Foamstars

Live service-spill kan, hvis de skjærer gjennom støyen, innbringe mer penger enn nesten alle andre typer spill. Problemet er selvfølgelig støyen. Utviklerne må finne sin nisje blant de utallige flerspillertitlene på markedet som hele tiden kjemper om spillernes oppmerksomhet. Hvis et spill ikke heter Fortnite, Roblox, Destiny 2 eller The Division 2, heter det kanskje Diablo IV eller League of Legends, og for hver tittel som når opp, er det utallige flere som ikke gjør det. Det disse live service-titlene ikke heter, er Splatoon, og her ser Square Enix ut til å ha funnet "sin" nisje.

Foamstars er i bunn og grunn en live service-versjon av Nintendos flerspillerskytespill for konsoller (PlayStation 4/5), hvor Splatoon-serien selvsagt aldri har satt sine bein. Det er kanskje en pitch så god som noen, men spørsmålet er om PlayStation-gamerne virkelig er så sultne på en "Splatoon-like" at de vil akseptere hvilken som helst kvalitet?

I motsetning til den åpenbare (og fantastiske) inspirasjonskilden, handler Foamstars ikke om farger, men om - hør her - skum. Åpningsteksten gjør dette klart, samtidig som den forklarer at ingen dør i Foamstars heller. I løpet av spillet dreper du absolutt ikke motstanderne dine. Du får "frysninger", ikke drap. Kult, ikke sant? Den fargerike, kostymerte og markedsanalyserte barnlige tonen sliter dessverre med å fange det yngre publikummet fra første stund, og den typen selvdistanse og ironi som for eksempel Epic er så god på i Fortnite, er merkbart fraværende her.

Uansett, etter at jeg og mine tre lagkamerater har valgt en av åtte karakterer, begynner spillet. Smash the Star! Vi slippes ned på en gigantisk rampe, surfer nedover og lander på den ene siden av totalt tre nivåer. Enten en discoarena, et slags kasino eller en slags blanding av disco- og kasinoarena. Ved hjelp av karakterenes ulike skumvåpen - skumhaglgevær, skumraketter, skumrifler og så videre - og deres to ulike spesialegenskaper, prøver vi å drepe (unnskyld, "chill") motstanderne. Når motstanderlagets spillere har blitt "nedkjølt" totalt åtte ganger, blir en av spillerne tilfeldig utnevnt til Foamstar og blir litt kraftigere. Når denne spilleren endelig er nedkjølt, er spillet definitivt over.

Det er imidlertid ingen god idé å bare rette skumkanonene mot motparten. Hvis du noen gang har sklidd i badekaret, vet du at såpe og badeskum er forrædersk friksjonsfritt, og igjen har ditt eget skum evnen til å fremskynde lagets bevegelser - men også omvendt med motstanderne ved å bremse dem. Det er derfor viktig å alltid prøve å dekke bakken, og i kampens hete må du hele tiden trykke på L2-knappen for å surfe fremover og navigere så godt du kan fra skumflekk til skumflekk.

Når det gjelder tempo, er dette helt nødvendig for å overleve, eller kanskje litt for nødvendig. For forskjellene mellom underlagene er så store at du enten beveger deg helt tregt på nøytral grunn/fiendens skum, eller at karakteren din flakser rundt som om den har blitt oljet inn før den blir sparket ned en vannsklie. Ingen av overflatene er tilfredsstillende å bevege seg på, og en av Square Enix og Toylogics første balanseløsninger fremover bør definitivt være å krympe forskjellene mellom dem. I tillegg er kollisjonsfysikken med spillets vertikale plattformer helt forferdelig. Det ser ut til å være helt opp til tilfeldighetene om jeg tar tak i en avsats eller ikke, og generelt er det aldri noen flyt i bevegelsene mine. Det er milevis unna hvordan Fortnite eller spesielt Apex Legends føles.

Dessverre er det sjelden flyt i selve kampene heller, og strukturelt har det sett mer eller mindre identisk ut i de fleste av de hundre kampene mine. Det begynner med en langsom, minuttlang start, etterfulgt av et minuttlangt midtparti med surfeaction, og så bryter det ut et helt helvetes kaos på slutten der hele skjermen blinker med skum, spesialegenskaper og diverse våpen som er tilnærmet umulige å kontrollere. Det Blizzard alltid har utmerket seg med i alt fra Warcraft og Starcraft til Overwatch, er evnen til å designe detaljer som gjør figurer og evner gjenkjennelige selv i de mest overfylte situasjoner. I Foamstars føles det imidlertid ofte som om jeg har fått badeskum i øynene etter noen minutter inn i spillet. Det er verre enn kill streak-helvetet i Call of Duty sine verste flerspillerøyeblikk.

Men av og til er det noen få spill der ting fungerer. Laget klarer å kommunisere og koordinere seg uten ord, en ultimate skyter ut en kraftig energistråle som legger hele midten av banen i skum, og vi surfer frem på rekke og rad mot motstanderlaget og avfyrer skudd i rytmisk formasjon. Det bølger frem og tilbake, og disse pulserende, aggressive fremskrittene på overtid får meg til å like Foamstars mer enn det kanskje fortjener. For hvilken PvP-tittel er ikke morsom når du vinner? Kamptapene er langt mer interessante for konteksten og avslører et av Foamstars største problemer.

På grunn av det jeg antar er målgruppens harde fokus på casual gameplay, finnes det ingen rangert modus, bare rangerte arrangementer som kommer og går. Derfor varierer motstanden enormt, og i tillegg er det i utgangspunktet umulig å få noen form for tilbakemelding på hva jeg kan forbedre etter nok et kaotisk håpløst tap. Det er ingen generell kampstatistikk tilgjengelig, og etter kampene vises bare sparsomt med informasjon om din egen prestasjon. Andre spilleres kampstatistikk forblir skjult bak misforstått GDPR-beskyttelse, med mindre de tilfeldigvis er den mest verdifulle spilleren.

Mangelen på tilbakemelding og en rangert modus er imidlertid bare deler av det større problemet som er kjernen i spill som en tjeneste: bærekraft og lang levetid. Jeg kan rett og slett ikke se hvordan Foamstars kan levere noen form for variasjon og dermed spillverdi når karaktervalgene har liten innvirkning på spillene. Det trengs noe annet enn mer innhold for å skape variasjon og bærekraft her. Og jeg vil bare nevne at battle passet er veldig dårlig og butikken inneholder alle mulige "premium" kosmetiske ting som kan kjøpes fra starten av, noe som er opprivende i en kontekst der dette fortsatt, i alle andre henseender, er rettet mot barn...

Kanskje Square Enix og Toylogic kan fikse dette og polere bort de verste feilene med oppdateringer, i typisk live service-stil? Kanskje, men jeg tror ikke det. Problemene er, slik jeg ser det, for dypt begravd under badeskummet. Og det er uansett synd, for til tross for at Foamstars ser ut som et amatørprosjekt fra Fortnite Creative Mode, har jeg likevel hatt en rekke morsomme kamper med gode venner. Opplevelsen har, bortsett fra noen tilkoblingsproblemer i matchmakingen, også vært eksepsjonelt stabil og feilfri, og byens popjazz som fremhever både kamper og menyer er alltid vanvittig fengende. Hvis du har PlayStation Plus, er dette "gratis" å laste ned, så det er mulighet for å teste det hvis den minste trang melder seg. Jeg vil imidlertid neppe anbefale et kjøp eller abonnement bare for dette.