Deadpool

Har du aldri sett en figur på scenen eller skjermen snakke direkte til deg? Dele sine tanker med publikummet? Midlertidig glemt sin fiktive rolle? Bryte den fjerde veggen? Hvis svaret er nei, får du en god leksjon fra Deadpool.

Han ligner kanskje på Spider-Man, men det betyr ikke at han også har et stort hjerte. Deadpool er ubekymret, arrogant og politisk ukorrekt. Han var leiesoldat før han fikk sine krefter, og har blitt en ekte antihelt som har fortsatt sitt arbeide - og storsnakkende tulleri - på tegneseriescenen i flere år.

Han er respektløs og liker å høre seg selv snakke. I likhet med sin tegneseriemotpart bryter han konstant den fjerde verden, og snakker direkte til spilleren mens man spiller. Det er ikke mange minuttene som tikker unna før du vet alt om hvilke damer han liker, hva man mener om situasjonen du er i eller hvor dårlig du spiller. Han gir deg til og med råd, om du skulle trenge det.

I løpet av den første gameplay-demonstrasjonen på Gamescom ser vi den spandex-bekledde typen gå rett mot kameraet, puste mot linsen, lene seg tett inntil og si "Er det noen damer der ute?". Han synger (eller skråler) Patsy Clines Crazy i en pause der vi står i heisen, stirrer på bakdelen til damene i førstepersonsperspektiv og roper "Boing, boing" i hoppeslott. Vi hører ham også ytre replikken "skytevåpen dreper ikke folk - det gjør vi", mens han dreier seg langsomt mot kameraet. Det er veldig overdrevent, men tro til figuren vi kjenner.

Alle disse eksemplene understreker High Moons store lidenskap for å tilfredsstille fansen. Daniel Way, figurens nåværende forfatter, står for historien, så det ser ut til at figurens kjente stil vil vedvare. Men hva annet kan man forvente av et Deadpool-spill, om man tar vekk den endeløse pjattingen og bruddet på den fjerde veggen?

Vi snakker om et tredjepersons actionspill i tegneseriestil. Det byr også på plattformer du kan hoppe over, fiender å slå ned og gåter du må løse. Alt henger sammen i en lineær serie av oppdrag og mål.

Deadpool er utvilsomt en allsidig figur hva angår bevegelser. Det spiller ingen rolle om han hopper fra vegg til vegg eller binder sine superraske slag sammen i en kombo - tempoet er av ytterste viktighet. For å unngå at det skal bli et kjedelig beat 'em up får du dessuten rikelig med våpen å krydre actionen med.

Melee-angrep, distanse- og gadget-baserte våpen tar stor plass, men du får også skyte med to gjenstander. Her kan du velge alt fra pistoler til Deadpools velkjente sverd. Utviklerens mål, utover å gi spilleren forskjellige drapsmetoder, er at våpenvalget skal påvirke ens spillestil. Som demoen viser er det stor forskjell på å løpe hodeløst ut i marka med sverd, fremfor å ta dem ut gjennom en skudduell mens du sitter i dekning bak noen søyler.

Det er altfor tidlig å si mer om spillets utsikter. Det er positivt at High Moon viser frem gameplay så tidlig i utviklingsprosessen (faktisk er det nesten uventet), men det er også tydelig at de har en lang vei igjen å gå. Det er helt naturlig at de vil ha humoren på plass først, så de kan vise fansen at spillet ble laget med respekt for kildematerialet. Av den grunn skal man ikke bare se spillet som tull og letthjertet moro - de viser også at blod og vold er en like viktig del av figuren.

Utover snakkebobler og fiender som eksploderer i en sky av blod er det ikke mye tegneseriestil å hente over grafikken. Bevegelsene er alminnelige og delvis latterlige, og vi har fremdeles ikke fått et klart inntrykk av oppdragene og gameplay-mulighetene. La oss håpe at High Moon kan gjøre ære på den kjente Merc-With-a-Mouth og hans lojale fanskare.