Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Devil May Cry HD Collection

Devil May Cry HD Collection

Richard har fått djevelen til å gråte igjen, og det var nesten like fornøyelig denne gangen. Karakteren er satt...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Av en eller annen grunn er det for tiden veldig poppis å gi ut gammel moro på nye konsoller. Capcom har ingen intensjon om å være dårligere enn resten, og gir nå ut Devil May Cry HD Collection som rett og slett er samtlige PS2-spill i franchisen, samlet på en smekker blåstråle-disk - oppskalert til å passe de kravstore og høyoppløslige TV-apparatene våre. Økningen av antall piksler ser ut til å ha gått smertefritt, og innføringen av trophies er naturligvis en velkommen endring. Selv om ikke alle uregelmessighetene er rettet på så er det fortsatt knakende bra samling.

Devil May Cry HD Collection
Åttebeinte krabater blir ikke interessante før de er ti meter lange og fylt med lava.

For de av dere som ikke har hatt æren av å møte denne spillserien tidligere, så kan jeg fortelle at Devil May Cry er det gotiske småtrollet som Resident Evil og God of War ville fått. Storyen er uten tvil like diffus som sine foreldre og inneholder en rekke enorme demoniske bosser som du må kjempe deg gjennom. Spillene er strukturert opp i oppdrag med konkrete mål som avsluttes med en grundig vurdering av ditt tidsforbruk og din stilighet underveis. Er du rask og kul belønnes du med en karakter og en mengde røde steiner som fungerer som valuta for å oppgradere skytevåpen, sverd og Dante, hovedpersonen selv. Han nedstammer fra demonen Sparda som for over 2000 år siden beskyttet menneskeheten mot en annen demon, Mundus. Dante trekker et par fordeler av å være halvt demon. Blant annet tåler han svært mye juling, han er mesterlig med sverd og krydrer gjerne det hele med sine to favorittpistoler som han aldri trenger å lade. For å toppe det hele kan han i kortere perioder kjempe i sin vesentlig sterkere demoniske form, noe som kan være nok til å tippe en svært ufordelaktig kamp til din favør.

Devil May Cry HD Collection
Her ser vi Dante på en historisk lite gjennomtenkt ring-pigg.
Dette er en annonse:

La oss nå ta en kjapp titt på hver av disse spillene på dette optiske mediet.

Devil May Cry kom ut allerede i 2001, men fungerer fortsatt overraskende bra selv i dag. Sett bort i fra en flakkende story rundt en lekker dame som stikker Dante gjennom brystet med et sverd for å få oppmerksomheten hans, samt demoner som skal ta over verden med mindre noen setter en stopper for det, så er spillet godt presentert. Kampsystemet fungerer selv den dag i dag og det kan være så enkelt eller avansert som du selv ønsker. Teksturene kunne vært vasket litt opp i og animasjonene er fortsatt like stivbeinte som de var i gamle dager. Dessuten ser det ut som om man uheldigvis har introdusert problemer med å laste noen elementer i grafikken raskt nok etter mellomsekvensene, noe om kan sette en demper på innlevelsen. Lydeffektene er heller ikke spesielt imponerende, men heldigvis er det den spenstige og interessante musikken som gjør mesteparten av lydsiden her. Jeg legger også merke til at menyer og mellomsekvenser fortsatt er i det fullstendig utdaterte 4:3-formatet, noe Capcom kunne tatt seg tid til å fikse litt på. Heldigvis er resten av spillet i skikkelig bredskjerm-format, og stort sett en fryd å spille.

Devil May Cry HD Collection
Dante narrer narren til å sjekke om det er flere kuler igjen i pistolen som aldri går tom for ammunisjon.

