Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Final Fantasy Crystal Chronicles: Crystal Bearers

FF Crystal Chronicles: Crystal Bearers

I 2004 ble Final Fantasy Crystal Chronicles sluppet til Gamecube til god kritikk. Senere ble det bestemt at Crystal Chronicles skulle ekspanderes til en metaserie og resten er historie.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det femte spillet i serien omhandler en arrogrant unggutt med en unik evne til å løfte ting fra avstand og hoppe umenneskelige lengder.
Crystal Bearers foregår hele tusen år etter det orginale spillet, og mye har skjedd siden den tid. Ubalansen etter flere kriger og nytt påfølgende herredømme fører til at vår helt og hans likemenn blir både foraktet og fryktet grunnet deres åpenbare styrke og magi.

Vår umenneskelig sterke hovedperson heter Layle, og er av en døende rase. Crystal Bearers er navnet på de som bærer kraften fra krystaller, og evnen til å bruke det til både godt og vondt. Han befinner seg ombord et skip da vi først møter han og blir introdusert som en eskorte (!).

Det viser seg raskt at han er ombord for å beskytte en av de regjerende herrene i landet. Ikke lenge etter vi blir kjent med Layle og hans arbeid blir skipet angrepet av en horde med monstre. Layle tar opp kampen mot monstrene, og kommer ansikt til ansikt (i den grad denne spesifike frøkenen har et ansikt) med det som tilsynelatende later til å være en av slemmingene. Frøkenen stikker av med et såkalt Crystal Shard, og med dette settes hjulene i bevegelse. Layles jobb er å få denne tilbake, men blir overhumplet da han finner en underligende konspirasjon i herredømmet Lilty, og blir som et resultat av dette en ettersøkt mann.

Først og fremst må "ettersøkt" definitivt være relativt. Layle er ikke akkurat diskret, og løper rundt omtrent like smidig og skjult som en elefant på stylter, uten at vakter tar notis av hans oppførsel.

Dette er en annonse:

Et element Square Enix har inkorporert for å påvirke og farge folks syn på deg er en humørmåler. Gjennom spillet kan man se diverse farger og mønstre som flyter over karakterers hoder og med disse kan man si hvorvidt de er sinte, lei seg, overrasket osv. Jeg testet flere ganger hvordan dette fungerte, men jeg er ikke særlig imponert over akkurat dette. Det virker veldig overfladisk og tilfeldig. For eksempel kunne jeg plukke opp innbyggere med kraften min og slippe de ned igjen uten at de så mye som løftet en finger, eller hevet et øyenbryn. Greit nok, men hvis humørmåleren skal være med, hadde det vært hjelpsomt om det faktisk stemte overens med handlingene Layle utfører.

Spillbarheten i Crystal Bearers er rimelig varirerende. Til å begynne med lærer man seg å hoppe over gap og gripe ting og bruke krystallkraften til å kaste dem avgårde. For å slå de fleste fiendene du møter, griper du tak i fienden og løfter den over hodet på Layle ved å bevege Wii remoten. Det fungerer rimelig greit når man har for eksempel tre eller fire fiender rundt seg, men med en gang du får flere enn det, blir det vanskelig å gripe tak i noe som helst. Selv etter å ha tuklet med følsomheten på kontrollen er det håpløst irriterende å være i en kamp med mange fiender. Hvis man ikke holder pusten mens Layle prøver å gripe tak i fienden, vil kontrollen hoppe til neste og begynne prosessen på nytt igjen. Det hadde ikke vært det største problemet om Layle kunne gripe fatt i fiender og gjenstander umiddelbart, men det finnes en sirkel som skal fylles før han kan gripe noe som helst, og dette blir til slutt ekstremt frustrerende med mer enn en fiende rundt deg.

Det skal dog være sagt at kontrollen fungerer greiere i for eksempel bosskamper med kun en enkeltstående boss. Her må man være svært presis og det krever derfor litt av spilleren, utenom å bare vilkårlig prøve å gripe fatt i det første som rører seg. Læringskurven er dog ganske rar, da de første bossene befinner seg på alt fra veldig lett til nesten håpløst vanskelig. Rundt midten av spillet, da man har fått oppgradert litt utstyr og tilbehør, blir vanskelighetsgraden derimot jevnet ut.

