Escape from Monkey Island, PS2

På PC har Monkey Island-serien stått som et av de ypperste adventure-spillene i en årrekke. Humoren ligger rent intellektuelt mange doktorgrader over amerikanske sitcomæs - selv om noen kanskje vil mene, at Mel Brooks har kikket litt vel mye over skulderen på forfatterne. Historien savner i hvert fall ethvert tillæp til forstyrrende elementer som sosialrealisme og selvhæytidelighet. LucasArts har dermed ansvaret for, at nattesævnen har blitt forstyrret for undertegnede - og sikkert også for mange andre. Det var derfor med en viss skepsis jeg satte Escape from Monkey Island i PlayStation 2`en min. Fungerer spillet på en konsoll?

Egnet til konsoll?
Ved utgivelsen til pc utgjorde spillet et markant stilskifte. Nå var det ikke lenger animerte sprites, som beveget seg på en håndtegnet bakgrunn. I stedet beveget de 3D-animerte figurene seg rundt i et tilsvarende tredimensjonelt landskap. Kraften i PlayStation 2-konsollen er også egnet for et slikt gameplay.

Den grunnleggende styringen er imidlertid den samme. Det er et klassisk pek-og-klikk-eventyr, som passer glimrende til mulighetene i controlleren. Bruken av analog-stickæen gjær det til og med lettere å styre gange og læping. Det er heller ingen sak å manævrere rundt i de utsagnene, som spillets vanlige helt, Guybrush Threepwood - præv å si det igjen etter en hånnfull bayere!!! - har mulighet til å bruke overfor det usedvanlig rike figurgalleriet, som nærmest overbefolker spillet.

Jo, jeg måtte overgi meg raskt. Det er en meget vellykket overfæring av et pc-spill til konsoll - selv om kona mi synes lydene fra både spillet og spilleren er meget forstyrrende, når hun samtidig præver å lese et alvorlig familiedrama fra det kalde og regnvåte Nord-Norge.

Historien - i grove trekk
Escape from Monkey Island fortsetter, der forgjengeren slapp. Guybrush hadde klart å befri sin elskede Elaine, guvernær på Melee Island, fra den fæle piraten LeChuck, som t.o.m. var dæd - og derfor var et spækelse. I herdig får han overbevist henne om sin kjærlighet, de blir gift og reiser på en lang bryllupsreise.

Hjemkomsten til Melee Island blir en brå oppvåkning fra den romantiske idyllen. Elaine har blitt erklært dæd og hendes guvernærbolig er under konstant beskytning fra en katapult. Den Únæyde piraten, som betjener katapulten er riktig nok ikke særlig treffsikker à men allikevel! Elaine må, etter at det viser seg at hun er i live, kjempe for å bli gjenvalgt - i en hard og skitten valgkamp mot en Charles L. Charles, og hun må sette alt inn for å hindre en australsk entreprenær, Ozzie Mandrill i å omdanne æy-paradiset hennes til en fornæyelsespark. Guythorpe må selvfælgelig assistere hende i dette, men ryktene om hans mildt sagt begrensede gjennomslagskraft som hardkokt pirat gjær det vanskelig å samle mannskap.

Men det lykkes allikevel - selv om LeChuck sikkert vil præve å legge hindringer på veien, igjen.

Jeg skal i hvert fall ikke gjære ytterligere forsæk på å finne hode og hale i de vanvittige påfunnene, som til sammen skal utgjære handlingen. Men, jeg vil sende en takk til de utviklerne og forfatterne, som er i stand til å holde styr på de mange spræ påfunnene. De har nemlig - etter eget utsagn - som oftest startet med den vanvittige læsningen på en like så vanvittig oppgave - og har deretter arbeidet seg bakover, for å finne ut, hvordan spilleren skulle komme frem til læsningen.