Norsk
Gamereactor
forspill
Dragon Ball Z: Kakarot

Dragon Ball Z: Kakarot

Vi har tatt turen til Stockholm for å spille gjennom de tre første timene av det kommende Dragon Ball RPG-spillet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det begynner å bli noen år siden Akira Toriyama først introduserte oss for Son Goku og vennene hans på 80-tallet, men på tross av dette lever Dragon Ball fortsatt i beste velgående i populærkulturen. Takket være de nye filmene og animeserien Dragon Ball Super har serien dessuten fått en ny renessanse de siste årene, noe som ikke minst har åpnet serien opp for nye seere.

Dragon Ball og spillmediet har stort sett gått hånd i hånd helt siden begynnelsen, med over 70 spill på alt fra gode gamle NES til dagens konsoller. De siste årene har fokuset for Dragon Ball-spillene vært på helt nye historier, som i Dragon Ball Xenoverse-spillene, eller på solide kampopplevelser, slik vi blant annet har fått servert i det eminente todimensjonale kampsportspillet Dragon Ball FighterZ. Det begynner imidlertid å bli en god stund siden vi har fått muligheten til å følge den originale Dragon Ball Z-historien i spillform. Dette er noe Bandai Namco nå tar sikte på å gjøre opp for, og tidlig neste år kan man gjenoppleve Gokus historie i spillform i Dragon Ball Z: Kakarot.

Det mest unike aspektet ved Dragon Ball Z: Kakarot er at spillet ikke først og fremst er et kampsportspill, men et rollespill. Her vil man møte en langt mer åpen verden og struktur, hvor man kan reise rundt omkring for å gå gjennom både hovedoppdrag og sideoppdrag. Selv om hovedfokuset i spillet vil være på den etablerte Dragon Ball Z-historien, er det fortsatt mange småhistorier som kan fortelles mellom tegneserierutene, og det er noe av dette man vil kunne oppleve i Dragon Ball: Kakarot.

Spillet har åpenbart for øye å fungere som en inngangsport til serien for nye fans også, ikke bare gjenfortelle historien for gamle fans. Hvis du noen gang har vært nysgjerrig på Dragon Ball-serien men ikke orker tanken på å pløye gjennom ørten hundre episoder eller 42 mangabøker, kan dette spillet absolutt være noe å holde øye med i tiden som kommer. Her blir nemlig Dragon Ball Z-sagaen gjenfortalt i sin helhet, fra introduksjonen av Son Goku og hans sønn Gohan før Saiyan-rasen går til angrep på Jorden, til kampen mot Majin Buu. Nøyaktig hvor lang tid det vil ta å komme gjennom hele hovedhistorien er usikkert, men for kjennere av serien kunne jeg etter de tre første timene begynne kampen mot Nappa og Vegeta (med bare et kvarter ekstra til rådighet kunne jeg sikkert også fått med meg Vegeta skrike «It's over 9000!»). Dermed bør spillet fort by på minst 25-30 timers spilletid, alt avhengig av hvor raskt man pløyer gjennom hoved- og sideoppdrag.

Dette er en annonse:

Når det gjelder sideoppdragene kan Bandai Namco fortelle meg at Toriyama selv har vært involvert i skriveprosessen av sideoppdrag og nye, originale rollefigurer, noe som bør være et ekstra trekkplaster for fansen. Man bør imidlertid ikke forvente seg de helt store litterære mesterverkene, for i løpet av spillets tre første timer har sideoppdragene stort sett handlet om å hjelpe gamle kjenninger med å banke opp et knippe fiender. Noen av sideoppdragene kan gi deg hint om kommende hendelser knyttet til hovedhistorien, noe som skaper litt ekstra kontekst rundt visse hendelser, men vi snakker ikke om store eller revolusjonerende beretninger her. Du kan også kjempe mot ville monstre, slemme roboter eller ødelegge gjenværende fort til den slemme Red Ribbon-hæren. Med jevne mellomrom kan man også ta opp kampen mot ekstra sterke fiender (på eget ansvar), og bekjemper man disse vil det åpne for at enda sterkere bonusfiender dukker opp på kartet.

