Norsk
Gamereactor
artikler

EA - fra versting til helt

I dag er det hverdagskost å hakke på Bobby Kotick og Activision, men man trenger ikke gå mange år tilbake før EA var den store skurken. Rasmus har sett på utgiverens nedtur og hvordan de rehabiliterte imaget.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg hadde en aha-opplevelse under Gamescom i fjor sommer. Jeg befant meg i EAs presseområde og forsøkte å bestemme meg for hvilke spill jeg skulle prioritere. Jeg var både spent og begeistret over det imponerende utvalget, som overrasket meg kraftig. Om du hadde spurt meg for cirka syv-åtte år siden ville jeg sagt at EA var en av verdens verste utgivere og roten til alt vondt i spillbransjen.

Men i dag er situasjonen en helt annen. Du trenger ikke gå lenger bak enn til fjorårets utgivelser for å danne deg et bilde av kontrasten. Jeg meldte bekymring så fort jeg hørte at EA ville kjøpe Dice, siden de var kjente for å suge sjelen ut av alle utviklerne de kjøpte. Men alle kan ta feil - Bad Company 2 skulle vise seg å bli et av spillene jeg har tilbragt mest tid med i år.

På et tidspunkt syntes jeg også at Need for Speed-serien var elendig, da det fremstod som en blåkopi av The Fast and the Furious-filmene. Det skal sies at jeg gikk til innkjøp av Underground, men når det beste med et bilspill er det å kjøre generelt er det noe som ikke stemmer. Men mye har endret seg siden den gang, og under Gamescom var det Hot Pursuit jeg gledet meg mest til. I ettertid har det vist seg å være en røver av en tidstyv.

EA - fra versting til heltEA - fra versting til helt
Til venstre: For mye neonlys og fiksfaks. Til høyre: Need for Speed finner formen.
Dette er en annonse:

Noe har endret seg i løpet av de siste årene, og det er nok ikke bare meg.

Men før vi kommer så langt skal vi ha en aldri så liten historietime. På begynnelsen av 90-tallet var Electronic Arts synonymt med begrepet "kul". Utviklerhuset Bullfrog, som ble frontet av Peter Molyneux, stod bak geniale og originale spill som Syndicate, Magic Carpet, Theme Park og Dungeon Keeper, mens Origin knøt film og spill sammen til en minneverdig knute med Wing Commander-serien. De stod også for utgivelsen av det revolusjonerende og innflytelsesrike System Shock-systemet. Deretter begynte EA Sports-spillene å dukke opp, som var de beste sportsspillene på markedet. Jeg hadde ikke én venn som ikke spilte NHL 95.

Ikke én.

Men noe endret seg ved millenniumsstart. Selskapet tok færre risikoer, og satset nesten utelukkende på filmlisenser og oppfølgere til etablerte serier. Gamle hedersutviklere som Bullfrog, Origin og Command & Conquer-skaperne Westwood ble nedlagt, mens de resterende arbeiderne ble dyttet sammen. EA fremstod som en gjenbruksutvikler. Spillene var sjelløse, og kunne vært designet av en gruppe uvitende testspillere. Bare se på DJen de la til i Burnout 3. Nei og nei, som jeg hatet ham.

Dette er en annonse:

EA gikk fra å være kongen på haugen til spillbransjens sorte får. De kvernet ut elendige titler til den store gullmedalje, som hvem som helst med spillinteresse anså som annenrangs avfall. I tillegg benyttet de seg av flere ufine triks, og tok blant annet livet av alle konkurrentene til Madden-serien ved å sikre seg eksklusivitets-rettigheter til alle ligaene innenfor amerikansk fotball.

EA - fra versting til heltEA - fra versting til helt
ESPN NFL 2K5 (til venstre) var både billigere og i manges øyne bedre enn Madden NFL 2005. Men EA sikret seg eksklusivitetsrettigheter til alle ligaene innenfor amerikansk fotball, og henrettet serien momentant.

Det ble ikke bedre da bloggeren Erin Hoffman, som var gift med en EA-ansatt, gikk under dekknavnet EA Spouse for å fortelle skrekkhistorier om dårlige arbeidsforhold og overtid uten ekstra betaling. Avsløringen førte til at de ansatte saksøkte selskapet på rundgang, og EA satt igjen med en kompensasjonsregning på $15 millioner (cirka 84 millioner kroner).

EA var ikke akkurat stolte over imageskiftet, og bestemte seg for å rydde opp i sysakene. Det første tegnet på et selskap i endring kom i 2006, da de annonserte at de ville satse på originale ideer fremfor oppfølgere og lisenser. Men de største grepene ble tatt da John Riccitiello tok over som direktør i 2007.

Direktørbyttet var merkbart fra første sekund. Riccitiello tok ansvar og vedkjente at "kjøp og assimiler"-modellen var en grov feil, og mente det begrenset de kreative kreftene. Han vedtok en rask omstrukturering, og satte EA i fire selvstendige avdelinger der ansvaret strakk seg fra produktutvikling til lansering.

I ettertid fikk de drahjelp med titler som Crysis, Rock Band, Dead Space, Mirror's Edge, Dragon Age: Origins og Mass Effect 2, mens gamle travere som Fifa, Need for Speed og Battlefield viste at de fortsatt hadde evne til å dyrke idérikdommen uten å gå på bekostning av kvaliteten. I tillegg introduserte de EA Partners-samarbeidet, som gjorde EA til yndlingsutgiveren blant de uavhengige utviklerne.

EA - fra versting til heltEA - fra versting til helt
Spill som Mirror's Edge og Dead Space viste at EA fremdeles hadde krutt igjen i skrotten.

EA er alt annet enn den store, stygge ulven - den rollen har Activision overtatt med glans. Jeg skammer meg ikke over å like spillene deres lenger, selv om elendigheter som Harry Potter and the Deathly Hollows: Part 1 sniker seg inn med jevne mellomrom. I dag er en EA-logo på esken et kvalitetstegn - ikke en advarsel. Og tatt historien i betraktning er det litt av en bragd.



Loading next content