Vi hadde tre forskjellige ting å velge imellom å jeg skrev om forandring. Da valgte jeg alles eller ihvertfall min favoritt superhelt Wolverine.

Fikk foressten 4 på denna:) Er et par banneord her,men det er jo sånn Logan snakker,så kan ikke gjøre om på måten han snakker.

Wolverine: Opprinnelsen,forandringen og slutten.


Jeg er Logan,best kjent som Wolverine blant mine venner og fiender. Hele livet mitt har vært et helvete for å si det mildt. Det er ikke lenge siden jeg fikk tilbake minnene mine fra tiden før jeg fikk adamantium kjellettet mitt og før Weapon X jævlene stjal dem fra meg,siden har jeg vært på jakt etter de skyldige. Og dette er min historie.

Mitt barndomsnavn var James Howlett,på område som jeg og mine foreldre bodde på bodde også en kar som het Logan og sønnen hans Victor. Men en kveld klikka det for Logan og han drepte foreldrene mine,det var den natta klørene mine viste seg for første gang. Jeg drepte Logan og tok navnet hans.
Etter det rømte jeg ut i den Kandadiske villmarka,jeg husker ikke helt når dette var men trur det var en gang på 1800 tallet. Etter hvert fikk jeg en kone også,men en kveld etter at jeg kom hjem fra jobb hadde noen drept hu. Jeg husker det som det var i går; "Hvem der"spurte jeg, "Jeg er ditt værste mareritt". "Hvem er du gjentok jeg", "Creed,Victor Creed.Ikke glem det"

Siden den gang har vi vært i tottene på hverandre flere ganger enn vi kan telle. Så møtte jeg på en mann kalt William Stryker,dette var rundt Andre Verdenskrig en gang. Han ga meg et tilbud om å gjøre meg bedre,"oppgradere meg"kalte han det. Jeg godtok tilbudet,men det var en helt for jævlig opplevese jeg ikke vil at noen andre skal gå igjennom. Når dem var fedig med meg var jeg mer dyr enn menneske. Jeg greide å rømme fra Weapon X bygget og sendte en god del av dem til et visst sted.

Et minne jeg husker spesiellt godt var fra Andre Verdenskrig,jeg kjempet sammen med Captain America,vi var i Polen; "Jeg tar meg av disse"roper han, "se etter om det er noen i bygningene". En gutt jeg reddet den dagen het Eric Lensherr,noe jeg ikke visste den gangen var at han mange år senere ble til Magneto.
Jeg har blitt utnytta mange ganger,forvandla til en drapsmaskin uten at jeg vil det. Professor Charles Xavier og hans X-Men er det nærmeste jeg kommer en familie og har redda meg fra flere kriser. Men dem kommer jeg tilbake til seinere.

Stryker har unnsluppet klørene mine for mange ganger. En stund etter at jeg rømte fra Weapon X,kom jeg tilbake igjen. Teamet ble satt sammen igjen og ble sendt på oppdrag til Afrika. "Creed"snerret jeg når vi satte oss i helikopteret. "Næmmen dyret har blitt sluppet ut for å leke" sier Creed og gliser. "Rolig nå gutter,sloss kan vi gjøre senere"sier et annet medlem kalt Wraith.
"Hva gjør vi her egentlig" spurte jeg. "Dere er her for å bli testet,for å se hvor mye dere tåler" sier Stryker gjennom intercommen. Helikopteret blir skutt ned og alle landet på forskjellige steder. En time senere så jeg Creed "Helvete heller" tenkte jeg,ut med klørene og med et brøl angriper jeg han og setter klørene dypt inn i ryggen på han. Så begynte den dødelige dansen nok en gang.
Et vondt minne,noe som skjedde for bare et par år siden; Vi var i kamp mot Magneto,X-Men og jeg. I kampens hete ble Jean Grey drept,der og da ble jeg forandret til en drapsmaskin uten rom for noe annet enn hevn i tankene.

Jeg kom meg aldri helt over det som skjedde den natta. Men plutselig er jeg i Japan,på jakt etter en person jeg ikke husker navnet på,men veit godt hvordan han ser ut.Husker ikke helt hvorfor jeg er ute etter han,men han har noe med Weapon X programmet og gjøre.
Som person har jeg forandra meg mye opp gjennom årene,opplevd mye. Jeg har lært meg å vise følelser uten å skamme meg over det. Jeg prøver så godt jeg kan å kontrollere sinne mitt,for når jeg først er i gang er jeg vanskelig å stoppe.

Nå har det gått ei god stund siden jeg har hatt noe med Creed å gjøre,men kjenner jeg den sniken rett så dukker han nok snart opp for å finne på noe faenskap. For å si det som det er,så savner jeg faktisk pelsdotten litt. Til og med han har forandra seg,men han er mer dyr enn meg nå for tida. Jeg merker at jeg er annerledes,men minnene fra 40-tallet er der fortsatt.
En kompis av meg kalt Henry McCoy også kalt Beast,har gjennomgått noen ekstreme forandringer de siste åra. Nå kommer jeg tilbake til X-Men og deres rolle i livet mitt. Før var jeg hva noen ville kalt anti-helt eller til og med spion og terrorist. Men etter at jeg ble med i X-Men følte jeg meg som en slags helt,men syntes det var ganske tåpelig å gå rundt i trange drakter. Men som Charles sa en gang: "Vi går rundt i disse draktene for mennesker vil kjenne igjen en superhelt når de ser en",eller noe lignende.
Men det er ei lita periode jeg ikke husker så godt men de Weapon X jævlene hadde tatt kontroll over meg igjen og brukte meg til å bli kvitt folk dem ikke likte,som diverse senatorer og andre statsfolk,men en kveld gikk det galt. Jeg drepte alt og alle jeg så uten å ødelegge sikkerhetskameraer først. Etter det var S.H.I.E.L.D og resten av den amerikanske regjeringa ute etter meg. Jeg greide til slutt å bevise at jeg var uskyldig.

Jeg gjorde til og med noen oppdrag for S.H.I.E.L.D og Nick Fury(Som er lederen) for en del år sia, som involverte Hulk og diverse terrorister.
Jeg gjør mitt beste for å være en bra person,men det er ikke alltid like lett. Men nå begynner jeg å bli gammel og til og med grått hår titter fram å sier "hallo". Men før jeg dør,noe jeg tror kan ta flere år til,kanskje opptil 40-50 år så sant helberedelsesfaktoren min ikke svikter meg før den tid,vil jeg gi Sabretooth(Creed) en omgang juling han ikke vil glemme,for da kapper jeg av huet hans.
Men hvem veit,kanskje jeg mister besinnelsen og blir en drapsmaskin for noen gale vitenskapsmenn igjen? Det vil fremtiden vise.
Dette var min historie,men nå har jeg en sint pelsdott etter meg så må stikke. "Pelsdott?!?" snerrer Creed. "Du ba om det småen" , "Kom igjen tøffen,kom igjen".

Mellomrom etter komma!!!!
Ellers en grei fortelling

Glemmer alltid små ting som det ><
Takk
Ble veldig fornøyd med den selv.

Hadde lyst å skrive om homsenes væpnede revolusjon og vårt episke forsøk på å forsvare oss, men det var sakprosa...

Sidemålet hadde derimot ikke passende problemstilling til den ideen...

Husk komma mellomrom etter komma til neste gang!