Ja. De siste dagene har jeg til fulle bevist dette utsagnet.

Du lurer kanskje på hvilken idiotskap noen har utsatt meg for nå?
Men dessverre kan jeg nok ikke skylde på ytre faktorer. Fjolset er meg selv, og jeg selv ble rammet.

Jeg har nemlig helt siden før jeg begynnte i andreklasse på videregående vært klar over at en viss oppgave, ved navn "Extended Essay"; hva dere i norsk skole kaller særemne, á fire tusen ord, skulle skrives. Dette skal være et vitenskapelig verk med en mengde formelle retningslinjer, som at det skal være flest mulig kilder osv.

I min galskap valgte jeg for et år siden at jeg skulle skrive om den walisiske/engelske langbuen, et historisk redskap som spillte en særdeles viktig rolle i Hundreårskrigen mellom Frankrike og England. Jeg skaffet meg en aldri så liten stabel med bøker av forfattere som Robert Hardy, Hugh D. Soar, Sun Tzu, og Feltmarskalk Montgomery og regnet med at jeg hadde nok kilder.

Kronidiot som jeg er så jeg meg ganske fornøyd med innsatsen. Men året gikk, og fristen nærmet seg; fredag for en uke siden...

I løpet av året frem til starten av forrige uke hadde jeg skrevet 263 ord på mitt essay. I slutten av uken skulle 4000 ord være klistret til papiret.

Panikken begynnte så smått å bre seg. Mine klassekamerater, som nådde 4000 ord for flere måneder siden - pliktoppfyllende som de er - fant det plutselig fryktelig morsomt å spørre meg hvor langt jeg var kommet på vei. Stadig oftere ble jeg spurt.

Men mandag passerte. Jeg leste litt i en av bøkene; jeg hadde nemlig forsømt også det å lese kildene mine. Men ikke et ord klistret seg til papiret.
Tirsdag gikk likeens.
Torsdag klokken 01.00 innså jeg endelig alvoret. Jeg tvang meg selv ned foran skjermen. Neste morgen var nærmere 2000 ord (1703 for nøyaktighetens skyld) landet på tastaturet. Og øyelokkene var tunge som kampesteiner. Jeg kunne umulig orke en slik natt til.

For å forberede meg til natt til fredag hamstret jeg melkesjokolade og Ahlgrens biler for å få nok sukker til å holde meg våken. Rundt 03.00 var jeg blitt så overtrøtt at jeg ikke lenger holdt på å sovne. Om morgenen hadde jeg nærmere 4000 ord, og etter 48 timer så og si uten blund på øyet kunne jeg endelig levere inn oppgaven.

Selvfølgelig er den svært farget av min generelle søvnmangel under skrivingen, så jeg er nå nødt til å skrive den om og gi en versjon som er tilstrekkelig god til at jeg består IB, men jeg rakk fristen - såvidt - og ble ikke trukket i karakter.

Til slutt som typisk nok er: for å dobble idiotien presterte jeg det kunststykket å spille Order of War til langt på natt den fredagen.
<bild>
------------------------
Jeg kan tenke meg at flere her er kronisk prokrastinerende.
Klarer du å disiplinere deg og unngå at alt må gjøres i siste liten?

Problemet mitt er at jeg ikke gjør det

Bra formulert, forresten

HAHA! Dette er så typisk. Kanskje ikke når man skal skrive en særemneoppgave, men når man har skriveinnleveringer, iallefall.

Siterer egen norsklærer: "Uansett hvor lang frist jeg gir dere kommer dere til å sitte den siste dagen for å gjøre det".

