Fairy Tail 2

Japanske rollespill er igjen på fremmarsj, og følelsen er at det slippes flere nye spennende eventyr i sjangeren annenhver uke. Dette betyr imidlertid at konkurransen øker blant titlene som slippes, og i skyggen av spill som Final Fantasy VII: Rebirth, Metaphor: Refantazio og Eiyuden Chronicle: Hundred Heroes, er det tydelig at titler som Fairy Tail 2, selv om de fremdeles leverer et fornøyelig eventyr, ikke når samme standard.

Fairy Tail som oppfølger har sin opprinnelse i mangaserien som ble utgitt i 2006, og merket har fortsatt å ha suksess siden den gang. Eventyret har blitt adaptert til både animeserier og filmer, og har også fått sin del av videospill, med den eldste tittelen tilgjengelig for PSP-formatet fra 2009. Det er derfor ingen tvil om at Fairy Tail har lojale og dedikerte fans, og jeg skal innrømme at min historie med merket er svært begrenset, ettersom jeg stort sett har sett bilder og videoer der de ulike karakterene har integrert seg med hverandre. Av den grunn vil jeg ikke kunne bedømme hvor godt Fairy Tail 2 forvalter originalmaterialet på beste måte, men min rolle vil mer være å vurdere det som et vanlig rollespill.

For uten særlig kjennskap til historien som har foregått før, blir man kastet inn i Fairy Tail 2 uten altfor mye informasjon å gripe fatt i. Det er ingen tvil om at det er en fortsettelse av en allerede pågående historie, og selv om de prøver å være pedagogiske og innbydende i sin fortellerstil, er det mye som skjer som det er vanskelig å, i hvert fall i utgangspunktet, føle forståelse for som utenforstående. Du blir mer eller mindre kastet inn i skoene til ulike helter, og med en tilslørt trussel fra en karismatisk skurk ser det ut til at verdens skjebne hviler på dine skuldre. Det er et klassisk premiss som har blitt brukt før, og det fungerer fortsatt, men det føles ikke spesielt friskt eller spennende hvis du har spilt de fleste titler i sjangeren før.

Vi blir imidlertid raskt kjent med flere forskjellige karakterer, og så er det klassisk og gammeldags rollespill av den japanske skolen der du får følge en historie, utforske mindre miljøer og slåss mot diverse fæle typer på samlebånd. Kampene er nok den største grunnen til at du vil spille Fairy Tail 2, ettersom de raske og spektakulære slagene utspiller seg på løpende bånd. Selve systemet er kanskje ikke det mest avanserte når det gjelder å bygge opp en måler for så å brenne av ulike spesialangrep, men det høye tempoet blandet med den store mengden forskjellige karakterer (som kan byttes rundt hvordan du vil) gjør at du hele tiden føler at pulsen er oppe. Det er også noen interessante øyeblikk der du kan matche ulike elementer for å forårsake mer skade, og muligheten til å kombinere angrep med figurene dine gjør at det aldri føles kjedelig, selv om det av og til kan bli litt repetitivt under lengre spilløkter.

Grafikken er da også av den klassiske sorten, der det lett tegneserieaktige utseendet gir spillet et enkelt, men stilig utseende uten å by på noe spektakulært. Tegneseriestilen har de siste årene blitt noe utvannet i spill som Genshin Impact, Tales-serien og Persona med flere, og Fairy Tail 2 gjør ikke noe nytt for å skille seg ut visuelt. Jo mer man ser på de enkle miljøene, jo tydeligere blir det dessuten at dette er et spill bygget for forrige konsollgenerasjon, så man kan ikke forvente seg noe lekkert øyegodteri selv om designet i seg selv fortsatt holder dagens standard.

Det er heller ikke noe alternativ for å ha engelsk lyd på, så du må lytte til de japanske stemmeskuespillerne fra start til slutt. Dette er ikke noe negativt i seg selv, men hvis du er av den typen som ønsker å høre hva karakterene sier i stedet for å lese dialogen, er du advart. Når det gjelder språket, må du kanskje også endre innstillingene på konsollen din for å få spillet til å vise engelske undertekster i det hele tatt. Den første halvtimen min med spillet handlet faktisk om å få spillet til å ikke være på japansk, ettersom tittelen startet med den innstillingen som standard uten noen meny for å endre den. Til slutt, og etter mye banning, fikk jeg endret språket ved å stille inn PlayStation 5 med engelske menyer, og først da skjønte spillet at det skulle vise noe annet enn japansk. Unødvendig tungvint - for å si det rett ut.

Til slutt vil jeg beskrive Fairy Tail 2 som et spill som gjør det det skal uten å vise seg for mye frem. Fordi alle systemene oppfyller sin hensikt. Karakterene føles forseggjorte uten å briljere, grafikken er tiltalende uten å tilføre noe nytt, og musikken og settingen luller deg inn i klassisk japansk rollespill som holder seg til rammeverket til punkt og prikke. Det er imidlertid ikke noe spesielt som fanger interessen din, men det meste føles velgjort uten å nå lenger følelsesmessig. Hvis du allerede er en fan av serien, kan jeg definitivt se at du vil bli mer underholdt enn noen som aldri har møtt disse karakterene før, men hvis du, som meg, ikke føler noen tilknytning til verdenen som utgjør denne fargerike anime-sagaen, bør du nok vente på en sterkt redusert pris før du tar fatt på Fairy Tail 2.