Det Gylne Kompasset

Det meste lå til rette for at vi kunne fått en ny moderne filmserie av samme kaliber som Harry Potter, kanskje til og med en Ringenes Herre for den yngste generasjonen. Fundamentet i form av Philip Pullmans prisbelønte romanserie er et fantastisk utgangspunkt. Supplert med Nicole Kidman, Daniel Craig og regissør Chris Weitz var naturlig nok forventingene skyhøye. Problemet blir da at fallet er så mye hardere, og det er vanskelig å skjule skuffelsen. Det Gylne Kompasset snubler i sine egne regler og premmiser, det som skulle bli en silkemyk og elegant inngang til populærkulturen ender med en skikkelig krasjlanding.

Vi kan starte med en rask innføring i Pullmanns magisk univers, vi befinner oss i en verden som er mye mer spektakulær enn den vi er vant med. Et sentralt punkt er det at menneskets sjel lever utenfor kroppen i form av en dyreskikkelse. Denne daimonen, som det så fint heter, gjenspeiler din sjel. Hvis du er stor og sterk vil du ha en bjørn som følgesvenn, skulle du på den andre siden være dvask og lat ender du kanskje opp med et dovendyr.

Det Gylne Kompasset som på mange måter en innledning til eventyrserien kretser rundt den unge skoleeleven Lyra. Hun går fra å leve et monotont liv på kostskolen til å måtte gi seg i kast med onde hekser og panserkledde isbjørner. Dette er filmens to sterkeste kort, debutanten Dakota Blue Richards og den stilistiske delen av Det Gylne Kompasset. Bildene er herlige, alt fra kampscener til stemningsfulle dialoger blir akkompagnert estetisk vakre omgivelser. Spesielt spennende er det når hele sirkuset tar seg en svingom i Norge og på Svalbard.

Filmens stjerner i form av Daniel Craig og Nicole Kidman forsvinner litt i preferien ettersom de ikke helt kommer til sin rett. Tøffe Craig har rollen som Lord Asriel, som foruten å være Lyras onkel også er en bedrevitende oppdagelsesmann. Kidman som representerer det ukjente og onde fremstår som både kald og kynisk, men ikke på den gode måten. Det er altså mye å sette fingeren på i Det Gylne Kompasset, det virker som Chris Weitz og resten av produksjonsteamet har hatt for mye materiale som må formidles og i utsilingsprosessen kuttet de et par viktige mellomscener. Greit nok at den første filmen skal gi en innføring i hva og hvem vi skal følge, men det blir for oppsummerende og lite sjarmerende.