Fristen var på en søndag og da var det nesten ingen som gadd å gjøre det - fordi det var helg

Går du på IB i lillestrøm. Bare lurer siden søstra mi gikk der et halvt år i fjor(trinnet over deg)

Er selv ganske annerledes når det gjelder sånne ting. Jeg føler alltid at jeg må få gjort alt med engang jeg får oppgaven. Men 4000 ord er ganske mye med tanke på at den lengste teksten jeg noengang har skrevet er på omtrent 1200 ord. Så det hadde nok tatt en del tid før eg ble ferdig uansett.

jeg pleier å gjøre de fleste innleveringene mine ca 1 til en halv uke før den skal innleveres, men nå skal jeg ikke skrive 4000ord

Har hatt litt hastverk med frister, men det har gått fint til nå. Blir sikkert verre oppgaver og frister på VG.

Jeg kjenner meg igjen når du nevner utsetting av stiler, og prosjekter som skal bli gjort. Jeg har en TV-serie analyse som skal leveres inn i morgen, og nå sitter jeg her med skjegget i postkassa fordi skole-PCen min har blitt ødelagt, og jeg har ikke en annen PC med Microsoft Word her som er det programmet skolen krever at jeg skal skrive med pågrunn av filtypen.

Kjenner dette spesielt fra i fjor med alle de 10-siders prosjektene i geofag som skulle leveres inn.

Å jeg vet hvordan du har det! Fredag hadde jeg to oppgaver i historie og historie og filosofi som skulle leveres innen kl. 23.59. Jeg begynte på begge oppgavene den dagen og klarte det såvidt (ble rikit nok ikke så fornøyd med resultatet da). Jeg trenger definitivt å trene opp selvdisiplinen

Kjenner meg så sykt igjen! Hvor mange sider er egentlig 4000 ord? Jeg får seks uker eller noe på en uber geografi-oppgave, og jeg regner med å gjøre det den siste uken

Går du på IB i lillestrøm. Bare lurer siden søstra mi gikk der et halvt år i fjor

Ja. Jeg går på Lillestrøm. Så jeg har sikkert sett søsteren din.
Har du også planer om å begynne på IB?

Når vi har litterære anal-yser som skal være på 1500 ord klarer jeg stort sett å gjøre det iløpet av siste natt og få et tilfredsstillende resultat. Men vitenskapelige verk med masse kilder viste seg å ikke være så lurt å prokrastinere.

For å si det sånt må jeg nok svare på at jeg er litt som deg. Orker ikke jobbe når man har ganske god tid.

Jeg kjenner meg meget godt igjen, har vært der mange ganger og jeg ble nesten alltid ferdig i aller siste liten. Heldigvis gjorde jeg ikke det samme på min første innleveringsoppgave på Ex-fac, så kanskje jeg har kvittet meg med den uvanen

Når jeg tenker over det må jeg lage en reportasje som handler om "Smeden og bakeren" til tirsdag! Men det er jo så kjedelig å skrive om! Mye kjekkere hadde det vært om vi skulle skrive en reportasje om at Bush ble snipa mens han spiste kebab!

Skjønner godt hvordan det er, men 4000 ord?!

Virker som du er lite disiplinert og liten viljestyrke når det kommer til lekser... Som å se i et speil!

Hahaha, prokrastineringen krever flere ofre enn utelukkende meg, skjønner jeg. For min del er det rett og slett umulig å tvinge meg ned foran lekser før det er absolutt nødvendig. Når jeg får leksene dog, da har jeg bestemt meg for å skjerpe meg og sette meg ned så fort jeg kommer hjem - noe jeg ennå ikke har prestert å realisere en eneste gang. Viktigheten av noe hindrer meg heller ikke i å prokrastinere til det ekstreme. Blant annet muntlig eksamen drøyet jeg til morgenen før jeg skulle holde den. Det ble cirka to timers forberedelse...

Det verste jeg noensinne har utsatt meg selv for med tanke på prokrastinering er utvilsomt en svær oppgave der de fleste markante aspekter ved to land skulle sammenlignes. Vi fikk vel et halvt år på oss til å ferdigstille det, men gjett hvem som satte seg ned kvelden før. Jeg sov ikke i det hele tatt den natta, så det ble heller gjort på skolen... Endte opp med 6726 ord, og fikk faktisk 6+, no shit. Men det var et helvete å skrive det. Som sagt, verste jeg har vært med på.

med tanke på at den lengste teksten jeg noengang har skrevet er på omtrent 1200 ord.

