Dirt 5

Åtte år etter at Dirt Showdown ble utgitt er Codemasters tilbake med et nytt spill i sin arkade-serie, og heldigvis både ser og føles det bedre enn forgjengeren, men har de klart å ta med følelsen fra Dirt Rally-serien? Det er mer usikkert.

Selv om vi i 2017 fikk servert Dirt 4 klemt i mellom Dirt Rally og Dirt Rally 2.0, må det spillet kunne karakteriseres mer som Dirt Rally 1.5 ettersom det også hadde fokus på å være en rallysimulator fremfor det å ha det gøy på andre måter med bil slik Dirt-serien har vært kjent for. Med Dirt 5 tar Codemasters serien tilbake til glansdagene hvor drifting og offroad-kjøring sitter i førersetet, men selv om spillet er bedre enn forgjengeren Showdown må det sies å være en skuffelse for de av oss som storkoste oss med Dirt 3.

Umiddelbart har jeg det utrolig gøy med Dirt 5. Jeg går rett inn i Gymkhana-modusen hvor det gjelder å drifte seg til poeng fremfor å kjøre fort rundt en bane. Dette er noe jeg har savnet i bilspill de senere årene så forventningene har vært store i påvente av den seneste utgivelsen fra Codemasters. Å drifte nære objekter, gjøre smultringer og knuse isoporblokker er noe som gir meg en glede med bilspill som gjør at jeg kan sette meg tilbake og bare nyte spillet fremfor å måtte sitte klistret til skjermen og følge noter til de minste detaljer, for så å ende opp i skogen...

Går jeg over til karrieremodusen blir dessverre opplevelsen satt tilbake en god del. Codemasters har skrytt veldig i oppbyggingen til spillet over alle de forskjellige modusene som er tilgjengelig i spillet, men sannheten ligger mer i det at det er forskjellige typer biler under mye av de samme forholdene. Ja, banene i Stampede har litt større høydeforskjeller enn X-cross har, men det hele består av å kjøre runder rundt på bane mot likesinnede biler, og det er heller ikke så farlig om du krasjer inn i motstanderen da det ikke er noen som helst straff for dette. Det sistnevnte er for så vidt greit for min del i et arkadebilspill som serien er, men jeg skulle gjerne sett at bilene i det minste tok litt skade om jeg kjører rett i en murvegg, og speedometeret viser 200km/t. Enkelte løp består også av løp fra A til B fremfor å kjøre runder, men også her er det stort sett forskjeller i biltyper fremfor forhold. Fordelen med karrieremodusen er at du, etter å ha prøvd hver av disiplinene, kan velge å fokusere på et utvalg av disipliner fremfor å måtte kjøre alle de forskjellige. For min del velger jeg Gymkhana hver gang muligheten er der.

Inntreden av Troy Baker (The Crew, Uncharted, The Last of Us Part II med mere) og Nolan North (Uncharted, Avengers med mere) som kommentatorer i spillets podcast har vært en stor snakkis før utgivelse av spillet, men sjeldent har jeg vært så skuffet over noe jeg har gledet meg så mye til i et spill før. De prøver å komme med humoristiske kommentarer så å si hele tiden, men det mislykkes i 95% av tilfellene. Det er mulig jeg har en sær type humor, men det hele blir altfor kunstig for mitt like, og selv om jeg trakk på smilebåndet ved et par av kommentarene ble jeg mer og mer irritert på hva de hadde å si utover i karrieren.

Noe som kan redde mye av innholdet i spillet er Playgrounds. Dette er spillets kreative senter hvor brukere over hele verden kan lage eget innhold å dele med andre. Det blir svært spennende å se hva de mest dedikerte finner på å lage av baner så fort de får fingrene i spillet. Potensialet er stort, og det kan skape en masse nytt innhold til spillet uten at Codemasters trenger å løfte en finger.

