Jeg har akkurat sett den åttende og avsluttende filmen om Harry Potter med staven. Det vil si, jeg så den i går, 21. juli, men skriver om det først nå. Det vil igjen si; jeg skulle postet denne bloggen forrige fredag, men så skjedde det en hel del ting som fanget oppmerksomheten min og alle andres, så blogging ble utsatt.

Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2

Harry Potter 7 del 2 av 2 avslutter eventyret om Harry Potter og hans magiske venner. Den tar opp historien der den første delen slutter. Jeg vil nødig spoile noe for noen, og skal forsøke å benytte spoiler-tags der det er påkrevet, men jeg vil likevel råde enhver som ikke har lest boken eller sett filmen enda til ikke å lese videre. Jeg vil endog gå til det skritt å råde også de som har lest boken, men ikke sett filmen enda, til å la være å lese videre, for det er vesentlige forskjeller i de to, og enkelte bevegende øyeblikk i filmen er best sett uspoilet. Selv om man kan se av tittelen min at karakteren er meh, så er ikke filmen uten sjarm og gode øyeblikk.

Jeg vil først si at jeg at så denne filmen sammen med min yngre søster, og at vi to begge har lest bøkene, opptil flere ganger. Vi har stort sett hatt samstemte opplevelser av de foregående syv filmene. Så også denne gangen. Vi diskuterte filmen i ettertid, og jeg må innrømme at mange av filmtabbene, plotthullene og irritasjonsmomentene som jeg peker ut iløpet av denne bloggen er hennes oppdagelser - ting som jeg overså.

Vi så film nummer 8 i 3D, og jeg så første del av bok syv i filmformat (for n-te gang) senest på flyturen hjem fra California, en tur dere kan lese om i min pågående og dessverre forsinkede reiseblogg.

De første scenene i filmen hopper elegant over en del elementer, og glatter over samtidige hendelser som gjør den syvende bokens midtparti så ulidelig spennende. Dette er likevel filmatisk rettferdiggjort. Filmen fortsetter der forrige film slapp, og i samme bedagelige tempo og litt småkjedelige lynne. Men mens film 7, del 1 var uthalt og med mange rare valg og utelatelser tvers igjennom, er dette et passelig tempo for starten av film 7 del 2. De har dessuten klart å få med de allervesentligste detaljene og tvistene som jeg kunne ønske meg fra boken, og jeg sitter igjen med følelsen av at regissøren har gjort de grepene som gjør filmen egenartet og bedre.

Bortsett fra en del filmtabber og plot-hull, både de som er eksklusive for filmen, og de J.K Rowling må ta på sin kappe, så er filmen bra helt frem til den store og avgjørende scenen. Det store slaget. Og heretter kommer det en hel rekke spoilere...

Fra Spoiler:Frank Weasleys død og utover har jeg en mengde betenkeligheter med de filmatiske valgene gjort i adapsjonen. Jeg er helt inneforstått med at en filmadapsjon krever både ofre og alvorlige endringer for å tilpasses filmmediet. Jeg er fullt komfortabel med at de hoppet over all action fra Harry entrer the Room of Requirements fra Hogsmeade til han plutselig, og overraskende Spoiler:konfronterer Snape i storsalen (til forskjell fra boken). Snapes flukt var i overkant brå og ufordret, men både det og den forenklede jakten på Spoiler:Ravenclaws diadem var gode tilpassninger til mediet.

Men om Spoiler:den siste kampen mellom Harry og Tom Riddle hadde skjedd i storsalen foran de andre forsvarerne av borgen, slik som i boken, så hadde det gitt en tidobling av følelsesutladingen i scenen og virkelig skapt gåsehud over hele kroppen. Jeg skal ikke utelukke at jeg hadde fått en tåre i øyekroken av en slik scene, den er sterk selv i bokform.

Istedenfor er kampen plassert utenfor på plassen, omtrent uten tilskuere. Spoiler:Hvordan får egentlig alle forsvarerne i storsalen vite i filmen at Voldemort er død? Langt mindre, hvorfor tror de det point blanche når de ikke har sett det med egne øyne?

