"Wow, have you heard this new French metal band, Gojira? They're like, totally awesome, dude!"

Dette er et ikke lite brukt utsagn i metalverdenen de siste få årene. Det franske groove/prog/death-metalbandet Gojira er intet mindre enn 'awesome', noe deres fjerde studioalbum "The Way Of All Flesh" (2008) så til de grader beviser. Men disse gutta er ikke nybegynnere på det store metalmarkedet, tvert imot.

Gojira ble stiftet i 1996 i Bayonne, Frankrike, av brødrene Joe og Mario Duplantier. Til å begynne med var disse barskingene kjent som "Godzilla", og markerte seg sterkt i det franske undergrunnsmiljøet. I 2001 ble de nødt til å skifte navn grunnet et annet kjent band med samme navn, og de bestemte seg for å benytte seg av den japanske versjonen av det skrekkinngytende monsteret; Gojira.
Frem til denne dag har line-up'en i Gojira stått uendret, og har uten unntak underholdt med vanvittige liveopptredener. Men det er først de siste få årene de har klart å virkelig slå igjennom i Europa og resten av verden. Fjorårets oktober kom deres fjerde album, og kvalitetsprogresjonen er upåklagelig.

"The Way Of All Flesh" åpner med den nokså progressive låten "Orborus" som med én gang forteller om hva vi har i vente utover i skiva. Det tunge soundet, den mørke gitarlyden og den aggressive, men presise trommingen gir deg konstant gåsehud fra start til slutt. Forresten kommer nok gåsehuden til å sitte igjen en stund etter at plata er ferdigspilt, dersom kvalitetsfylt, moden metall virkelig er din greie.

Som sagt er hele platen for det meste preget av et tungt, kraftig sound, med en av de bedre produksjonene jeg har vært borti i denne sjangeren. Gitarister Joe og Christian opprettholder en mørk, tøff "straight-in-the-face" gitargang hele veien, bestående av rytmiske, dundrende riff. De inkluderer også mange atonale, utradisjonelle effekter i gitarspillet sitt, noe som er meget karakteriserende for gruppen. Dette merker vi godt i låter som "Toxic Garbage Island" og "Adoration for None".
Bassist Jean-Michel holder seg stødig, men ikke altfor anonym ut hele albumet, mens trommis Mario kjører aggressivt, dynamisk og presist med sitt uten tvil death-metal-inspirerte trommespill. Doble basstrommer og vekslende, raske progressive rytmer er viktige elementer i Gojiras låter.

Vokalbruken til halv-veteran Joe Duplantier blir meget viktig i det komplette soundet på "The Way Of All Flesh". Til tross for sin enestående, kraftfulle og brutale growlvokal, klarer han å opprettholde et melodiøst teppe over syngingen sin, noe som gjør at låtene blir alt annet enn kjedelig. Joe har også fått med seg Lamb Of God-medlem Randy Blythe til å være med som vokalist i "Adoration For None", noe som virkelig spicer opp brutaliteten (uten at det blir ensformig!) når man først trodde at det ikke kunne bli bedre.

Gojiras fantastiske fjerdealbum er over det hele mørkt og fullt av råbarsk, brutal kraft, men er likevel dynamisk. Med tunglåter som "Yama's Messenger", avbrekksmomenter som "The Silver Chord" og alternativpregede sanger som "A Sight To Behold" er plata uten tvil et mesterlig sammensatt album, fullt av kraft og pågangsvilje.

Gruppen er også kjent for å skrive tekster om miljøsituasjonen idag, og dette er også meget sentralt i denne utgivelsen. For å sitere den ene linja som repeteres gang på gang i "Toxic Garbage Island": "There's a plastic bag in the sea".
Gojira pleier også å spe inn spirituelle, etniske temaer i både tekster og melodier, noe som kommer frem på den perkusjonssentrerte 10-minutteren: "The Art Of Dying". Dette gjør hverken bandet eller albumet noe mindre interessant, og er så absolutt verdt å sjekke ut.

Over det hele er "The Way Of All Flesh" en fulltreffer med sin presise brutalitet, sine progressive mellombrekk og melodiøse overtemaer. En enestående dynamikk holder låtene fra å bli kjedelige ett eneste sekund, og produksjonen er absolutt upåklagelig.
Jeg vil meget sterkt anbefale dette albumet til enhver sjel der ute med en liten metall-demon inni seg, tørst på ekte fransk, brutal kvalitet. Helhetsinntrykket er ypperlig, og det er derfor jeg med største selvsikkerhet kan sette toppkarakter.

Barskt, aggressivt og utfordrende, men likevel modent og dynamisk.
Karakter: 6

Glimrende anmeldelse, av et minst like fenomenalt album!

Fantastisk bra album! Gojira er heltene mine!

Skal ta en titt

Lagt til 2009-10-31 16:56:
Ey, spotify har dem ikke

Jeg elsker Gojira, har sett dem live to ganger!

Åh ja, jeg vet, det er ren og skjær SLAKT av spotify. Likevel, BØR sjekkes ut, prøv youtube ;)

Fantastisk originalt og talentfullt band.
Dette albumet er bra, men From Sirius to Mars er hakket over

Dette albumet er bra, men From Sirius to Mars er hakket over

Amen to that.
Så dem på hove for noen år siden.

skal ikke motsi med storm, FMTS er også et glimrende album