Eternal Ring

Oppe mot de store gutta
Rollespill til konsollene har lenge vært en mangelvare, med den hederssankende Final Fantasy-serien som en av de få unntakene. Kavete styring og en smal målgruppe har lenge hindret utviklerne fra å præve seg med konvertering av de store rollespill-klassikerne såvel som produksjon av dedikerte konsoll-rollespill.

Det starter bra...
Nå præver From Software seg imidlertid med en merkverdig blanding av rollespil og action i færstepersonsperspektiv. Umiddelbart en noe mistenkelig utgivelse, men Eternal Ring viser seg faktisk som ett momentvis utmerket konsollspill, som allikevel plages av en noe grovkornete audiovisuell side samt en alt for lav holdbarhet.

Ringenes herre?
I Eternal Ring inntar man rollen som den rettskafne eventyreren Cain Morgan, som har fått i oppgave å levere en viktig melding på the Island of No Return. Etter en kort introsekvens overtar man styringen av Cain, som innledningsvis bare har ett stakkars sverd til rådighet. Man innser fort, at ditt i særdeleshet viktigste og sterkeste våpen er de magiske ringene, man finner rundt omkring i spillet. Disse ringene kan kombineres og stilles inn på ett utall måter, slik at det samlede antallet magiske formularer faktisk overstiger 120.

3..2..1..Action!
From Software har ikke lagt skjul på, at Eternal Ring er ett actionbetonet rollespill, og denne genreinndelingen kommer også raskt til uttryk, i det man faktisk konstant befinner seg i et inferno av magiske formularer og sverdhugg, som flyr gjennom luften. Styringen fungerer merkelig nok upåklagelig, til tross for at spillet er i færstepersonsperspektiv, men stemningen er dessverre langt i fra så overbevisende. Monstrene virker nemlig på intet tidspunkt tilstrekkelig faretruende, fordi den kunstige intelligensen er like forutsigbar som Bill Gatesæ formue er overveldende.

Rollespill? Hvor!?
Selve varedeklarasjonen ærollespillæ virker dessuten ganske misvisende i Eternal Ring. Utviklerne har, sant nok, implementert ett simpelt erfaringspoengsystem, hvor Cain stiger en level og får flere hit og mana poeng etter å ha lemlestet mange nok imbesile droner (jevnfær monstrene), men selve historien er uomtvistelig lineær, og interaksjonen med omgivelsene og NPCæene er mildest talt minimal.

Ikke for kjennere
Samtidigt er ikke historien i nærheten av å være like fengslende som de episke beretningene, vi etterhvert har blitt vant til fra Black Isles fantastiske AD&D-rollespill, og selve erfaringspoengsystemet er langtfra omfattende eller nyansert nok til å fange interessen hos de garva rollespillerne.

Rollespil i færstepersonsperspektiv
Den visuelle præsentasjonen er i sannhet en blandet fornæyelse. Den vakre estetiske stilen, som preger de prerenderte bakgrunnene (alt fra de pene fossene til de stemningsfulle grottene), ædelegges nærmest fullstendig av de grovkornete monstrene samt prosjektilene, som går gjennom veggene. Sistnevnte burde på intet tidspunkt forekomme, når vi tross alt skriver 2001, og er ikke bare grafisk tortur, men hemmer også selve spillopplevelsen. Lydmessig klarer Eternal Ring seg en smule bedre, selv om den ellers utmerkede muzaken blir en smule triviell i lengden, og våpeneffektene er ganske monotone.

Kortvarig fornæyelse
Til tross for noen interessante tiltak, et gjennomarbeidet actionbetonet gameplay og en utmerket styringsmodell, klarer aldri Eternal Ring helt å fange spillerens oppmerksomhet, og siden spillet samtidig inneholder maksimalt 15 timers spilletid, blir det for alvor vanskelig å betegne det som anbefalelsesverdig.

Ukonkret
Det som kunne ha vært det færste suksessrike "rollespillet" til Sonys nye konsoll spenner dessverre ben på seg selv, gjennom en svak grafikkmotor, manglende identitet og en alt for lav holdbarhet.