Og der er flere ting. Spoiler:Det er en lang og fartsfylt flyvende kamp mellom Voldemort og Potter før slangen engang er tatt av dage. Slåssingen utføres litt ironisk med ren håndamakt. De kunne erstattet denne med en lengre og enda mer kraftfull kamp i skolegården eller storsalen, for jeg savner virkelig det episke oppsynet når de to sirkler hverandre og Harry sjokkerer Riddle med noen sannhetsord. Kanskje var ikke skuespilleren bak Voldemort i besittelse av et tilstrekkelig reportoar for utilslørt sjokk?
Jeg savnet virkelig da alle og enhver fikk forklart at Voldemorts forbannelser var virkesløse på alle i rommet, Spoiler:for Harry hadde ved sin 'død' gitt den samme beskyttelsen som hans mor gav ham ved sin død. Og Harry kunne godt ha fått tid til å utfordre Tom Riddle om han turte å ta sjansen på at Spoiler:The Elder Wand adlød ham, og ikke hadde gjennkjent Harry som mester fra da han avvæpnet Draco Malfoy. Dog jeg kan akseptere løsningen her, selv om filmen dysser ned et dramatisk øyeblikk i mine øyne. Spoiler:Voldemort segner til syvende og sist sammen uten synlig forklaring. Det synes ikke engang som om hans egen Avada Kadavra-forbannelse spretter tilbake mot ham selv når han mister staven. En formidabel skikkelse som Voldemort forvitrer ikke av rent sjokk eller fortvilelse.

Mer viktig er det at Harry ikke konfronterer Tom Riddle med oppfordringen om å "try for some remorse" (forsøke å angre sine onde handlinger), slik han gjør i boken, for uten dette gjør det Dumbledores foregående kommentar om ords ødeleggende og stingende kraft totalt meningsløs.

Hva jeg gjerne vil berømme filmen for er linjen der Neville Longbottom sier til en motstående hær: "You and whose army!?". Umiddelbar gjennkjennelse gav meg et bredt smil om munnen.

Mindre imponerende er det at skuespillerne i filmene synes å ha en notorisk manglende evne til å uttrykke følelser som sorg og sjokk på passende måter. Ginny, og resten av forsvarerne, er forferdelig lette å stoppe både fra å hyle og fra å løpe til når de ser liket av Harry i armene på Hagrid. Scenen minnet meg mest av alt om Timon og Pumba. Jeg klarte nesten å ikke le høyt.

I likhet med film 6 der det brennende huset til Weasleys knapt fremkaller en reaksjon hos karakterene er de også i denne filmen nærmest apatiske i møte med sjokk og sorg. Folk som har levd under et terrorvelde, der familiemedlemmer blir tatt som gisler osv, blir ikke kollektivt lammslått av å se liket av Harry Potter som de tidligere antok var død før han viste seg i Room of Requirements tidligere på kvelden. Spoiler:Ei heller er det særlig imponerende med delvis smilende Aberforth og Dean foran peisen, etter Voldemorts død, over en kopp butterbeer. Mens resten av salen gir en stemning av apati snarere enn dyster sorg ispedd lettelse og glede fra boken.

Epilogen, 19 år senere trodde jeg de ville droppe i filmen, men atter. De kunne godt ha spart seg forsøket dog. De 'voksne' karakterene ser rett og slett latterlige ut. Med klær som ligner på 50-tallskostymer, store blå(!) poser under øynene, hevet hårfeste og botoxrynker, og falske skjeggtuster på en fyr som burde være gammel nok til å vokse noen på egenhånd. Jeg var ikke overrasket over at de sminket opp de samme skuespillerne. Hadde de bare gjort en bedre jobb...
Og om Harry hadde avsluttet pep-talken til sin sønn Albus Severus med å nevne at han selv fikk velge mellom Griffindor og Slytherin, så hadde det vært en perfekt, passe tankevekkende slutt.

Jeg har plenty med videre småfeil og dumheter tidligere i filmen.

Spoiler:Et poeng i den første boken er at trollfolk kler seg rart og ulikt vanlige 'muggles'. Derfor måtte jeg nesten le når jeg så at vaktene i gringotts var kledd ut omtrent som politimenn... Og hvorfor slapp 'politimennene' ned i hvelvet da det ble oppdaget at det var et tyveri på gang? Såvidt jeg husker fra boken var det bare masse goblins.

Godt gjort at Thieves Downfall slapp dem av rett ved det hvelvet de søkte, Spoiler:Lestranges hvelv, men enda særere hvordan den ungarske dragen befinner seg rett ved hvelvet akkurat når de trenger å flykte. Dessuten er det sært hvordan det i bok én understrekes at de bare sjekker hvert tiende år etter bortkomne og tyver i hvelvet, mens det i filmen er en rett vei opp og et lys i taket av hvelvet der dragen kan stige opp. Hva skal de da med den snirklete og krokete vognturen til hvelvene egentlig, når det hele bare er en dyp og åpen sjakt?

Hele erfaringen med Bellatrix tryllestav og at de ikke vil vise den i Gringotts virker mer enn unødvendig, og det er rart at Hermine plutselig har sin helt egen stemme etter å ha tatt polyjuice-elixiren. De har tatt sistnevnte mange ganger i tidligere filmer, og da fått stemmen endret med drikken. Det er da også logisk siden med utseende og fysikk endres også strupehodet og dermed resonnansen som skaper stemmen vår. Logikk og konsekventhet fungerer tydelig ikke på magiske universer...

