E3 2016 - Vi har prøvd Watch Dogs 2!

Etter å ha tilbrakt 25 minutter med Watch Dogs 2 er det tydelig at dette er et veldig annerledes spill enn forgjengeren. Hvis det første Watch Dogs var Star Wars: A New Hope, er Watch Dogs 2 Space Balls. Okay, forskjellen er kanskje ikke så utpreget, men tonen er helt annerledes i dette nye spillet. Det handler fremdeles om å motstå overvåkningen fra myndighetene, og serien har fortsatt seriøse og mørke undertoner, men Ubisoft har åpenbart bestemt seg for å gjøre oppfølgere mer lettfattelig.

Tonen i Watch Dogs 2 har nemlig mer til felles med Grand Theft Auto enn sin egen forgjenger. Selv om det er en seriøs affære å tukle med myndighetene, og derunder manipulere et folkevalg, tar ikke Watch Dogs 2 seg selv så veldig seriøst. Strukturen utover i spillet er dessuten mye løsere, da man denne gangen skal bygge opp støtte for hackergruppen Deadsec i eget tempo og rekkefølge. Det ser ut til å være større frihet i hva du ønsker å bruke tiden din på.

Sentralt i rollegalleriet finner vi en fyr som kaller seg "Wrench", som best beskrives som en slags medhjelper eller "sidekick". Du er Batman, han er Robin. Han slår meg som en type folk enten vil elske eller å hate, mens den nye hovedpersonene, altså han du styrer, fremstår som mer universalt likbar. Han heter Marcus Holloway og har ikke det samme gretne oppsynet som Aiden fra det første spillet.

I demoen ble vi satt til å sjekke ut en såkalt "anomaly" på toppen av det kjente Colt-tårnet i San Francisco, for Watch Dogs 2 foregår som kjent med Golden Gate-broen i bakgrunnen. Det har seg slik at noen henter ut informasjon ved tårnet ved hjelp av såkalte "stingrays". Hvis du ikke helt forstår det tekniske aspektet ved dette går det helt fint. Hovedsaken er at litt detektivarbeid sender oss videre til Pier 39 for å kopiere dataene.

Nede ved kaia tok vi en rask titt etter sjøløvene, men kunne ikke se noen. Vi bestemte oss derfor for ta sightseeingen senere og fortsette på oppdraget. Vi fisket frem den radiostyrte dronen og skaffet oss oversikt over området. Deretter snek vi oss inn og brukte stealth til å sikre oss dataene usett. På vei ut ble vi imidlertid oppdaget og måtte ty til mer høylytte metoder. Blant annet hacket vi noen parkerte biler og brukte dem til å meie ned fiendene. Dette fungerte like godt som på trailerne, og den nye dronen gir også Watch dogs 2-spillere muligheter som ikke fantes i forgjengeren.

Når det gjelder omgivelsene må jeg si at "The Bay Area", altså San Francisco sentrum og omegn, er den store stjernen her. Kartet strekker seg dessuten lenger enn de velkjente trikkeskinnene i byen, og helt ut til Oakland og Silicon Valley. Ute i bukta finner du dessuten Alcatraz, og kjente landemerker som Bay Bridge, Golden Gate Bridge, Fisherman's Wharf, Coit Tower og Lombard Street er alle med. Det er ikke en 1:1-gjengivelse av byen, men det er definitivt en stor og forlokkende sandkasse som fanger særpreget til den kjente og kjære verdensmetropolen.

To ting du merker umiddelbart i Watch Dogs 2, er hvordan byen er satt i system og hvordan Ubisoft har lagt inn langt mer dybde i mekanikkene. Du kan fortsatt gå for rask hacking for å få jobben gjort effektivt, men spillere som liker å være kreative har også tonnevis å leke seg med her. 25 minutter er naturligvis ikke nok til å få et inntrykk av hvor belønnende mekanikkene er på sikt, men førsteinntrykket var at spillet tilbyr mange teknikker du kan lære deg å mestre. Eksempelvis snakket Ubisoft om å forme deg din egen spillestil, og vi tenkte umiddelbart at vi ville være tekniske spillere som alltid finner på noe utenom det vanlige.

For når sant skal sies er ikke Watch Dogs 2 noe særlig til et skytespill. Å bruke skytevåpen fungerer greit når man ikke har noen andre alternativer, men det er ideelt sett siste utvei etter at hacking eller sniking har mislykkes. Det samme gjelder i grunnen nærkampangrepene. De fungerer, men de mangler dybden som preger spillet ellers.

Det andre oppdraget i demoen gikk over i co-op-spilling. Litt som i Dead Rising 3 vil du møte andre spillere i byen, som du kan slå deg sammen med raskt og sømløst. Det virket som en enkel og lettvint løsning, selv om omgivelsene selvsagt var meget kontrollerte her på E3. Vi er nødt til å se hvordan dette fungerer i praksis over nettet (på tvers av hele kloden) før vi kan trekke noen konklusjoner, men tanken er i hvert fall god.

Oppdraget tok oss for øvrig ut til Oakland, som ligger på den andre siden av bukta i forhold til San Fransisco. Vi merket fort at stemningen var en helt annen her enn i storbyen, og hundene virket både større og hissigere. For ja, det finnes hunder i Watch Dogs 2, og det er mange av dem. Oppdraget var imidlertid å sikre oss viktige data to personer hadde gjemt på kroppen, og med litt koordinasjon klarte vi dette helt uten problemer. De hadde ingenting å stille opp med mot oss, på tross av alle hundene i nabolaget.

Kort fortalt etterlot Watch Dogs 2 oss med et positivt inntrykk. Stilen Ubisoft har valgt vil nok appellere mer til enkelte spillere enn andre, og tonen og atmosfæren er mye lettere og mindre seriøs enn i forgjengeren. Selv hvis du synes dette høres dumt ut tipper vi at spillet likevel kommer til å falle i smak, ettersom gameplayet er en god videreutvikling av fundamentet fra det første spillet. Dessuten har Ubisoft gjort en strålende jobb med å gjenskape San Fransisco og omegn.