Drakan: The Ancients Gates

PC spillere kjenner allerede serien i form av Drakan: Order of the Flame og med et nytt kapittel i serien, får PS2 fans også sjangsen til å begi seg inn i denne enorme verden. Hvorfor Surreal Software valgte konsollen som deres neste plattform, er ikke lett å vite, men nå kan D&D spillere ta en lang tur på en drage og redde verden enda en gang. Der det første spillet introduserte oss for Rynn og hennes drage, Arokh, så arbeider toeren videre med denne verden og dragene er nå tilbake i fullt format - nesten da.

Plottet handler denne gangen om en gruppe kalt The Desert Lords, som har brutt ut av deres egen dimensjon og i stedet angriper folket i Drakan. Dette kan du, som heltinne, ikke finne deg i og sammen med din trofaste drage, drar dere av sted for å løse problemene. Noe som munner ut i et langt og meget variert eventyr, hvor du må over fjell, gjennom sumper og ørkener for å løse mysteriet om den merkelige rasen og deres inntog i din fredelige verden. Både tale og historie fungerer fint og det er ingen tvil om at tålmodige spillere vil kunne få mye mer enn 20 timer underholdning, av å investere i Drakan.

En stor verden
På det grafiske planet ligner Drakan: The Ancients Gates mest av alt på episke spill som Soul Reaver 2 og Tomb Raider. Verdenen er gigantisk og mulighetene mange, men dessverre ligner spillet på mange måter mer på en PC tittel enn en konsoll tittel - og med det menes det ikke at det er stygt, men at hele stilen og følelsen minner om et PC spill. Mens landskapene strekker seg langt ut i horisonten, så er alt bare et hakk for firkantet til å virke polert og pent. Selv fargene er en kjedelig blanding av brunt, grått og blått. Det samme gjelder heltinnen Rynn. Mens det ikke er noen feil å spore i designet, så virker det som at hun er bygget opp av bokser og uten den formen for finesse i detaljene, som man bl.a. finner i det kommende Pirates: Legend of Black Kat.

Det samme gjelder styringen. Mens den på ingen måte halter forferdelig, så virker det som at heltinnen noen ganger flyter over bakken, mens angrep og bevegelser til tider hakker litt. Det er ikke noe, man ikke kan leve med, men en mer tilpasset styring ville klart være å foretrekke.

Et friskt pust
Der Drakan skinner, er når Rynn og Arokh inntar himmelen og angriper fiender. Til å starte med virker kampene rimelig kjedelige og simple, men etter som spillet skrider frem og du får adgang til Arokh’s mange magiske finuligheter og dens fryktede ånde, så skjer det virkelig ting. Spillere som trodde, at dette tiltaket bare var en tynn omgang reising frem og tilbake på drages rygg, kan godt tro om igjen. Det er flott integrert i spillet og absolutt ikke sett før på PlayStation 2. Dessverre lider denne delen som de vanlige kampene, under feil i AI’en. Både på jorden og i luften er det mer enn lett, å finne feil i fiendenes evne til å angripe deg. Du kan f.eks. stille deg bak et tre eller en stein og så se fienden din, stå stille på stedet, mens du dreper ham med pil og bue. I luften kan magiske formularer som usynlighet være med på å drepe store bosser, før de overhodet får muligheten til å få truffet deg - noe som er ganske skuffende.

Et annet aspekt som også kunne ha vært bedre, er muligheten til å bruke sine items. mens disse i f.eks. Tomb Raider eller Resident Evil betyr at spillet pauses og du får adgang til Inventory skjermen, så er Drakan’s real time, noe som betyr, at du kan komme i fryktelige problemer, når det kommer til å heale deg selv i desperate situasjoner. Du er ganske enkelt nødt til å komme deg veldig langt bort og så bruke den, for deretter å vende tilbake til kampen.

Bra, men ikke blendende
Til tross for de mange feilenr, så klarte Drakan faktisk å holde på oppmerksomheten min. Det er ikke et spill for alle og folk som allerede ikke digger middelalderske spill med kvinner i hovedrollen, finner intet nytt å hente i The Ancients Gates. Det er sett mange ganger før og det er heller ikke noen store overraskelser underveis. Men spillet er stort, veldig stort, og du kan forvente deg et episk eventyr og masse hektiske kamper, hvis du ikke utnytter den dårlige AI'en eller lar deg irritere av den noe middelmådige grafikken. Drakan: The Ancients Gates er et spennende bekjentskap.