, og Daxter må finne noe å henge fingrene i for å få tiden til å gå. Heldigvis er det nok å gjøre. Haven City er blitt infisert av tusenvis av ekle småkryp, og Daxter tar på seg jobben som skadedyrkontrollør. Utstyrt med en elektrisk fluesmekker og dødelig insektsspray (som forresten også kan brukes som flygemaskin) kaster han seg inn i oppgaven med pels og klør.

Utvikleren Ready at Dawn skal ha masse ære for at de tok utfordringen med å lage en eksklusiv tittel til PSP. For dem har det virkelig ikke vært mange av. Det virker som om det har hvilt en liten konverteringsforbannelse over PSP med hensyn til kvalitetsspill. Og oppskriften har vært; først til den store, så til den lille. Daxter snur dette på hodet, og gjør det med stil. Et par E3-utmerkelser fikk de også også på kjøpet.

Rammene og oppbygningen av spillet er ikke revolusjonerende. Langt i fra. Det er et helt standard plattformspill. Men hvis oppskriften virker, lag en ny kake. Og mmm, denne kaka er god! Ved første øyekast er det vanskelig å tro at dette virkelig er på PSP. Haven City er gjengitt i en ganske mørk fargepalett, og detaljrikdommen er slående. Luftskip flyr over Daxter der han farter på sin lille moped mellom bygningene på jakt etter nye småkryp. Og noen av brettene er så gjennomførte i sitt design at det nesten blir forstyrrende, da man går fra "ooooh" til "aaah" uten å ense den kjempevepsen som allerede har stukket deg halvt i hjel. Ready at Dawn har fått med alle de små detaljene som gjør den store forskjellen; glansen i Daxters øyne og gløden i den skinnende pelsen, og Haven Citys imponerende skyline. Strålende.

Overalt hvor du går er det massevis av ting og tang du kan plukke med deg. Heldigvis føles ikke denne opp-samlingen av ting (og tang) som hovedmålet i spillet. Hvis du skulle være så uheldig å dø (og ja, det kommer du til å gjøre), starter du bare ved nærmeste checkpont. Disse er det en god del av, og det setter jeg pris på. Det er aldri morsomt å spille det samme om og om igjen. I løpet av spillets gang kan du også lære deg nye moves ved å legge deg i sengen og drømme deg inn i ett av flere minispill. Disse henter inspirasjon fra bla. The Matrix, Ringenes Herre og Indiana Jones, og det fungerer helt prikkfritt. Må virkelig bare oppleves.

Underveis vil Daxter treffe et imponerende persongalleri, og alle skapningene man møter underveis snakker og har sin egen personlige stil som vekker alt fra latter til avsky. Men ingenting slår Daxters personlighet. Den er bare noe helt for seg selv, og dette kommer til uttrykk gjennom en mengde upassende kommentarer gjennom hele spillet. Jeg skal ikke prøve å å være like morsom som den rappkjefta røyskatten, men la det ikke herske noen tvil; Daxter er kuuuul. Lydsiden er fremragende, og musikken er skreddersydd for hver situasjon du måtte befinne deg i, med voiceacting som toppen på kransekaka.

Som om en eminent kampanjemodus ikke hadde vært nok, får vi også en underholdende flerspillermodus. Her samler man sammen en gjeng småkryp til noe som ligner en turbasert versjon av stein-saks-papir - mot maskinen eller en menneskelig motspiller. Krypene kan dessuten piffes opp med mange av de ulike tingene (og tangene) du finner i løpet av kampanjen.

Med labben på pelsen kan jeg si at dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang, og det at det er på en håndholdt maskin gjør det bare enda bedre. Det er ett fantastisk plattformspill, enkelt og greit. Med utrolig grafikk, herlig dialog, fantastisk spillkontroll og varierende omgivelser har Ready at Dawn laget en liten perle. I løpet av de timene jeg har spilt har Daxter og jeg spist sammen, brettet klær sammen, vasket kopper sammen, og han har til og med vært med på do. Med andre ord; om du ikke kjøper dette blir du ensom, ulykkelig og må gå på do alene. Kake er godt, minst er best - og Daxter, jeg elsker deg!