Jeg husker da jeg var liten, da «Ratchet & Clank», «Sly», «Jak & Daxter», andre barnespill og diverse lisensspill som «Harry Potter» dominerte butikkhyllene. Det var spill med 3-årsgrense, 7-årsgrense og 12-årsgrense jeg støttet mest på i butikkene; spill med 16-årsgrense var det bare noen få av, og de med 18-årsgrense var i mine øyne svært sjeldne. Det var nesten litt stort når jeg så det i butikkhyllene, og jeg følte meg som en skikkelig "bad-boy" når jeg så på bildene bak på coveret.

I disse gode gamle dagene hadde jeg aldri et spill med høyere enn 12-årsgrense i hus, og jeg følte meg helt komfortabel med det. Jeg hadde prøvd «Prince of Persia: The Two Thrones» og skytespillet «Cold Winter» hos en venn, men ikke mer. Dette var før jeg fikk en PS3 i huset og jeg tok steget inn i den nye generasjonen, da forandret alt seg.

Når jeg gikk inn i butikkene for å finne et spill følte jeg meg omgitt av knallrøde og oransje aldersmerkninger i stor grad, og jeg så konsekvensene av at spill ble mer og mer realistiske; spill som «LittleBigPlanet», «Burnout: Paradise» og «Ratchet & Clank: Future»-serien var der jo, og disse er spill jeg forguder, men det var såpass få av disse "barnespillene" som virkelig hadde ordentlig universell apell at flere av spillene med de høyere aldersgrensene fristet mer. I mine øyne var det bare Nintendos konsoller som virkelig klarte å lage ordentlige barnespill som også var gøy for de eldre i stor nok grad - følte jeg. PS3 som var mitt felt hadde jo de tidligere nevnte titlene i tillegg til noen andre som var solide, men hovedsakelig party- og puzzlespill som var ganske uinterresant for meg.

Og slik gikk det; sent i 13årsalderen fikk jeg lov til å kjøpe 18årsgrense-spill hvis foreldrene mine syntes at spillet så nogenlunde greit ut. Spill som «Grand Theft Auto IV» og «God of War III» fikk jeg - og får enda ikke - lov til å kjøpe, men «Call of Duty» og «Assassin's Creed» får jeg lov til.

Jeg reagerer likevel på at 10-åringer får lov til å spille «GTA IV» og «CoD», rett og slett fordi jeg ser følgene av spillene på dem senere (tro meg, jeg har sett dette på min lillesøsters klassekamerater). Jeg selv jobber med å ikke bli for påvirket av voldelige spill, men om jeg klarer det eller ikke er jeg ikke helt sikker på. Men noe jeg tror hjelper, er å prøve å utvide mine tolknings- og reflekteringsevner og danne en mer "moden" og seriøs spillsmak ved å skrive anmeldelser og diskutere spill med andre.

Hva mener dere? Er aldersgrenser noe som bør følges til punkt og prikke, bør de senkes, eller bør man bare drite i dem?

Enig!

AC og CoD er jo langt ifra så galt som GoW og GTA.

AC burde (Etter min mening), ha 16+, fakisk. Selvom det er vold, er det aldri sjokkerende eller ekkelt. Black Ops synes jeg er verre enn AC.

Still, jeg får ikke lov til noen 18+. Men jeg har jo endel da! Som GTA, AC ,CoD, osv.
Får lov til BFBC2, Oblivon, Crysis og sånn da.
Fordi jeg viste pappa en anmeldelse av BFBC2 der de fortalte mye om humoren, og jeg fortalte at Oblivon var et fantasy spill, og at Crysis er et spill der man slåss mot romvesener, noe man også gjør i Rachet and Clank

Så lenge jeg ikke forteller om at Skyrim og BF3 får 18+, eller at jeg viser ham det, kan jeg kjøpe det, siden han synes forgjengerne er greie
Men det er jo litt vanskelig å skjule det da. Men det går!

Har aldri brydd meg om aldersmerkingen på spill. Jeg har alltid spilt spill som jeg synes ser underholdende ut. Spilte voldelige spill da jeg var mindre, og jeg spiller fortsatt det. Jeg spilte barnslige spill (Pokèmon, Crash Bandicoot osv.) da jeg var mindre, og jeg spiller fortsatt slike spill.

Så for meg har en aldersmerking aldri betydd noe annet enn at jeg har blitt forbudt å kjøpe dem i forskjellige butikker.

God blogg!

