Eirik har spilt Call of Duty: Modern Warfare

Lorenzo skrøt grafikken og lyden i Call of Duty: Modern Warfare til himmels da han fikk se historiedelen i mai, så jeg beklager at dere nå må lide dere gjennom litt gjentakelse. Det er bare at disse to delene av spillet tar hele opplevelsen til et nytt nivå i multiplayerdelen også. Jeg tok nemlig turen til Infinity Ward tidligere denne uken for å spille mot andre heldige, og det tok ikke lang tid før det ble tydelig hvor viktig realisme og de små detaljene er for studioet og opplevelsen.

For etter å ha blitt bragt inn i kampene i sanntid med kjøretøy av ulike slag var det første som slo meg at denne realismen fortsetter med at radaren nå er borte. Denne har i stedet blitt erstattet av kompasset du kanskje kjenner fra Black Ops 4s Blackout-modus og The Elder Scrolls V: Skyrim. De siste dagene har jeg sett mye kritikk av dette, men personlig liker jeg dette veldig godt. Det er jo ingen hemmelighet at mange spillere bruker store deler av kampene til å bare se på det vesle kartet i hjørnet, noe som kan koste deg dyrebare millisekunder. Nå tvinges du i stedet til å lære deg banedesignet og legge merke til de kule detaljene i omgivelsene. Samtidig gjør kompasset en ypperlig jobb med å gi deg nødvendig informasjon som bråkete fiender, oppdragsområder og lignende. Siden det er såpass sentrert trenger du ikke å se langt unna siktet ditt heller, og siden markørene er såpass tydelige blir de raskt fanget opp av øyet. På toppen av det hele gjør jo dette UAV-killstreaken mer verdifull enn noen gang.

Endringene stopper ikke der heller. Så snart jeg begynte å bevege meg var det tydelig at den nye motoren ikke bare betyr flere piksler og penere modeller. Realisme er dagens ord i Modern Warfare, for det er tydelig at animasjonsgjengen har jobbet knallhardt de siste årene. Forandring kan være skummelt, men resultatet er heldigvis bra i dette tilfellet. Call of Duty har i stor grad vært kjent for å være arkadeaktig, så det tok meg litt på sengen hvor virkelighetstro bevegelsene er denne gangen. Man føler seg virkelig som en soldat når man ser våpenet komme stadig lengre unna en ideal posisjon jo raskere man beveger seg. Modern Warfare implementerer i tillegg en tredje løpefart som tar våpenet ut fra kroppen mens man spurter som aldri før. Her handler det om risiko og belønning. Jo raskere du springer, jo lenger tid vil det ta å sikte etterpå. Dermed gjelder det å tenke seg om før du løper mot et sted det kan være fiender.

Uansett vil du raskt minnes på akkurat hvor dødelige disse tingene du har i hendene er. Både det visuelle og lydmessige har fått seg en real overhaling. Våpnene beveger seg ikke bare mer troverdig når du løper, men når du gjør alt annet også. Du kan både se, høre og føle trykket fra hvert skudd du tar. Forhåpentligvis vil gameplayklippene jeg har spredd i teksten gi deg en liten indikasjon på hvor deilig dette har blitt. Denne realismen reflekteres også med at man kan lene seg mot vegger og bokser. Slik blir både siktet stabilisert, og man kan gjøre seg mindre med å bare stikke overkroppen ut av hjørnet. Sistnevnte tok litt tilvenning, men det var sannelig effektivt når det først satt. Blandingen av dette har uten tvil gjort slik at Modern Warfare har de mest realistiske våpnene jeg har prøvd i et spill, så får vi se om fansen liker denne endringen eller ei. Her i gården var det i alle fall oppløftende, for det gjorde innlevelsen og spenningen enda bedre.

Da har jeg ikke engang nevnt de utallige modifiserings-mulighetene du har i Gunsmith-menyen. Her kan du tilpasse våpnene dine med både modifikasjoner og perks i en grad du aldri har sett maken til i Call of Duty før. Ben Garnell, hovedmannen bak våpnene, kunne til og med fortelle meg at det er mulig å skape noen av seriens mest elskede klassikere med å bruke bestemte kombinasjoner, så jeg gleder meg til å lete etter alle Easter egg-ene og de beste kombinasjonene for ulike fremgangsmåter og baner.

