Nei, jeg snakker ikke om grafikken - den er fin akkurat som den er. Det jeg vil snakke om i dette innlegget er hvordan Nintendo kan sørge for at Skyward Sword blir et av de beste spillene o Zelda-serien. Jeg vil sette opp en del punkter, og prøve å beskrive hva jeg mener.

1. Vanskelighetsgraden
Det første Zelda-spillet er vanskelig. Det andre Zelda-spillet er dritvanskelig. A Link to the Past er vanskelig. The Wind Waker er enkelt. The Minish Cap er latterlig enkelt. Twilight Princess er altfor enkelt. Ocarina of Time er sånn passe.

Ser vi en sammenheng? For 20 år siden var spillene mye vanskligere enn det de er i dag. Og tilogmed på den tiden var Zelda ganske enkle spill å runde, i forhold til en del andre spill som kom ut på den tida. Dette må det bli en slutt på.

I de senere Zelda-spillene har for eksempel bosskampene vært sånn at når du får hovedvåpnet i grotta, vet du øyeblikkelig hva du må gjøre på bossen: 1. Vent til han viser sitt svake punkt - det være seg øyet sitt, en spesiell farge på kroppen eller rota på den om det er en plante. 2. Bruk våpnet på det svake punktet, og 3. spam sverdknappen. 4. repeat till death.

I spill som A Link to the Past kunne man bruke omtrent hva man ville av våpen. Man kunne bruke sverdet til å dra til styggingen, før man eventuelt finner ut at piler gjør mer nytte av seg her. I ALttP var det tilogmed en boss man kunne møte på, men ikke kunne beserie fordi man manglet et våpen som man tilsynelatende får ved å ta et oppdrag utenfor grotta!

Det siste vil jeg ha tilbake i Skyward Sword. Det skorpionbeistet ser dessverre ut som førstnevnte, men man lever i håpet.

2. Utstyret
Gåtene er nå ganske banale i forhold til det de var tidligere. Her er Twilight Princess den store, stygge ulven: Du får en oversikt over grotta, og vet automatisk det du skal gjøre, fordi du kan se på veggene og i taket hva slags våpen du skal få i grotta, og det er kun i den grotta i hele spillet hvor det våpenet er brukbart.

Jeg vil ha det sånn at alle gjenstander man finner brukes gjennom hele spillet, slik at det ikke blir så sabla lett å fullføre spillet. Jeg henviser atter en gang til tidligere spill, hvor gjendstander brukes jevnlig og flittig.

3. Friheten
Skyward Sword bør helt ikke være lineært. DS-spillene, Twilight Princess og The Minish Cap er alle ganske rett-fremopplevelser. Jeg husker da jeg spilte igjennom Ocarina of Time første gangen - etter at jeg tok Dekutreet, kunne jeg gå akkurat hvor jeg ville, og ha det moro med morsomme minispill. Det var riktignok noen begrensninger, men ikke på langt nær som de nyerespillene. Jeg trekker igjen fram Twilight Princess som et eksempel på dette.

I TP har man ikke mye valg, spesielt de delene av spillet man må være ulv. For å transformeres til menneske igjen må man ta livet av en del innsekter, og man kan ikke gjøre noe annet mens dette pågår. Man kan ikke bare avbryte om man får lyst til å fiske eller rafte ned elva ved Lake Hylia. Sånt kunne man gjøre i Ocarina of Time, A Link to the Past, Link's Awakening og flere andre, og dette vil jeg se i Skyward Sword.

4. Plottet
Oppskriften på et standard Zelda-spill:
1. Finn tre krystaller
2. Finn Master Sword
3. Ta noen dungeons
4. Grus Ganon, atter en gang

Ikke gjør sånn med Skyward Sword, Nintendo, vær så snill! Vær litt mer originale! Ta en Majora's Mask eller Link's Awakening! La Takashi Tezuka får gjøre noe igjen snart! Han eide med å lage Link's Awakening!



Jeg sier IKKE i dette innlegget at de nyere spillene er dårlige - tvert imot, de er veldig bra. Det er bare det at de kunne vært enda bedre!

Personlig synes jeg det hadde vært fett om Nintendo dro en OOT eller MM når vi snakker vanskelighetsgrad. Synes de spilla var vanskelige nok til at de ga en utfordring samtidig som de var akkurat tilgivende nok til å ikke være alt for frustrerende. Wind Waker var lett, ja, men spillet var fortsatt genialt, og jeg hadde ikke så veldig mye imot det i og med at jeg var ganske liten første gang jeg spilte gjennom det(skal spille igjennom det igjen snart da, så det gjenstår å se om jeg fortsatt kan tilgi den lave vanskelighetsgraden).

Er enig i mye av det du sier, spesielt i henhold til plottet. Desverre vil nok ikke Nintendo gjøre som i MM og gi oss en meget dyp, voksen og symbolsk opplevelse med SS, da dette ikke vil appelere til et særlig stort publikum.

Du viser enorm innsikt her, Soma, og jeg er så enig. Jeg vil virkelig at gåtene skal bli bedre, og at du ikke bare bruker ett item for hver dungeon. som Yuggo ønsker jeg også en meget dyp, voksen og symbolsk opplevelse, selv om jeg tror dette ikke kommer til å skje.

Kan si meg enig i det meste du formidler, men synes ikke vanskelighetsgraden skal bli altfor stor. Da blir det bare frustrerende.

Jeg kan si meg enig i at store deler av Minish cap er veldig lett, men jeg har fortsatt ikke klart sisteboss.

Som disse to sa, du har noen jævli gode poeng her.

Twilight Princess var dritlett i forhold til A Link to The Past, og sistnevte var såklart best. Hvorfor må de på død og liv gjøre alt så casual, la oss i det minste få tenke litt istedenfor å smelle svaret i fjeset på oss! Som Yuggothian sa, vanskeligheten i Ocarina of Time og Majoras Mask var perfekt! Man sliter litt med enkelte oppgaver, men til slutt løsner det alltid! Ikke undervurder spillerne Nintendo!

Det du sier om utstyr er også noe jeg sier meg enig i. Konge at du tar ALtTP som eksempel. for der var man jo nødt til å lete etter nytt utstyr før en ny dungeon. Eneste er at det kanskje litt for mye av det "gode" noen ganger, og da tenker jeg spesielt på siste boss... Kall meg gjerne en pingle, men det er ikke gøy når man sitter og river seg i håret og ikke kommer noen vei... Men som du sier, de burde tenke på dette.

Ikke-lineært? Så absolutt! Et plott mer likt Majoras Mask? Meget gjerne! Kunne ikke vært mer enig.

Alt i alt er dette en av de beste bloggene jeg har lest, keep up the good work!

Er enig med det du sier, men det som er viktigst for meg er ikke noedvendigvis 3 krystaller - master sword plott, men at gamplayet i seg selv repeteres litt for mye. MM gjorde en god jobb i aa beholde det som gjorde OoT EPISH og allikevel ha nok nytt til at det var en frisk opplevelse. I TP kunne jeg veldig mange av puzzlesene paa forhond. ikke det at TP var daarlig, men jeg vil gjerne ha litt "Hvordan kom de opp med det?" moments.

God Blogg