Jeg er snart 16 nå, men får ennå ikke lov å spille 18 årsgrense spill av mine foreldre, selv om skuffen min snart er full av de. Jeg får nemlig kjøpt dem i butikken nå.

Jeg syntes at aldersreglene burde holdes, til en hvis grad. Jeg har ikke noe i mot at en 7 åring prøver et 12 årsgrense spill, og det samme gjelder en 14 åring som prøver et 18 årsgrense spill. Jeg syntes at dette er opp til hvert enkelt individ. Men jeg syntes dog det er litt rart at enkelte 10 åringer får lov til å spille CoD osv. De tror jo at det er filmet med skuespillere (noen)!

Interessant problemstilling, PacSackBoy. Dersom du har lest siste papirutgave av GR-bladet, har du kanskje lest et refleksjonsnotat jeg skrev hvor jeg tar opp denne problemstillingen helt i slutten. Her ser jeg på aldersgrenser som et redskap som er nyttig. Ikke bare fordi den skal skjerme mindreårige mot skadelige scener, men fordi en 18-åring og en 20-åring har en helt annen tolkningsramme og virkelighetsforståelse enn en 12-åring, og kan dermed også se på vold som et virkemiddel snarere enn et mål i seg selv. Dette er noe som følger ikke bare med økt utdanningsnivå, men også med livserfaring. Derfor er selvsagt ikke reglene bastante: En 12-åring kan ha opplevd mer og skjønne mer enn en 20-åring som er dum som et brød.

Kanskje burde vi fjernet aldersgrensene og heller innført en EQ-test eller en EQ-grense? Høres det ut som en plan?

Har dessverre ikke kommet så langt at jeg har fått meg et GR-blad ennå, men regner med å skaffe det nå snart. Er dette bladet med ditt notat ute ennå Ingar?

Uansett: Som sagt i slutten av bloggen prøver jeg å få en bedre tolknings- og refleksjonsevne slik at jeg forstår litt mer om hva som egentlig skjer på skjermen, og hvorfor det skjer. Som du sier er alle forskjellige og en 12-åring kan riktig nok være smartere enn et eldre menneske, så EQ-tester og grenser kunne funket fint det ja med tanke på dette

Jeg har vel egentlig aldri spurt sånn rett ut om jeg kan spille 18+, men de har jo sett at mange av spillenene mine er 18 og de har også kommentert at det er 18 på de uten at de har gjort noe. var helt ned i 7. klasse jeg fikk kjøptmitt første 18+. Har ikke hatt noen problemer eller plager av det.

Når jeg var 13 år så spurte jeg foreldrene mine om det var greit at jeg kjøpte No Mo Heroes (16+). Svaret var et klinkende klart NEI. Neste helg bestemte jeg meg for å kjøpe det uansett. Rett etter skolen syklet jeg bort til butikken, kjøpte spillet (ingen problemer i kassen), og syklet hjem igjen. Jeg var stor fornøyd, og koste meg med spillet den helgen.

Fra den dagen av tenkte jeg: Hvorfor spør foreldrene? Om du ikke har hyper overbeskyttende foreldre som ser gjennom spillsamlingen din daglig, så er det bare til å kjøre på. Jeg har mange 18+ spill nå, og de vet ikke om det, selv om jeg går utifra at det er greit nå.

Og om du selv føler deg moden nok for 18+, og ikke skjelver i buksa av å se på coveret, så skal du bare drite i hva foreldrene sier, siden de ofte har dårlig innsikt på dette feltet.

Jeg fikk også lov å spille 18-år aldersgrense spill da jeg var 13 år. For å være ærlig så er det ikke så farlig å drite i de vis du er ungdom. Synes fakktisk at noen aldersgrenser på spill bør senkes også. Elles så er jeg egentlig enig i det du sier. Når det gjeller meg så blir jeg aldri påvirket av spill.

Gog blogg!

MV: Det samme gjorde en venn av meg..., men det gikk ikke så bra

Har hatt foreldre som har hvert veldig strenge på dette området. Når jeg var yngre(7-12 var det verste spillet jeg hadde spillt var metroid prime. Det var ikke før jeg fikk ps3 som 14åring at jeg fikk lov til å kjøpe mitt første 18 års grense spill.
Dette spillet var Call of Duty World at War. Før den tiden spillte jeg for det meste bare Mario, Zelda, Pokemon og Super Smash. Nå er spillhyllen min fylt med nesten bare 18+ spill.

Uanseett interessant og god blogg Packsackboy