Destroy All Humans 2 - Reprobed

Jeg har vært stor fan av Destroy All Humans-serien helt siden første gang den debuterte for nesten to tiår siden. Den grove og tåpelige humoren, sammen med den destruktive spillingen med futuristiske våpen og utstyr, sørger for god underholdning, og gjorde det gjennom midten til slutten av 2000-tallet, og har igjen begynt å gjøre det etter lanseringen av remaken av originalen i 2020. Den første remaken beviste at utvikleren Black Forest Games hadde en motor som virkelig kunne gi et veldig pent spill, men det var ikke før denne andre remaken, Destroy All Humans 2 - Reprobed, at jeg ble veldig spent på hva som kan serveres. Og dette er fordi denne gjenskapte oppfølgeren kun er et nåværende generasjonsspill, noe som betyr at den er designet spesielt for PC, PlayStation 5 og Xbox Series. Jeg har vært fordypet i eventyrene til Cryptosporidium-138 de siste par ukene, og selv om det tydeligvis er mye å elske her, er det vanskelig å ikke føle at det er en serie fanget i tid.

Men før jeg går inn på hva jeg mener med det, la oss snakke om det positive og hva som gjør denne remaken så strålende. Det fremste er grafikken og det visuelle. Selv om det er noen klønete ansiktsanimasjoner, er det Black Forest Games har skapt her et utrolig detaljert og pent spill, et av de flotteste jeg har sett i denne nye epoken innen dataspill. Jada, dette er delvis på grunn av det faktum at Destroy All Humans 2 - Reprobed ikke er et åpen verden-spill på samme måte som for eksempel Horizon Forbidden West, snarere er det en serie åpne mininivåer du kan reise til og forårsake kaos i. Men den "forårsaker kaos"-delen er viktig, fordi du kan se at ved å forlate PS4 og Xbox One, har utviklerne virkelig vært i stand til å skru opp for ødeleggelsene i spillet. Det å cruise rundt i romskipet ditt og bruke dødsstrålen til å forbrenne mennesker og flora, og å redusere bygninger til grus, er et hakk over det som var tilgjengelig i den første remaken. Det er en veldig velkommen forbedring som bare forbedrer spillopplevelsen som helhet.

Siden spillet ikke trenger å generere og betjene hvert av de fem nivåene samtidig, tillater de mindre åpen verden-nivåene Reprobed å virkelig få hvert sted til å føles levende, med travle folkemengder, masse trafikk og tonnevis av soldater, KGB-agenter, politi og andre fraksjoner som ønsker å stoppe deg. Det spiller ingen rolle om du er i USA i nærheten av Golden Gate Bridge, eller reiser rundt i det historiske bybildet i London, eller til og med kjemper mot Kaiju i Japan, hvert sted føles ulastelig designet og fullpakket med karisma og detaljer - i det minste på et overflatenivå, skal sies.

Og jeg sier dette fordi det er her problemene mine med Reprobed begynner å tre i kraft. Mens forutsetningen for å lage remakes er å bevare integriteten til originalen, kommer kildematerialet til denne remaken fra 2006, noe som betyr at det har mye utdatert spillmekanikk og systemer. Det være seg verden som er fylt med kjedelige samleobjekter, eller oppdragene som er grunnleggende og repeterende, til det punktet hvor de fleste oppdrag bare ber deg om å eskortere en person mens du zapper og forbrenner mennesker. Misforstå meg rett, dette er ganske underholdende, men å gå fra moderne titler til et spill som dette (som er maskert i en visuell estetikk som kan få en til å tro det er helt nytt) er en veldig skurrende situasjon, en der det faktisk blir litt slitsomt etter hvert som historien skrider frem, siden ingen av spillelementene overrasker lenger.

Men ved å holde det så tett til originalen får du også et spill som er like ufiltrert som det var på midten av 2000-tallet. Crypto som karakter er like rå som alltid, og tonen i spillet er veldig lik, med humor, vitser og ordspill som garantert ville blitt sosialt kansellert i en helt ny tittel i disse dager.

Det skal også sies at jeg har møtt på noen problemer i løpet av min tid med spillet. Noen var ubetydelige, for eksempel trafikk med merkelige opphopninger eller til og med rare lydfeil som gjorde det umulig å høre Crypto snakke når han styrte sin flygende tallerken. Andre ganger ble feilene mer alvorlige, inkludert flere krasj, men den verste var i den siste bosskampen i spillet, der jeg plutselig var ute av stand til å fjerne anti-Furonity-rustningen og derfor ikke kunne skade motstanderen på noen som helst måte. Det var... frustrerende, for å si det mildt.

Alt i alt sitter jeg igjen med en litt blandet følelse. På den ene siden elsker jeg hvor enkelt og dumt opplegget er, der du kan fokusere innsatsen på å rive verden i stykker og terrorisere menneskene som bor i den. På den annen side er det vanskelig å se forbi spillsystemene i kjernen, som til tider føles umåtelig datert, til et punkt hvor det kan bli kjedelig å spille. Og feilene hjelper helt klart ikke, men Black Forest Games vil uten tvil rette på disse. Destroy All Humans 2 - Reprobed er i bunn og grunn gøy, men bortsett fra det og det at det ser pent ut, er det ikke mye annet her.