Fling Smash

Wii Play var en stor suksess for Nintendo. Spillet er det mest solgte til konsollen, ikke medregnet Wii Sports. Hovedgrunnen er enkelt og greit at man fikk med en Wii-fjernkontroll på kjøpet. Fling Smash gjør nettopp det samme. Her får du spillet for vanlig pris, i tillegg til en vedlagt Wii-fjernkontroll med innebygget MotionPlus (som skal bli standard fra og med nå). Lekker svartfarge har den også.

"Thank you for purchasing this game" er det første som møter meg på skjermen. Neida, jeg har ikke fått rundet spillet enda. Jeg har faktisk bare smekket inn spillet i konsollen og startet det. Er utviklerne så usikre på seg selv at de føler seg forpliktet til å takke spilleren for kjøpet? Det var da som bare.

En ting skal i hvert fall Fling Smash først og fremst ha, og det er den herlige selvironiske undertonen i historiefortellingen. Du skal redde verden fra den onde skurken Omminus, der han prøver å ta over den eksotiske øya Suthon Island. Ikke veldig originalt, men når spillutvikleren selv gjør narr av historien er det mye lettere å svelge.

Fling Smash handler enkelt og greit om å slå en liten krabat med navn Zip, eller Pip om du velger å gå den feminine veien, gjennom enkelt sammensatte og skrollende brett med alskens hindre i din vei. For hvert brett må du få med deg tre skinnende medaljer for å kunne avansere til neste brett. Hvis du ikke klarer dette, venter en brutal skjebne: Du må spille nivået om igjen. Og etter hver tredje fullførte bane venter det en sjefsfiende som, naturlig nok, skal smadres ihjel. Denne strukturen fortsetter helt til siste slutt.

Når det kommer til det visuelle, lyser den av barnlig glede. Mange friske farger, figurer som kunne dukket opp på NRK Super og skurker som strengt tatt ikke er særlig skremmende. Det er enda et stykke fra å være det peneste spillet man finner til Nintendo Wii, men lever opp til formålet. Lydsporet er derimot langt under par, med mindre man elsker å høre de samme låtene gang på gang.

Heldigvis fungerer MotionPlus-kontrolleren presist og bra. De gangene du bommer, har du bare deg selv å klage på. Men klage kan man likevel gjøre en del, for etter hvert blir det bare til at man veiver ukontrollert med Wii-fjernkontrollen for å bli ferdig med nivåene. Belønningen eller vanskelighetsgraden er ikke mye å skryte av, noe som igjen fører til at holdbarheten tilsvarer to gjennomsnittlige spillefilmer.

Til informasjon kan Fling Smash også nytes med en kamerat, men dessverre ville ingen av mine romkamerater ta del i moroa. Eneste jeg fikk i respons var: "Hvor gammel er du egentlig, Martin?" Derfor ble jeg sittende med to kontroller og spille med meg selv. Hvem trenger vel venner? Og ja, det blir enda enklere hvis du velger å spille flerspiller med deg selv - en liten juksekode til dere som mot all formodning sliter med å komme videre.

Hvis du enda ikke er lei når du er ferdig med enspillerdelen, finnes noen ekstrabrett og minispill å ta en svingom med. Ikke store greiene, men bedre enn ingenting. Og det er nok hovedproblemet med Fling Smash: En føler at spillet kommer i tillegg, ikke at kontrolleren er en bonus. Det hele kan være unnagjort på litt under tre timer, om du er effektiv.

Det er mer enn hva Wii Play tilbød, men har ikke like mange strenger å spille på. Kort, ensformig og enkelt kan brukes for å karakterisere Fling Smash. Er du et barn på under 8 år som er ute etter en ekstra Wii-fjernkontroll, så hvorfor ikke. Er du et godt voksent barn som er ute etter en ekstra Wii-fjernkontroll, så hvorfor ikke. Alle andre kan styre unna.