Divine Divinity

Jeg hadde allerede smugtittet på dette spillet i butikkene og lurt på om dette var ett RPG -spill for meg innhugga rollespillnerd som jeg er, så da jeg mottok dette for å anmelde ,ble jeg positivt overasket .Har lenge hatt en might and magic-feber og jeg hadde ett lite håp om å finne ett spill som kunne overta denne feberen Larian Studios har med Divine Divinety bygget opp ett meget gjennomført univers helt i tråd med den tradisjonelle fantasy og RPG-genren.

Magi, stål og kløkt
Du befinner deg i Rivellon en verden der mennesker, alver, firfisle-menn og dverger lever side om side. Men idyllen trues og under overflaten vibrerer onde krefter av korrupsjon og svart magi. Her eksisterer de mektige "Generals of the damed", dødlige farlige riddere som ledes av den onde "Lord of Chaos."Du er selfølgelig den utvalgte, som skal bekjempe ondskapen og gjøre de gale ting rett, men før du kan begi deg ut i direkte kamp mot det onde, trenger du erfaring. Først når du har blitt oppdaget og blitt velsignet til "Divine Savior" kan den virkelige kampen begynne. Etter en glitrene filmsnutt i åpningen er det på tide å velge karakteren du skal spille med. Du kan velge mellom wizard, warrior og survivor. Hver kategori er representert med både hannkjønn og hunkjønn. Klikker du på karakterene vil hver av dem tre frem, presentere seg og fortelle om sin styrke og hvorfor du skal velge nettopp dem.

Menyen og selve spillets gang er lett å sette seg inn i og du trenger ikke bruke altfor mye tid på å lese deg til hvordan ting fungerer, man skjønner det så og si med en gang. Det eneste som kan virke mer tungvint i forhold til andre spill er handlesystemet. Her må du selv kunne regne ut den fullstendige pris av varene du kjøper eller selger. Spillet inneholder ca 200 spilletimer og du vil slakte eller bli slaktet av monstre som: Sorte riddere, sorte zombier, orcer, djevler, drager og vandrende skjeletter. Spillets grafikk er i 2D. For å beskrive grafikken best mulig dukker ord som smooth, behagelig og pent opp i mitt hode, for bildene er virkelig behagelige og detaljerte, men for de som har kastet seg over de nyeste 3D spillene og forgapt seg i hva dette kan gjøre med bildet og omgivelsene, vil nok få en liten følelse av at her "mangler det noe". Men til å være 2D-grafikk er det hele utrolig vellaget. Stemningen i DD løftes av musikken og gir det den rette atmosfære, mystikk og fantasi. Både musikk og grafikk gir sterke diablo II vibber med en sleiv av balders gate.

Ikke helt vanlig...
Divine Divinety er mye mer enn en hack and slash variant av RPG genren, det er fullt av underfundige og til dels morsomme, nesten ironiske quests og puzzles. Du kan løse alt fra oppgaver gjort i en svisj, til mer kompliserte oppdrag, der i hvertfall jeg satt og freste, sterkt fristet til å gå løs på inventaret, for så å likevel å fortsette. Det hele dreier seg om oppgaver som å ta oppvasken for en kokk, hente planter for og løse mordmysterier og rane ett tog.

Combaten er veldig variert, alt fra å hakke ned fienden i ett slag til å ta i bruk mer hit and run metoder. Variasjonene er store og har du for eksempel noen gang ønsket deg en zombie-bodyguard : Her er spillet. Bare en liten irriterende detalj er når du faller i et slag kan du i timesvis sitte å studere fiendens aktiviteter, eller skjelletter, orcer og djevler som nonchalant rusler over liket ditt. Det er rett og slett ingen "game over" sekvens.

Alt i omgivelsene kan benyttes underveis, du kan flytte på gjenstander, bruke hageredskaper til våpen, blande potions eller råtten mat til gift. Men det vil ta tid å finne ut av spillet, selv for garvede RPG -spillere. Du skal heller ikke bare øke i ferdigheter, du har ett rykte å ivareta og opparbeide. Det starter på null og bedres i takt med løste quests, men tyveri, frekk kjeft og heller laber oppførsel fører til minuspoeng. Lokalbefolkningen vil opptre helt i tråd med hva rykte ditt tilsier, og er det svært dårlig kan de finne på å sette opp prisene på nødvendige varer eller de kan rett og slett forsøke å ta deg av dage dersom de finner deg irriterende nok.

Ikke bare rosenrødt
Dessverre er det noen bugs ute og går her, noe som trekker helhetsintrykket litt ned. Her kan det i perioder hakke eller gå saktere, tidvis mistet jeg fullstendig kontroll over karateren min, noe som er veldig frustrerende og kan føre til kraftige raserianfall. Kuer, griser og sauer kan spasere gjennom deg som om du var laget av luft og noen av monstrene eller menneskene løser seg bare opp i det store intet for så å matrealisere seg igjen rett foran deg. Men i det store hele oppførte spillet seg særdeles pent, og bugget bare litt innimellom.

Divine Divinity er ett veldig godt og underholdene spill fylt av fantastiske muligheter, men noe fullstendig nytt innen RPG kan det neppe defineres som, i hvert fall ikke for de mest erfarne rollespill kandidater. Til det er DD altfor tradisjonelt og de-ja vu opplevelsene vil være mange. men for spillere som ønsker en start innen genren eller for de som ønsker å dvele litt over stemningen fra balders gate eller diablo, har mye å hente her. Selv om dd kanskje ikke vil ende på noens ti på topp liste kan jeg garantere: Flere søvnløse netter med påfølgende blå ringer under øynene og tidvis en magnetisk dragning mot skjermen. Jeg fikk altså en lettere feber...