Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

En... spirituell oppfølger til Cloud_Strifes blogg kalt "Tidenes Sjarmør". Les den ASAP.

I rollene: meg
Kommentator: Strifey


Jeg har fått meg jobb på Coop Obs Hypermarked i Tromsø. Der trives jeg som fisken i vannet, og selv om været er dårlig, er det i alle fall stabilt. Det er et trivelig miljø der, og jentene som jobber der er meget søte, noe mitt 18 år gamle jeg syntes var utrolig stas.

Godt utgangspunkt!

Jeg bestemte meg for å prøve å utvide mine sosiale horisonter litt, så jeg gjorde meg kjent med de forskjellige menneskene. De var alle hyggelige, men det var jo selvfølgelig noen av disse som skilte seg litt ekstra ut. Et av disse menneskene var Heidi. Lenge hadde jeg sett på henne som en søt og trivelig jente, og da jeg møtte henne på Buktafestivalen i Tromsø og gav henne en skikkelig klem, ble hun hengende igjen i minnet. Hun var interessant. Musikksmaken hennes var intrikat, og hele personen oset av karisma. Jeg fikk ikke sjansen til å gi henne nummeret mitt, men jeg ville i alle fall bli bedre kjent med henne.

Målet har blitt valgt

Jeg hadde kjøpt en marinert flintsteik et par dager i forveien. Den gikk ut en gang uti august, så det var ingen hast ved å lage den, hvis ikke jeg var sulten på steik da. Jeg kan mye rart, men lage mat kan jeg ikke, så den ideen ble fort kastet til side. Trodde jeg da. Hjernen min fant ut at den beste måten å komme i kontakt med Heidi på, var å bruke nevnte flintsteik som samtaleemne, siden jeg på forhånd visste at hun likte å lage mat. Jeg forklarte at jeg var alene hjemme og hadde en steik på over et kilo som jeg måtte fortære alene, og hun gav meg en nettside hvor jeg kunne få fri utfoldelse til å gjøre hva jeg ville med steika.

På tide å lage mat?

Planen var å stikke hjem og fryse steika, men jeg hadde lyst til å treffe henne etter hun var ferdig på jobb, så lenge etter jeg var ferdig dro jeg ned igjen under den falske historien at jeg måtte ha potetsalat til steika.
God plan!
Jeg møtte henne etter jobb, men hun hadde det travelt. Hun måtte rekke bussen hjem slik at hun slapp å vente i en halvtime til. Jeg smilte lurt og fisket opp nøklene jeg hadde i lomma. "Jeg kan kjøre deg hjem, jeg". I det øyeblikket strålte smilet hennes som en sol, og hun sa hun "elsket meg akkurat nå". SCORE!

Ja? Nå må du gi henne nummeret ditt da, herr. Sjarmør!

Jada, jeg prøvde. Jeg lette og jeg lette etter et godt tidspunkt å gi henne nummeret mitt. Ikke en liten åpning engang. Kjøreturen virket som en evighet mens jeg førte en samtale mens jeg febrilsk prøvde å finne et smutthull. Hun gikk til slutt ut av bilen utenfor huset sitt, takket høflig for turen, og gikk inn igjen. Skuffet kjørte jeg hjem til enda en kjedelig dag alene igjen, siden alle vennene mine er på ferie.

Kræsjlanding så det sang etter

Jeg satte på flintsteika fordi jeg hadde tross alt kjøpt potetsalat til den, da det plutselig tikket inn ei melding på telefonen. "Hallo! Heidi her. Du har ikke lyst på besøk senere i dag?". Forvirra over hvordan hun fikk nummeret mitt, svarte jeg ja. Det viste seg at jeg er den eneste personen i verden som heter Jonas Kramvik, så 1881 gjorde kort prosess på nummerproblemet.

LUCKY BASTARD!

Hun dukket opp på døra litt over klokka 8, og vi koste oss hele kvelden med forskjellige aktiviteter. Jeg så mitt snitt til å vise henne Norges morsomste mann, Dagfinn Lyngbø, når hun sa hun nesten ikke hadde hørt om ham. To ord: "GREAT SUCCESS!"

Latterlig heldig

Da jeg skulle kjøre henne hjem igjen (klokka halv fem om natta siden vi hadde glemt av tida, og skulle på jobb dagen etter), bestemte jeg meg for å kjøre forbi huset hennes. Vi kjørte i en halvtime da vi endelig fant en plass i fjæra. Hurtigruta kjørte forbi, tåka lettet sånn smått, og duggen hadde begynt å legge seg på bilruta. Vannet var blikkstille, og solen tittet blygt fram. Da hun la hodet sitt på skuldra mi, følte jeg meg som tidenes gladeste person.