Utseende og lydmessig er Dirt 5 en stor skuffelse. Hvor Dirt Rally-serien har levert ekstremt godt på både grafikk og lyd fra bilene har teamet bak Dirt 5 tydeligvis sovet i timen. Bilene kan se kjempetøffe ut om du velger å bruke tid på å designe de selv, men originalt ser de heller kjedelig ut og detaljene er heller ikke det helt store å skryte av. Lyden når jeg kjører gjennom grusen høres også kunstig ut i forhold til hva vi hører i andre bilspill, og det samme må kunne sies om motorlydene.

Etter utgivelser som Dirt Rally, Dirt 4 og Dirt Rally 2.0 hadde jeg store forventninger til hvordan bilen skulle oppføre seg på banene i denne utgaven. Endelig skulle vi få et arkadebilspill med realistisk kjøreopplevelse. Dessverre må jeg meddele at kjørefølelsen ikke kan sammenlignes i det hele tatt, og kjøringen føles mer som et spill fra Need For Speed-serien fremfor Dirt Rally. Om det er for å gjøre spillet mer tilgjengelig for mannen i gata eller om de rett og slett bestemte seg for å bruke ressurser andre steder er jeg usikker på, men for en mer erfaren bilspill-fanatiker er det skuffende.

Tidligere har karrieremodusen vært det som har tiltrukket meg til Dirt-serien ettersom bilspill generelt er en dårlig opplevelse mot tilfeldige spillere på nett, med unntak av Wreckfest. I Dirt 5 er det derimot flerspillerdelen som virker mest tiltrekkende. Med både ordinære løp og tre nye party-moduser som består av et par versjoner av «sisten», og en form for «capture the flag» med biler tror jeg dette kan bli svært populært når flere får kommet seg ut i sine virtuelle biler. I anmelderperioden var det nemlig svært vanskelig å finne motstandere, men de gangene det lot seg gjøre hadde vi det ganske så moro.

Noe annet jeg ikke fikk testet ut i disse Covid-19-tider var splitscreen-spilling, men dette er tilgjengelig både for enkeltløp, og ikke minst i karrieremodusen. Hvordan sistnevnte fungerer kan jeg ikke gi et altfor godt svar på dessverre, men det hørtes spennende ut i det minste.

Rent teknisk sett vil spillet la seg spille mot andre på tvers av konsollgenerasjoner. Du kan med andre ord spille mot spillere på PlayStation 5 dersom du har PlayStation 4, og vice versa. Dessverre gjelder ikke dette på tvers av plattformer, så PlayStation, Xbox og PC-brukere er fortsatt begrenset til å spille mot hverandre internt.

Nå har du sikkert lest denne anmeldelsen og tror jeg mener at dette er det dårligste bilspillet på lange tider, men det er slettes ikke så ille. Mye av grunnen til hvordan jeg har skrevet denne anmeldelsen er forventningene jeg hadde da jeg i mai fikk vite at Dirt 5 skulle bli en realitet, og med markedsføringen som er gjort opp mot spillets lansering. I tillegg til dette er potensialet for et slikt spill laget av Codemasters, de siste årenes konge av kjørefysikk i bilspill, såpass enormt at det blir skuffende når det ikke leverer helt der oppe.

Dette betyr derimot ikke at Dirt 5 er et dårlig spill som sagt. Her er det mange timer med moro for alle og enhver, og også karrieredelen kan nytes dersom du kommer deg gjennom det første «laget» med kjedelig utfordringer som man så ofte må gjennom i slike spill. Det ser ikke best ut ei heller høres det best ut, men Dirt 5 er avhengighetsskapende og garantert mye moro. Jeg fikk kun prøvd PC-versjonen i denne omgang, men jeg må jo si jeg er spent på hvordan spillet vil fremstå på neste generasjons konsoller som Codemasters har fokusert massivt på.

En liten ting som er verdt å nevne helt til slutt er at støtten for ratt og pedaler er minimal med spillet, og ved utgivelse er faktisk ingen rattsystem støttet på Xbox, men Codemasters har lovet at dette skal bli tilgjengelig i slutten av måneden. Det har bare tatt litt lengre tid da de også har måttet ta de nye konsollene med i betraktningen. Med det sagt så kjøres Dirt 5 knallbra med kontroller i hendene også.