Doom 3

På nåværende tidspunkt har du sikkert allerede blitt beskutt av reklamekanonenes treffsikre løfter om det ultimate FPS¹et. I månedsvis er millioner av gamere verden over blitt fôret med akkurat nok info til å holde seg over sultegrensen, og nå er det endelig her, festmåltidet. Men nøyaktig hva var det egentlig vi ventet på? Var det det ultimate FPS¹et, som kombinerer alle de beste aspektene av genren, eller var det den lovede remaken av Doom-serien, som alltid har bestått av utviklerens primære, enkle gameplay. Alle vil allikevel målbindes av den nærmest perfekte grafikken. I spillet er man en ikke navngitt soldat som er blitt overført til Mars, hvor flere og flere uforklarlige hendelser utspiller seg. Plutselig bryter helvete løs, bokstavelig talt, og det er nå opp til spilleren å finne ut hva som gikk galt og ikke minst overleve i dødens korridorer.

Kjennere av serien vet godt at bakgrunnshistorien aldri har vært seriens største styrke, men med det nye spillet er det lagt ned mye mer arbeid i å utvikle den enn tidligere. I mange av Doom 3’s forlatte lokaler finner man både video- og lydopptak fra de tidligere arbeidere, som gradvis setter sammen historien. Dette krever også at spilleren tar seg tid til å høre og se opptakene, og siden de varierer mye i relevans, kan dette noen ganger virke som en byrde i stedet for en spennende historie om hva som faktisk gikk galt.

Selv om bakgrunnshistorien noen ganger blir nødt til å sloss for spillerens oppmerksomhet, oser Doom 3 fortsatt av stemning. Dette skyldes primært to av spillets mest åpenlyse og gjennomførte aspekter. Grafikken er ganske enkelt utrolig og lever så absolutt opp til all hypen rundt den. Lyseffekter kaster perfekte skygger og lyser opp omgivelsene på en skremmende, realistisk måte og det er bare toppen av isfjellet. Vanvittig flotte overflater får spillets monstre til å virke ubehagelig virkelige, mens den uhyre høye detaljgraden får alle andre spill til å virke gammeldagse og primitive. Likeledes er størsteparten av lyden også helt perfekt, og alt fra skrik om hjelp til de minste hint om potensiell fare er nydelig og troverdig laget. Den utrolige grafikken og lyden er allikevel ikke nok til å innkassere Doom 3 premien som genrens absolutt beste spill, hvilket til dels skyldes egne beslutninger fra utviklerens side, men også generelle mangler i spillet som burde vært unngått.

Først og fremst er Doom 3 et nytt Doom-spill på både godt og vondt. Dette betyr at gameplayet fortsatt er basert på de grunnprinsippene, som siden er blitt vraket tilfordel for utvikling og forbedring av andre utviklere. Selv den ekstremt flotte grafikken kan ikke skjule at størsteparten av spillets gameplay består av å komme seg fra A til B, mens man plukker opp nye våpen og nøkkelkort. Det blir sjelden vanskeligere enn at nøkkelkort B skal brukes til dør B og dette blir ganske kjedelig i lengden. I tillegg vil bakgrunnshistorien fort begynne å virke tåpelig, siden den ganske enkelt ikke er sammenhengende. Spillets vanskelighetsgrad lar spilleren nedlegge hundrevis av monstre med letthet, mens man konstant blir fortalt hvordan monstrene har utryddet hundrevis av forskere og soldater uten å møte noen egentlig motstand. Bedre blir det ikke av at man i enkelte av spillets deler blir akkompanjert av små roboter, som også dreper horder av monstre, helt uten problemer. Hvor var disse da resten av basen ble utryddet, og hvorfor kunne ingen av de andre på basen forsvare seg? Sist men ikke minst virker kombinasjonen av virkelig tamme våpen, sammen med monstrenes måte å forsvinne på, virkelig dårlig og fjerner ofte litt av gleden ved å vinne en heftig monsterkamp. Våpnene mangler ganske enkelt den slagkraften og lyden som skal til, og monstrenes måte å forsvinne i en røyksky gjør det ikke bedre.

Doom 3 er allikevel et bra spill og mye mer enn den grafikdemoen som mange allerede har har stemplet det som. At gameplayet ikke er like komplekst som genren ofte krever i dag, opplevest stort sett mest som en overraskende befrielse gjennom spillet, og grafikkens tiltrekningskraft kan ganske enkelt ikke benektes.

Det er tvilsomt at Doom 3 vil oppnå samme popularitet som de to foregående spillene, men ikke desto mindre har id Software nesten levert de lovet, da de i sin tid annonserte spillet. Noen milepæl for genren er det allikevel ikke på andre punkter enn grafikken, men et utrolig bra spill er det, og da kan man allerede nå begynne å fantasere om hva Raven Software vil by på i fremtiden, med Quake 4 basert på Doom 3 grafikkmotoren.