Det som slår meg mest med kontrollen er at den er veldig uforutsigbar, og mye står og faller på tilfeldigheter for å slå en gruppe fiender eller en boss. Det fins intet såkalt 'lock-on'-system, og det gjør det svært vanskelig å treffe for eksempel en drages hals når den strekker seg langt over meg, og kameraet er såpass intuitivt at det bare svever dødt bak meg, mens jeg frantisk prøver å plukke opp ting for å kaste mens jeg samtidig må finne en god vinkel å ha kameraet i.

Dette er en annonse:

Historien bringer opptil flere relativt kjedelige og lite gjennomførte karakterer på bordet. Det som plager meg mest med Crystal Bearers, bortsett fra den uforutsigbare kontrollen er de usympatiske karakterene. Det føles nesten ut som Square Enix har malt en gjeng mursteiner og kastet de ut i en veldig gjennomført historie. Til tross for at historien ikke har svært orginale røtter er den faktisk meget bra gjennomført. Måten ting rulles opp og avsløres er gjort såppass smidig at det ikke føles ut som en spillbar film. Det er nettopp derfor figurene skuffer. Layle ser ut som lillebroren til Tidus fra Final Fantasy X, mens resten er enten veldig pene, slanke unge jenter eller fete menn med tykke aksenter og skjegg. Det blir med andre ord fort gammelt.

Noe jeg mener Crystal Bearers skal ha kreditt for er derimot omgivelsene. De er svært detaljerike og det finnes endeløst mange ting man kan gjøre i alle områdene man drar til. Om det skulle være å bruke tid på å slå horder med fiender eller gjøre sideoppdrag, finnes det noe for både de voldelige og ikke-voldelige. Det er derimot lurt å være obs på at noen av sideoppdragene er latterlige til det ekstreme, her kan jeg blant annet nevne halvnakne damer som skal dunke hverandre av en plattform ved bruk av bakenden. Billige salgstriks er skjedent en vinner.

Et annet irritasjonsmoment er at kartet i spillet er helt ubrukelig. Du kan ikke bevege kontrollen for å se på områder, og det er vanskelig å se hvor du er og hvor du skal. Det hele ser ut som et Risk-brett med en pil som peker på enten dit du skal eller der du er.

Spillet ser relativt pent ut, ellers. Detaljene på alle ting rundt deg, og spesielt alt du kan plukke opp er meget bra. I tillegg til dette likte jeg også fusion-systemet i Crystal Bearers. Det går ut på å samle gjenstander du kan sette sammen til blant annet klær, amuletter og briller. Det er mange sammensetninger som er mulige, og for de som liker å perfeksjonere sine karakterer er dette idéelt.

Crystal Bearers er ikke nødvendigvis et dårlig spill. Det bærer preg av litt slitsom og uforusigbar kontroll, men har fortsatt en engasjerende historie. Til tross for de ordinære hovedpersonene er historien godt skrevet med nok som skjer både på siden og i hovedoppdraget.

Crystal Bearers er et spill for de som er tålmodige nok til å håndtere uforutsigbar kontroll og platte personligheter. Det er derimot nok å gjøre hvis du kan se bort fra dette, og faktisk bli engasjert i historien. Hvis du leter etter et langt spill med intrikat historie kan du godt prøve Crystal Bearers, men hvis du lider av dårlig tålmodighet kan du fint styre unna.

Final Fantasy Crystal Chronicles: Crystal BearersFinal Fantasy Crystal Chronicles: Crystal BearersFinal Fantasy Crystal Chronicles: Crystal BearersFinal Fantasy Crystal Chronicles: Crystal Bearers
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Intrikat og gjennomført historie, tidvis artig gameplay, detaljeorienterte omgivelser
-
Håpløst kart, problematisk kontroll, flate usympatiske karakterer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content