FlatOut: Head On

Ved første øyekast ser FlatOut ut som en kopi av Burnout: Legends fra 2005. Andre øyekast gir følelsen av en noe dårlig kopi, og tredje øyekast akkompagneres av et noe skuffet ansiktsuttrykk der nesen rynkes demonstrativt og du kun fokuserer på det som ikke er bra. Samtidig finnes det enkelte positive elementer i Head On - og spillet er på ingen måte en katastrofe.

Gjennomgangstemaet i FlatOut: Hean On er trygg kjøring. Ikke i spillet altså - der skal du krasje så mye som mulig - men i alt som ligger rundt. Designet er trygt og uten overraskelser, figurene som vises i løpet av lasteskjermene er stereotypiske og trygge, og musikken er trygg gammel amerikansk litt-hardere-enn-collegerock-rock.

Spillet er så gjennomgående trygt at det ender opp noe identitetsløst, spesielt når storebror Burnout gjør så utrolig mye ut av seg. Når Britney Spears kjevler av seg håret og drar på maniac-turné er det liksom ikke så mange som snakker om Jamie Lynn.

Allikevel er ikke spillet helt håpløst. Grafikken er absolutt godkjent, om enn noe mørk. Utvikleren burde kanskje tatt høyde for at PSPen ikke er spesielt egnet til krasjespill av denne typen, og latt designet være noe lysere slik at den lille tømmerstokken på siden av veien var litt lettere å se. Jeg krasjet mange ganger i den lille tømmerstokken eller den mørke kjerra som stod parkert på min egen, spesielle snarvei. Sånn sett er det kanskje frustrasjonen som snakker her, men skal jeg krasje bør det være som en konsekvens av min egen udugelighet - ikke PSP-skjermens begrensninger.

For å bedre holdbarheten og moro-faktoren i et ellers litt for trygt spill har Bugbear Entertainment lagt til noen morsomme konkurranser innimellom. Her snakker vi absurde øvelser der du for eksempel skal slenge føreren din fra bilen og se hvor høyt eller langt han klarer å fly, eller prøve å treffe baseball-hansker plassert rundt på et gigantisk stadion. Disse øvelsene er skikkelig gode avbrekk fra løpene, og gjør absolutt sitt for å forlenge opplevelsen.

Samtidig ender ikke FlatOut på noe bedre enn en sekser. Dette skyldes som sagt identitetsløsheten og kopifaktoren, men også det faktum at spillet prøver å være så mye mer enn det er.

Du kan for eksempel oppgradere bilen din med flere nye deler, i tillegg til å kjøpe nye biler etter hvert. Der andre spill gjør dette til en mer interessant del av spillet, med faktiske valg på forskjellige nivåer, vil du i FlatOut oppleve en fullstendig lineær kjøpestruktur der du får råd til nye ting på nesten helt bestemte områder i spillet. Du får ikke følelsen av å kunne tilpasse bilen din når du helt klart ser hva spillet vil at du skal kjøpe etter hvert løp.

FlatOut er en trygg tittel til PSP. Det er tidsfordriv som verken skuffer stort eller engasjerer på høyt nivå. Vanskelighetsgraden er ganske bra, slik at du stort sett vil slite med å komme først i hvert løp, samtidig som du også får klingende mynt for å gjøre alt annet enn å komme først. Penger deles ut for flest oppsamlede totalvrak, flest beinharde taklinger og bulldoser-kjøring.

Tar du spillet litt mindre høytidelig enn det tar seg selv, kan du ende opp med å ha det ganske så moro med FlatOut.