Do Not Feed the Monkeys 2099

Jeg kan ikke si at jeg forventet meg noe særlig av å spille Do Not Feed the Monkeys 2099, for i mitt tilfelle (inntil nå) hadde jeg ikke prøvd verken den første utgaven eller demoen av denne oppfølgeren som vi forhåndsviste under fjorårets Steam Next Fest. Det første spillet ble godt mottatt i redaksjonen vår på grunn av det spennende premisset og spillbarheten. Siden den gang har vi i Gamereactor fulgt nøye med på hvert eneste trinn i utviklingen av oppfølgeren, helt til vi nå har kommet til dette punktet der apen som skriver denne teksten, må begynne å observere andre "fanger".

Do Not Feed the Monkeys 2099 I dette spillet dykker du ned i verdenen til Primate Observation Club, et hemmelig selskap som ved en skjebnens ironi har gitt deg et medlemskap du har arvet fra din avdøde onkel. Som medlem er det din plikt å observere og undersøke (aldri samhandle med - det er strengt forbudt) en lang rekke personer, som du spionerer på ved hjelp av skjulte kameraer plassert i hjemmene eller på arbeidsplassene deres. Oppdraget ditt er å nøye dokumentere bestemte øyeblikk i livene deres og avdekke deres "autentiske selv" innenfor rammen av deres personlige "bur" - begrepet vi bruker for å beskrive hver skjerm som styres fra datamaskinene våre. Forbered deg på å tilbringe utallige timer foran skjermen og dykke ned i dypet av deres tilværelse.

Frem til dette punktet er tittelen den samme som i originalen. Men så setter sulten og trettheten inn, og en gruppe skarpt kledde personer begynner å banke på døren din og krever betaling for en ukentlig gjeld. Ja, nå får forvaltningen av ressurser, inkludert din egen tid, helse og økonomi, en mye viktigere rolle. Du må finne en balanse mellom de daglige observasjonsoppgavene, opprettholde et balansert kosthold, etablere en god søvnsyklus og ta småjobber for å opprettholde økonomien. Behovsbalansen begynner raskt å avta. Plutselig må du også passe på deg selv når du overvåker apene, og dette ekstra ansvaret kan være ganske stressende, særlig i de første forsøkene.

Jeg har sagt "forsøk", for selv om det finnes en enkel modus som gjør det lettere å håndtere ressursene, er det fortsatt en mulighet for å mislykkes med oppdraget. Nøkkelen er å leve seg helt inn i overvåkingsopplevelsen, bruke alle sansene og fokusere intenst på skjermen. I noen bur må du avdekke skjulte detaljer rett foran deg, mens du i andre bur må delta i lange samtaler eller lytte til forsøkspersonenes introspektive samtaler. I noen tilfeller må du utføre etterforskningsarbeid ved å sette sammen ny informasjon med begreper du hører i burene. Det vil være hele dager hvor det ikke skjer noe av betydning, og andre ganger kan du gå glipp av en viktig hendelse fordi aktiviteten i et bestemt bur bare varer noen få sekunder. Det kan være frustrerende å gå glipp av slike øyeblikk, men det er en bevisst del av spillets designsyklus siden det er umulig å overvåke alle samtidig.

For å gjøre det hele enda verre, øker antallet bur å overvåke og progresjonen hver femte dag, og det krever penger. Hvis du ikke når det angitte burmålet, blir du utvist fra Club, og spillet er over. Du har imidlertid "flaksen" på din side, for selv i fremtiden er det tilgjengelige drittjobber som gir deg muligheten til å tjene ekstra penger. I tillegg er det bonuser for å fullføre Club's "Observation Studies".

Den virkelige magien i DNFTM 2099 ligger imidlertid utvilsomt i de intrikate historiene som omgir hver primat, og de utallige retningene hver gjennomspilling kan ta, noe som sikrer at ingen opplevelser er like. Spillet byr på flere sluttvarianter som kan låses opp, og har en satirisk tone som effektivt belyser ulike aspekter ved dagens samfunn. Har du noen gang lurt på hvordan det er for en innleid revolusjonær streamer å ta knekken på sjefene sine? Forbered deg på å møte dedikerte ølbryggere, arbeidsnarkomane øgler, tomme blikk i det tomme rom og fremmede psykologer med identitetskriser. Og det er bare toppen av isfjellet. Som om ikke det var nok, introduserer DNFTM 2099 et nytt verktøy kalt Omni-Pal, som forsterker mulighetene for dialog og avdekker nye spor i hvert bur.

En potensiell ulempe er at oppfølgeren ligger tett opp til originalspillet, både når det gjelder spillsystemene og de første timene, der du kanskje ikke helt skjønner hva du skal gjøre eller den mest optimale måten å gjøre det på. Selv om læringsopplevelsen utvilsomt er en del av spillets sjarm, kan det være nok til at nybegynnere blir så frustrerte at de får lyst til å avslutte spillet.

De siste dagene har jeg vært helt hekta på Do Not Feed the Monkeys 2099, og jeg tror noe av grunnen er at vi alle, i likhet med spillets hovedperson, tilbringer mesteparten av dagen klistret til en skjerm og jobber på avstand. Denne meta-lignende opplevelsen har virkelig hjulpet meg til å dykke inn i spillet og få kontakt med apene (jeg vet, jeg vet, jeg burde ikke, men...), men det er også fordi spillet er så utrolig godt balansert, oppslukende og fullt av muligheter at det er umulig å ikke bli klistret til skjermen. Det er en ny suksess for de spanske utviklerne, en oppfølger som beriker og utvider originalen på akkurat de riktige måtene, noe som gjør det vel verdt å prøve.