Slik kan det gå når man prøver seg som tidenes sjarmør, feiler horribelt, men fortsatt klarer det man prøver på!

Litt tilleggsinformasjon
Jeg skjønner enda ikke hvordan noe så søtt, noe så mykt og snillt kan gi meg regelrett JULING i Rayman!
Steika spiste jeg også alene, siden hun hadde spist.
Hva er det egentlig som definerer deg?
  • 0
Men, men, men...

Du faila jo ikke D:

Uansett: det virker som om du har gjort det godt her, mister Kram. Gid det kunne gå sånn for alle som prøver seg på slikt

Bra blogg!
Daylight come and we wanna go home.
  • 0
Neste steg er vel å få kyssa henne? : D
Love will tear us apart.
  • 0
Jobber du på Jekta?

Bor i tromsø nu.

Lagt til 2010-07-30 11:12:
By tha Way

Bra blogg you lucky bastard
*MacGyver Theme*
  • 0
Nice! Hva skjedde med steika da? Ble det til at du lagde den?
Fem-stjerners medlem
  • 0
Jeg ble også nysgjerrig på hva som skjedde med steiken. Ble den oppspist? Brukte dere den i "aktivitetene"? Kan da ikke slutte bloggen slik uten å få vite noe om maten!
You should hate losing, but never fear defeat.
  • 0
CSK: Åh, der er vi langt forbi allerede. LANGT forbi. Nå snakket jeg mer om det båndet som ble knyttet. ^^

Alle andre: Jeg spiste steika selv siden hun allerede hadde spist xD
Den smakte foff på en pinne. xP
Hva er det egentlig som definerer deg?
  • 0
HAHA!! FAILL!!!

Wait what?
Decyfered!
  • 0
Haha! Interessant innblikk i sjarmørtrickene dine, Don Jonas^^ Kudos til Strifey for de passende kommentarene.

Begynner å skjønne hvorfor du har vært så munter under samtalene våre på MSN i det siste. xP
"We have grown, but there is still much to be done. Many live in the darkness that must be shown the way. For it is the dawning of a new day."
  • 0
Third Base?
Decyfered!
  • 0
Jeez, du blogga dette også ja...
Kram MÅ bare få skryte litt mer. Bastard.
Put money in my hand, and I will do the things you want me to
  • 0
Heldiggrisen! Personlig fikk jeg nummeret til en jente jeg liker, i siste sekund på skoleavsluttningen. Dessverre turte jeg ikke ringe henne før hun hadde dratt til Malta, så...
Unfortunately, the atmosphere was a facade. Not once did my own daughter looked me in the eye. Oh, the food? Tasted like blood...
  • 0
LANGT forbi, Jonas?
I caps? Damn, det er ikke dårlig.
Bare pass på å ikke si for mye til de sommerkåte gutta her på GR..

Likte bloggen, tho, gøy å se andres opplevelser!
Did you know? John Dies at the End.
  • 0
Jeg har lyst til å ha noen på kroken jeg og
Skjønner ikke hvordan dere bare glemte av tiden? Hva var det som skjedde da?
Intel Core i7 2600K @3,4 GHz | Asus P8P67 Deluxe | Gigabyte Gefore GTX 570 | Corsair Vengeance 1600MHz 8 GB | Corsair Force F60 | Corsair AX 850W | Samsung F3 1 TB
  • 0
Kjempefin historie jonaskram og full score for deg

Gratulerer så mye
Bernt Erik Sandnes/Spill er sunt - Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5, 32GB Kingston Hyper X Beast, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Philips amBX, Cooler Master Cosmos SE kabinett.
  • 0
Lucky bastard!
Love is like a flower; even the most beautiful kind dies. - Till Lindermann
  • 0
Hehe, trodde alt skulle gå galt på slutten jeg. At du kræsjet bilen eller noe sånt, men hledigvis ikke. Good for you.
Rett meg om jeg ikke tar feil...
  • 0
P-dude: jeg gikk da ikke inn på detaljene, så SÅ mye skryt var det ikke. Jeg syntes bare det passet som en oppfølger til strifeys blogg, siden jenta har samme hårfarge, navn og alder som jenta til strifey : P
Hva er det egentlig som definerer deg?
  • 0
Vent! Hvorfor spilte dere Rayman?
  • 0
Hun dukket opp på døra litt over klokka 8, og vi koste oss hele kvelden med forskjellige aktiviteter.

Jeg er stolt av deg kompis ;)
Ja, det er meg.
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!