Å prøve å liste opp alle Dragon Ball -titlene som har kommet og gått opp gjennom årene er ganske umulig, for med røtter som strekker seg helt tilbake til 80-tallet, er det ingen tvil om at serien har vært en hit for de som har ønsket å kontrollere Goku & company. Nå er det på tide med en ny del, med eventyret Dragon Ball: Sparking! Zero, og det er nok en gang rikelig med episke kamper og fantastisk fanservice å få.
Jeg må imidlertid starte med å innrømme at jeg ikke er den største av Dragon Ball fans. For mens det finnes de som har sett og opplevd alt fra den aktuelle serien, har min historie med serien hovedsakelig vært preget av lesing av mangaen. Så jeg kjenner ikke hver minste detalj om seriens intrikate struktur, men jeg har mest en nostalgisk kjærlighet og respekt for håndverket som har blitt lagt ned opp gjennom årene. Denne anmeldelsen er derfor kanskje ikke for de som søker den dypeste analysen og sammenligningen med tidligere titler (eller seriens fremstilling i andre medier), men den er mer for de som er interessert i merkevaren og har en forkjærlighet for kampspill generelt.
Man skulle kanskje tro at Dragon Ball: Sparking! Zero ville være en nytolkning av Dragon Ball -universet, men dette er faktisk en oppfølger til Dragon Ball Z: Budokai Tenkaichi 3 fra 2007, og det er dermed noen forskjeller i forhold til andre lignende spill med Dragon Ball -navnet. En av disse forskjellene, for eksempel i forhold til det relativt nye Dragon Ball FighterZ, er at kameraet er plassert rett bak skulderen til karakteren din, og dermed blir det en mer klassisk tredjepersonsfølelse enn om du ser hele banen fra siden. Man kan argumentere for at dette gir større innlevelse i hver kamp, men det kommer også på bekostning av at kontrollen ikke føles like presis som i mer tradisjonelle kampspill.
Det er ikke helt riktig å kalle dette et kampspill, for det føles mer som et actionspill med fokus på å tilby en så autentisk Dragon Ball -opplevelse som mulig, ettersom det å kontrollere figuren din gjennom tre dimensjoner kontra to har både fordeler og ulemper. For eksempel kan det av og til føles litt klønete å posisjonere seg på slagmarken og forsøke å matche motstanderens angrep, i hvert fall hvis man er vant til millimeterpresisjonen som forekommer i andre titler i kampsjangeren. Når det er sagt, er opplevelsen forbedret, og det å kunne bevege seg fritt både opp og ned gir en følelse av storhet som passer perfekt til kildematerialet. Det føles virkelig som om du er midt i en episk kamp mellom Goku og Vegeta når de brytes over skjermen, og hvert slag og spark kommer med en ekstra følelse av tyngde, samtidig som det aldri slutter å være underholdende å se motstanderen din slynges mot bakken fra stor høyde.
De utvidede omgivelsene har også et større fokus på ødeleggelse, og selv om det ikke er noe banebrytende, er det fullt mulig å hoppe og sparke motstanderen gjennom flere lag av omgivelsene, noe som igjen gjør opplevelsen bedre. Disse hindringene kan imidlertid også være til hinder for deg som spiller, da det er lett å sette seg fast i omgivelsene hvis du ikke er forsiktig. Siden spillet også er ganske utfordrende, kan det være litt frustrerende når du føler at du har motstanderen på bakbeina, bare for å se deg selv bli beseiret av et dårlig parert angrep du ikke fanget opp bakfra.
Dragon Ball: Sparking! Zero Ellers kommer spillet med en fantastisk presentasjon der tegneseriestilen skinner fra første til siste bilde. Det føles virkelig som om du er inne i en overdådig episode av serien, og hvis du legger til muligheten til å veksle mellom engelsk og japansk tale, kan du skreddersy opplevelsen akkurat slik du vil ha den. Dette kommer nok mest til sin rett i spillets enspillerkampanje (eller den episodebaserte minikampanjen, om du vil være kresen), der vi inntar rollen som åtte fightere gjennom en sammenhengende historie. Alt fra Goku til selveste Frieza kan styres gjennom ulike seksjoner, og disse kan oppleves i den rekkefølgen du ønsker uten at det sletter fremgangen din i en annen karakters historie.
I tillegg til dette finnes det også en tilkoblet flerspillermodus der du kan teste ferdighetene dine mot andre, og du kan velge om du vil spille mer avslappet eller om du vil ta fatt på den mer utfordrende "Ranked Mode". I Ranked påvirker ferdighetene dine rangeringen din og motstanden du kan takle, og hvis du har en hardnakket konkurransementalitet, er det åpenbart her du bør være. I tillegg til dette kan du også spille med en venn på delt skjerm, men dette er ikke noe jeg anbefaler, da spillets hektiske natur ikke blir så godt håndtert på en mindre skjerm. Videre ser det ut til at lokal flerspiller er begrenset til et enkelt kart for øyeblikket, og det er tydelig at utvikleren ikke har fått det til å fungere i den grad vi hadde ønsket.
Mengden innhold er ellers ganske bemerkelsesverdig, da det er noe for alle fans å glede seg over her. Hele 182 karaktervarianter har blitt stappet inn i denne pakken, og siden hver eneste variant av en karakter teller som en unik fighter (med noen unike evner), kan du være akkurat den karakteren du ønsker å være uten å måtte gå på kompromiss med noe annet.
Til syvende og sist føles Dragon Ball: Sparking! Zero som et spill laget for fansen, fremfor alt. Det oser av fanservice, og mengden av innhold og karakterer viser at utvikleren ønsker å tilfredsstille behovene til så mange som mulig. Det er på grunn av dette at spillbarheten oppleves som et lite upresist slag i ansiktet, ettersom dette ellers kompetente actionspillet noen ganger sliter i praksis. Det finnes imidlertid bare en håndfull bedre alternativer til å se Goku og gjengen i en virtuell kontekst, og selv om min karakter ender opp med å bli "bare" 7/10, kan jeg godt tenke meg at mer hengivne fans av serien vil se det i et mer anerkjent lys. Hvis du liker Dragon Ball, gjør du rett og slett det rette ved å sjekke ut Dragon Ball: Sparking! Zero. Du vil ikke bli skuffet.