Andre sideaktiviteter man kan pusle med i spillet inkluderer blant annet matlaging og fisking. Sistnevnte involverer en hel dose humor, i hvert fall hvis man spiller som Goku. Fans av tegneserien husker kanskje at Goku fisket med halen som barn, et triks han nå vil lære videre til sønnen sin. Men hvordan skal Goku lære bort dette når halen hans er fjernet? Han får Bulma til å finne opp en protese-hale som han utelukkende bruker for å fiske, selvfølgelig! Det er absurd og teit humor, men man kan ikke la være å flire av muskelmannen Goku som stikker halen i vannet og vifter med rumpa mot leviatanske monsterfisker.

Spillet er satt i en åpen verden, hvor man enten kan fly på egen hånd eller reise rundt med farkoster fra serien (som Flying Nimbus-skyen til Goku). Det er ingenting i den åpne verden-strukturen eller levelsystemet som føles overraskende eller revolusjonerende, men i løpet av de tre første timene blir det likevel aldri kjedelig. Tvert imot føles det som et friskt forandringens pust når Dragon Ball nå velger å gå i RPG-retningen. Det er moro å få utforske de åpne områdene preget av klassisk Toriyama-design, hvor alle slags kreative og sprø monstre og fiender venter på deg. Verden kan riktignok virke litt tom ved første øyekast, men det er samtidig rom for mange spennende innslag her, og mer spilletid vil vise hvorvidt verdenen har mer innhold å by på enn første øyekast kan se.

HQ
Dette er en annonse:

Dragon Ball Z: Kakarots sterkeste kort er uten tvil settingen. Har man noe som helst forhold til serien skal det ikke mer til enn åpningsfilmsekvensen og «Cha-La Head Cha-La» dundrende ut av høyttalerne før gleden er stor og stemningen er maks. Gjensynet med den klassiske historien og de gode, gamle rollefigurene i konteksten vi først ble kjent med dem er fornøyelig, og selv om man vet hvordan historien går får man fort lyst å legge inn noen ekstra spilleminutter for å komme videre til neste favorittøyeblikk fra sagaen.

Det hele pakkes inn i en grafisk stil som videreformidler den originale Toriyama-streken, skjønt med det som ser ut til å være den samme grafikkmotoren som Bandai Namcos øvrige anime-baserte spill. Det er ikke noe galt i seg selv, men Dragon Quest XI har vist oss hvor vakker Toriyamas tegnestil kan se ut i spillform. Sammenlignet med det vakre rollespillet fra Square Enix kommer derfor Bandai Namcos grafiske stil noe til kort, men de kan i det minste skryte på seg et spill som kjører uten noen store tekniske problemer. Under de actionfylte filmsekvensene får grafikkmotoren også vist seg fra sin beste side, og disse er igjen med på å gjenskape noen av de beste øyeblikkene fra serien.

Til syvende og sist handler Dragon Ball likevel om én ting, nemlig ekstremt sterke rollefigurer som fyker raskere enn øyet kan se og banker gørra ut av hverandre. Her befinner spillet seg i kjent terreng, og det er ikke mye som skiller kampsystemet fra tidligere tredimensjonale Dragon Ball-spill. Kampene utkjempes stort sett i lufta, med egne knapper for slag, blokk, unnviking og skudd i form av energistråler kanalisert gjennom din indre ki. Ved å holde inne venstre skulderknapp får man også opp spesialangrep, som man kan tilpasse og åpne flere av etter hvert som historien utvikler seg. Underveis i historien vil man også kunne alliere seg med andre rollefigurer, og disse kan man kommandere ved hjelp av høyre skulderknapp. Det er et lettfattelig system som samtidig krever at man bruker korrekte angrep rett tid, og under bosskampene merker man at vanskelighetsgraden vil by på noen reale utfordringer.

I en travel spillhøst er det fort gjort at dette spillet har falt under radaren hos mange, men Dragon Ball Z: Kakarot er et spill man bør følge ekstra nøye med på når det lanseres i januar. Her er det mulig både for gamle og nye fans å kaste seg uti den klassiske historien, og den åpne strukturen gjør også at spillet føles mer tilgjengelig for nykommere enn de mer kampfokuserte spillene vi har sett de siste årene. Gjensynet med fortellingen er også overraskende gledelig for gamle kjennere, og på reisen hjemover sitter jeg og funderer på hvor i kjelleren jeg la kassen med de gamle tegneseriebøkene.

Dragon Ball Z: Kakarot

Relaterte tekster



Loading next content