Devil May Cry 2 var unektelig et stort steg tilbake for serien når spillet dukket opp i 2003 og fakta har nok ikke endret seg siden da. Dette er fortsatt det svakeste spillet i serien på nesten alle punkter. Storyen er om mulig enda mer abstrakt og diffus: Arius er en forretningsmann som nevnes av en gammel dame, ikke fordi han bor i toppen av en mørk skyskraper, men fordi han besitter demoniske krefter som kan ødelegge verden slik vi kjenner den idag. Igjen er ikke teksturene akkurat hva jeg vil kalle bra og man har valgt en blind kameramann denne gangen også. Ofte foregår kampene i stor grad utenfor skjermbildet - noe som gjør det litt vanskelig å unngå fiendenes angrep. Dette gjør ikke så mye, da spillet i stor grad leier deg gjennom hele opplevelsen, og gjerne løfter deg opp når du faller. Det er sjeldent du møter på noen utfordringer som ikke er i form av en fantastisk enorm boss eller to. Men spillet er mer actionfylt en forgjengeren og skulle man ikke bli lei av å runde spillet med Dante, så kan man ta en runde med Lucia også - selv om du ikke bør forvente de helt store variasjonene.

Dette er en annonse:
Devil May Cry HD Collection
Det er sånn du skal vifte med stjerneskuddene!

Devil May Cry 3, som ble sluppet i 2005, er uten tvil denne samlingens diamant. Her blir fansen vist hvor mye selvironi spillserien faktisk besitter og de strekker strikken lengre enn langt for å bevise det. Scenene blir fantastisk absurde og herlig avvekslende fra Dantes vante stil. Jeg innrømmer gjerne at det går en god stund mellom hver gang jeg koser meg med såpass vanvittige scener som det Dante byr på i denne siste runden. Grafikk, animasjon, teksturer, lyd, stemmeskuespill, musikk - alt har mottatt en velkommen oppgradering og det hele føles utrolig bra ut i forhold til de to tidligere spillene. Den blinde kameramannen har blitt sparket og erstattet med en som bare er litt treg og svaksynt - noe som gjør kampene en del mer oversiktlige. De blir dog på ingen måte enklere, da man tydligvis ønsket å ta igjen vanskelighetsgraden som manglet i forgjengeren. Dette spillet rundjulte meg gjentatte ganger allerede i de første nivåene av spillet, men uten at jeg følte at det var urettferdig. Jeg skjønte raskt at det var min egen feil og at jeg måtte bli bedre på å finne svakhetene til demonene som angriper i hopetall før de gjør kål på meg. Her er det uten tvil moro å legge ned mange timer for å hindre at broren din, Vergil, skaper unødig mye trøbbel for menneskeheten.

Devil May Cry HD Collection
Dette er en av de mest vriene bossene i spillet: En torturert vogn fra NSB!

Jeg er alltid skeptisk til slike samlepakker som skal by på den samme spillopplevelsen man hadde tidligere, men i høyere oppløsning enn før. Det er lett å ta snarveier og selge et (eller flere) spill som egentlig ikke har noe i dagens spillhylle å gjøre. Gameplayet er ofte svært utdatert og det er ingen garanti for at unge gamere kommer til å like de gamle spillene. Capcom kunne sikkert vært litt mer pertentlige og fikset mange av 4:3-skjermene som river en ut av innlevelsen i spillet. De kunne også ordnet på noen av teksturene som ser direkte grusomme ut. Lyden hadde hatt nytte av å bli fikset på og gjort «HD-klar». Det kan bli litt irriterende å høre den ene fotskrittlyden som finnes i spillet tjuetusen ganger i løpet av en time.

Devil May Cry HD Collection viser at man kan spille gamle spill uten å miste respekten for dem. Tiden har ikke påvirket opplevelsen spesielt mye, og når sant skal sies legger man merke til hvor lite gameplayet har utviklet seg de siste ti årene. Devil May Cry HD Collection underholder fortsatt slik stilfulle spill kan og bør.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Masse bosser, interessante demonmotstandere, tre hele spill med moro.
-
Lav kvalitet på enkelte teksturer, i utgangspunktet lite nytt under solen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Devil May Cry HD CollectionScore

Devil May Cry HD Collection

ANMELDELSE. Skrevet av Ayub Dizaei

Dante er tilbake, men er han like tøff og modig som han var for 15 år siden? La oss se om han fremdeles er tenåringenes drømmehelt, eller om hans tid er omme.

2
Devil May Cry HD CollectionScore

Devil May Cry HD Collection

ANMELDELSE. Skrevet av Richard Imenes

Richard har fått djevelen til å gråte igjen, og det var nesten like fornøyelig denne gangen. Karakteren er satt...



Loading next content