Det hørtes voldsomt lite ut til å ha fullført hele grunnskolen...

Men ja, føler meg også som en jævla idiot når jeg sitter der med svære oppgaver få timer før innlevering.

EDIT: Undersøkelser viser for øvrig at de som prokrastinerer ofte ender opp med betydelig bedre resultater enn de som gjør ting lang tid i forveien. Det er jo egentlig også logisk, iallefall dersom man tar forberedelser til prøver eller framføringer under betraktning. Dessuten er man jo også veldig engasjert i arbeidet når fristen henger over deg få timer unna...

Undersøkelser viser for øvrig at de som prokrastinerer ofte ender opp med betydelig bedre resultater enn de som gjør ting lang tid i forveien.

So true!

Lagt til 2009-10-25 16:22:
•Spenningssøken: Grunnen til at enkelte utsetter gjøremål til det aller siste er ønsket om den euforiske spenningen dette innebærer.
•Unnvikelse: Enkelte vil for enhver pris unngå frykten for ikke å lykkes - eller sågår for å lykkes! I begge tilfeller er personene overmåte opptatt av hva andre synes om dem og vil heller at andre tror de mangler innsatsvilje, enn at de mangler ferdigheter.
•Beslutningsvegring: Enkelte klarer ikke å ta valg! Å forbli ubesluttsom bidrar til å frikjenne en som har det med å prokrastinere fra å ha ansvar for et eventuelt utkomme.

Hvor vil du plassere deg TSA?

Citerer
med tanke på at den lengste teksten jeg noengang har skrevet er på omtrent 1200 ord.

Det hørtes voldsomt lite ut til å ha fullført hele grunnskolen...

Den teksten skrev jeg heller ikke på skolen, men på fritiden. På grunnskolen er den lengste teksten på omtrent 800 ord. (Tror jeg)

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver der, men jeg er kanskje ikke like ekstrem. I 10. klasse (for ca. et år siden) skulle vi skrive særemne i norsk om en selvvalgt forfatter og vedkommendes verker. Vi fikk rundt 5 uker på oppgaven, og da vi hadde en uke igjen hadde jeg skrevet 2 sider. Særemnet endte på nærmere 20 sider (det skulle være minimum åtte, men det var vel bare 5 i klassen som skrev under 10, og enkelte skrev nærmere 30). Så jo, jeg liker å utsette ting

Bra det løste seg til slutt for deg. Selv liker jeg ikke stress og har en samvittighet som eter meg opp innenfra dersom jeg vet at jeg utsetter ting for mye. Det kan være alt fra lesing og oppgaver til å gjøre reint. Syns rett og slett livet blir mye lettere om jeg kan være ærlig ovenfor meg selv å tenke at nå har jeg gjort en real innsats, så får det briste og bære.

Citerer mnielsen19:
Går du på IB i lillestrøm. Bare lurer siden søstra mi gikk der et halvt år i fjor
Ja. Jeg går på Lillestrøm. Så jeg har sikkert sett søsteren din.
Har du også planer om å begynne på IB?

Nei, har allerede startet på breddeiddrett på rælingen

Selv har jeg over det siste året utviklet litt prokastrineringsvaner.

Senest på Torsdag var jeg oppe til klokka ett og skrev et sammendrag av filmen Prinsen av Egypt. Var bare tre og en halv side i skrivebok, skrevet for hånd, men det var utrolig slitsomt å skrive noe jeg er umotivert til å skrive.

Selv er jeg fornøyd over å ha skrevet 1 746 ord i skolesammenheng. Kanskje ikke så mye, men ganske tøft likevel^^

P.S:
Jeg kommer ikke til å overleve Videregående