Eat Lead: The Return of Matt Hazard

Parodi, ironi, sarkasme - kanskje vanskelige begreper for mange, men likevel opphavet for noe av den morsomste humoren som finnes. Tenk på Airplane-filmene fra sent 70-tall, Police Squad, Top Secret, Mannen med den nakne pistol... Lavpannede parodier på etablerte filmsjangere som gjorde det stort på kino. Så hvorfor har ingen våget å prøve seg på noe slikt i spillform før?

Eller for å omformulere, hvorfor er det så få som våger å prøve seg på humor i spill? Spør enhver filmskaper og han vil si at komedier er kjempevanskelige å lage. Det å klare å fortelle en morsom historie som får folk til å le på de rette stedene er en kunst. Og med tanke på hvor banalt platt og dårlig utviklet fortellerteknikkene i spill er, er det ikke rart at det finnes så få spill som forsøker å være morsomme. Humor i spill kommer gjerne gjennom fysikkbaserte eksplosjoner som slenger tøydukkemennesker veggimellom, eller biler som meier ned fotgjengere, ikke dramaturgi og genuin morsom dialog.

Derfor er det en stor oppgave det Øst-europeiske studioet Vicious Cycle har begitt seg ut på, og da vi nylig fikk teste Matt Hazards nyeste eventyr i København virker det som de tar oppgaven seriøst.

Eat Lead er egentlig ikke det første spillet med Matt Hazard i hovedrollen, om vi skal tro utviklerne. På nettet finner vi fansider og info om en hel haug spill med Matt Hazard i hovedrollen. Han var en diger actionstjerne for tyve år siden med sin egen spillserie der han kjempet mot nazister i plattform- og skytespill, men har i de siste årene blitt avdanket og melket. Et Mario Kart-lignende spill med Matt og vennene er kanskje den største ydmykelsen for stjerna. Men nå er det altså duket for et stort comeback.

Hele bakgrunnshistorien er selvsagt vås, de gamle spillene eksisterer ikke, men historien danner en ramme som gjør at Matt blir lik helter som Duke Nukem, old school spillhelter som skjøt først og spurte etterpå. Og man føler allerede at man kjenner Matt før man plukker opp håndkontrollen.

Fans av komiserien Arrested Development vil fryde seg over at skuespiller Will Arnett låner stemmen sin til Matt Hazard, et perfekt valg til den kyniske og avdankede actionhelten. Og fra første stund er det klart at dette ikke er et standard actionspill. "Er dette nivå seks på lagerbanen?" spør Matt før han stormer inn i et lager og plaffer løs på fiendene. Plutselig dukker det opp noen bugs på skjermen, og utvikleren forklarer oss at det er Megasoft, utvikleren av de gamle Matt Hazard-spillene, som forsøker å stikke kjepper i hjulene for helten ved å hente fiender fra tidligere spill. Dermed dukker det plutselig opp todimensjonale Wolfenstein-lignende soldater med elendig AI. Og en bunke andre fiender som kastes inn i en lapskaus av gamle og nye spill. I løpet av en halvtime har vi plaffet ned barnevennlige figurer med vannpistoler, piksellerte todimensjonale nazisoldater, digre romvesener, zombier og mye mer.

Til slutt møter vi Captain Carpenter, en liten tykkas i rød kjeledress omringet av sopper. Han hopper opp og knuser en flyvende kasse med hodet sitt, før han stuper ned i et rør i gulvet. Ingen premie for å gjette hvem dette er en parodi på.

Det er litt for tidlig å si om Eat Lead: The Return of Matt Hazard blir en suksess eller ikke. Humoren treffer både høyt og lavt, i tillegg til skivebom av og til, men spillet er så fullt av referanser og påfunn at alle som har et tett forhold til dataspill vil finne mye å bli underholdt av. Teknisk sett ligger spillet et like hakk bak det vi er vant til på nestegenerasjonskonsollene, det bruker et dekningssystem likt Gears of War, men er langt fra like polert.

Men jeg er positiv til det Vicious Cycle prøver å få til med spillet, og krysser fingrene for at de bruker den lille tiden som er igjen til å polere spillopplevelsen ytterligere.