Gunsmith er ikke det eneste som viser fokuset på valgmuligheter heller. Modern Warfare introduserer flere nye moduser. Du har allerede sett en del av 2 vs. 2-modusen Gunfight. Er du som meg hadde du kanskje nærmest avskrevet denne fra første stund du hørte om den, men etter å ha tilbragt tretti minutter med den vil jeg fraråde dette. Fokuset på taktikk og rask tankegang er nemlig utrolig befriende og annerledes i forhold til de andre modusene spillet tilbyr. De små banene er designet slik at du har flere måter å utmanøvrere og overraske de to andre spillerne på, og siden utstyret ditt skiftes ut tilfeldig er det alltid gøy å prøve nye fremgangsmåter. Dette kan være en skikkelig vennskapsbygger og forsterker om du finner den riktige partneren, for de korte rundene forsterker alle sanser og inntrykk med fokus på godt samarbeid.

Noen vil uansett si at det er størrelsen som teller, så Infinity Ward har også økt skalaen når det kommer til maks antall spillere og banestørrelser. Vi fikk dessverre bare teste Team Deathmatch og Domination med 10 vs. 10 og 20 vs. 20, men jeg ble også fortalt at de har enda større moduser i nyere utgaver av spillet. Om disse blir klare til lansering eller ei vites ikke, men de skal allerede ha jobbet en del med moduser hvor over hundre spillere er med. Dette fikk selvsagt undertegnede til å spørre om studioet også jobber med sin egen battle royale/Blackout-modus, men Jack O'Hara nektet å bekrefte eller avkrefte dette. Oppdatering: Activision har nå bekreftet at modusen med over hundre spillere vil være en oppgradert utgave av Ground War.

Det eneste spillets "multiplayer design director", Joe Cecot, ønsket å bekrefte var at de har planer om å slippe enda flere moduser etter lansering slik at spillerne ikke blir overøst med moduser og tynnet ut over flere av dem i lanseringsvinduet. Ikke at jeg klager for både vesle Gunsmith, de klassiske 6 vs. 6-modusene og de overdådige kartene hvor man kjemper 10 mot 10 og 20 mot 20 imponerte både design- og tempo-messig. Foreløpig virker det som om vi får noe for enhver smak hva moduser angår når spillet lanseres, og det går tydeligvis ikke utover kvaliteten.

Som sagt var de aller fleste av kartene godt utformet for ulike moduser og spillestiler, men dere som hadde håpet på å se noen av kartene fra originalen må nok legge vekk disse tankene en stund. Utviklerne gjentok atter en gang at dette er en reboot og ikke en remake. Du trenger uansett ikke å gråte riktig enda, for jeg ble også fortalt at nostalgikerne nok vil ha litt å se frem til i utvidelsene som er på vei. Samtidig mistet jeg tellingen på antall déjà vu jeg fikk på enkelte kart siden Modern Warfare-sjelen helt klart er til stede. Om det var togene og de tomme lagerbygningene som minnet meg om Pipeline i kartet Gun Runner, eller hvordan flere av områdene i det store Aniyah Palace føltes som om Ambush og Showdown hadde fått et barn. Fokuset på tredelte kart virker å være tonet ned slik at det blir større rom for den mer naturlige variasjonen og utforskning i alle fall jeg forbinder med de to første Modern Warfare-spillene. Her kan man finne en rekke veier både vertikalt og horisontalt om man ønsker å overraske en pokkers camper eller såkalt "posisjonsfokusert" spiller som utviklerne spøkefullt kaller det.

Nå har du kanskje gått lei av lese såpass mye, så jeg kan avslutte med å si at mange små detaljer rett og slett gjør en stor forskjell her. Muligheten til å lene seg ut av dekning, forbedret kulepenetrering, muligheten til å endelig kunne bruke dører på ulike måter, mer realistiske og nyttige NVG-er (Night Vision Goggles), en klokke på armen som viser deg hva tiden i virkeligheten er, og en rekke nye killstreaks og "specialist strike packages" er bare noe av det som gjør at en mange bekker små og alt det der. Topp det hele med at alt du får i både historiedelen, Spec-Ops og multiplayeren kan brukes overalt, at vi endelig får cross-play og et par hemmeligheter så kan du kanskje forstå hvorfor jeg gleder meg til lanseringen den 25. oktober, for ikke å snakke om betaen den 12. september.