Delta Force: Black Hawk Down (2025)

Selv om Ridley Scotts skildring av Battle of Mogadishu aldri når de samme høydene som spesielt Saving Private Ryan, er det en av de beste krigsfilmene som noensinne er laget. Mark Bowdens gripende bok ble omgjort til et kraftfullt manus som ble et sandbrunt tverrsnitt av et av mange blodige slag om Somalia, gjennomsyret av karakter, intensitet, tilstedeværelse og eksplosivitet. Jeg er veldig glad i Black Hawk Down, og jeg husker at jeg likte originalen fra 2003 Delta Force: Black Hawk Down (utviklet av Novalogic). Så å si at forventningene til Chinese Team Jades opphaussede 2025-nyinnspilling har vært høye, ville være en overdrivelse av ganske betydelige proporsjoner.

Denne anmeldelsen handler (som tittelen åpenbart antyder) kun om den lisensbaserte, historiedrevne co-op-delen av det nye Delta Force og inkluderer ikke den Battlefield-inspirerte flerspillerkomponenten som vil bli anmeldt separat. Her spiller vi oss gjennom Ridley Scotts film i rollen som sersjant Matt Eversmann, og Team Jade har flere ganger snakket om hvordan de kjempet for å etterligne og gjenskape alle de beste delene av filmen. Mens flerspillerdelen av det nye Delta Force er basert på en modifisert versjon av Unreal Engine 4 og tilbyr spilleren enorme, store, åpne miljøer, er Black Hawk Down -delen ekstremt klaustrofobisk når det gjelder design og struktur på nivåene, og tar meg og tre venner gjennom det som i utgangspunktet er korridorer, og dermed minner veldig om 15 år gamle Call of Duty -oppdrag.

Team Jade har selv sagt at de er store, store fans av Novalogics original fra 2003, og at de også er store fans av Scotts film. Det er imidlertid relativt vanskelig å se dette når man drar tre venner gjennom disse oppdragene, for det er relativt lite som er gjenkjennelig, eller føles spesielt representativt for hvordan kildematerialet ser ut. Scotts tette, mørke, tunge, alvorlige kamper og naturlige kaos (krig er helvete, og alt det der) har gått tapt her, og dette spillet føles mer som et ganske dumt skytegalleri fra 2001. Det eneste som føles moderne er grafikken, som gjennom Unreal Engine 5 ofte er strålende.

Call of Duty skrev om regelboken for denne typen krigsspill med Modern Warfare (2007), og for å være ærlig har det ikke forandret seg en tøddel siden den gang. Fjorårets spill Black Ops 6 føles like korridoraktig som det gjorde for 15 år siden, og etter min mening er ikke dette noe som andre konkurrerende utviklere bør etterligne. Likevel er det akkurat det Team Jade har gjort, ved å bruke Modern Warfare (2007) som mal og støpe den samme typen arkadekorridorer i samme hjernedøde Michael Bay-ånd som Infinity Ward gjorde for mange år siden. For meg føles dette gammelt, gammeldags, stivt, dumt og ærlig talt veldig dumt. Jeg og mitt firemannslag går i skytteltrafikk mellom ulike deler av den somaliske hovedstaden og skyter fiender som enten er så dumme at de ikke legger merke til at jeg står bak dem med geværet ni centimeter fra bakhodet, eller som ser meg på 400 meters avstand i nattemørket (uten nattsynsbriller) og med sine rustne AK-47-er klarer å treffe 100 % av skuddene sine, selv om jeg beveger meg som en hissig røyskatt mellom skjul og hindringer, og noen ganger til og med til tross for at jeg befinner meg bak en sementvegg.

I tillegg kommer det faktum at spillmekanikken føles rigid og begrenset. Det finnes ikke noe nærkampangrep her, en mangel som etter min mening hører hjemme på 90-tallet og som gjør enkelte fiendemøter direkte bisarre. Våpnene er stort sett ok, men det er en mangel på realisme i hvordan de er portrettert, og den arkadeglansen skinner gjennom og skader følelsen av intensitet og tilstedeværelse. Jeg har også et problem med at du ikke kan spille gjennom disse oppdragene alene, selv ikke med datastyrte allierte. Du må ha tre kompiser med deg, i co-op, ellers starter ikke spillet. For oss tok det fire timer og syv minutter å spille gjennom alle syv kapitlene, og til slutt kan jeg ikke si at det var spesielt underholdende, spennende eller vanskelig. I hvert fall ikke utfordrende på en god måte utover det faktum at noen fiender har haukeøyne...

Nydelig Unreal Engine 5 -grafikk og en kostbar filmlisens redder ikke Delta Force: Black Hawk Down fra å være en av årets største skuffelser så langt.