Forenklingen av hendelsene i Hogsmeade er jeg helt med på, og en ting som ble løst bra i filmen er at Harry forklarer at han kan 'føle' horcruxes, Spoiler:han er jo en slik selv. Det glatter nett over problemene med hvor lett de finner tesettet til Hufflepuff og hvordan han finner diademet som denne gangen er gjemt i en eske.

Derimot er det en tabbe hvordan det ørten ganger gjenntas at Harry har morens øyne, men når man ser moren som ung i Slurs minne, så har hun brune øyne... Og deretter skifter bildet raskt til å vise Harrys blå øyne, noe han deler med den voksne utgaven av moren... I boken har han grønne, men de kunne iallefall vært konsekvente.

Og hvorfor brant Death Eaters ned Quiddick-banen før angrepet på Hogwarts tar til? Den ligger utenfor slottsgrunnen og det er ingen grunn til å sette den i flammer. Det gir ikke engang dramatisk effekt til filmen. De trodde kanskje det ville være for mye for alle rumpeldunkspillerne å se at de ikke ville kunne spille spillet sitt når slaget var over? Somehow I think not.

Videre er det forunderlig hvorfor de ikke bare fortsetter på sopelimer når de skal ned fra Room of Requirements til båthuset der Voldemort har tilkalt Snape. Det ville vært meget naturlig, Spoiler:og hadde de gjort det ville de rukket dit lenge før Voldemort drepte Snape. I boken finnes ikke det problemet, da Voldemort befinner seg helt avgårde i The Shrieking Shack.

Fortsettes...

...fortsettelse.

Hvorfor de i filmen bruker en basilisk-tann til å ødelegge diademet, og ikke lar Fiendfyre konsumere det som i boken er rart i lys av hvor mange ganger de ellers i filmen har skydd dramatisk effekt.

Og apropos ødleggelse av horcruxes. Et problem som står desto mer frem i filmen enn i boken er hvordan, når Fiendfyre kan ødelegge diademet, og Avada Kadavra-forbannelsen kan ødelegge horcruxen i Harrys hode, hvorfor kunne de ikke spart seg jakten på basilisk-tenner og goblin-sverd og heller brukt ureverserbar ødelggende magi for å ødelegge horcruxene? At Dumbledore ikke skulle ville bruke Avada Kadavra eller lignende for å ødelegge ringen virker rart. Han er isåfall merkelig selektiv med hvilke ødeleggende krefter han vil benytte.

Mer spesielt er det dog hvordan Ron og Hermione entrer the Chamber of Secrets for å finne basilisktenner. Hvordan de fra den merkverdig plettfrie tannraden til den døde basilisken fjerner én enslig tann som de bruker til å ødelegge tesettet. For deretter å tilsynelatende ha glemt hele greia idet de stopper opp og omfavner hverandre mens basiliskskjelettet, med fremdeles nærmere komplett tannrad, skylles bort av vannmassene. Fikk de egentlig med seg den éne tannen fra kammeret, eller ble den også skylt vekk?

Jo, viser det seg. Senere gir de tannen til Harry for å ødelegge diademet, men plutselig, når slangen til Voldemort skal jaktes, så har de opptil flere basilisktenner hver, som de såvisst ikke er redd for å sløse med. De nærmest kaster om seg med den éne basilisktannen de tydelig tok med seg, og man ser den bli ødelagt, disintegrert, minst tre ganger, og forsvinne ytterligere et dusin ganger... Hvorfra fikk de Sareptas krukke?

Forøvrig kunne de fått likeså dramatisk effekt ved å følge boken og drepe slangen adskillig tidligere. Jeg ble rett og slett skuffet da Neville ikke drepte slangen på plassen mens Harry tilsynelatende var død. Et øyeblikk som riktignok allerede var ødelagt av Ginnys og resten av forsvarernes nesten komiske reaksjon.
For stemningseffekt kan jeg gå med på at det var riktig ikke å portrettere Voldemorts erobringshær som en feirende masse da de inntok slottsgården med liket av Harry, for stillheten bygget opp stemningen. Men stemningen ble uansett ødelagt for min del av Voldemorts komiske latter etter at Harrys død var kunngjort. Som forøvrig bare la til latterligheten i stemmen og grimasen fra litt tidligere da han kastet Avada Kadavra-forbannelsen mot en forsvarsløs Harry. Det kom rørte hikst fra resten av kinosalen, men det var enkelte momenter der hvor jeg hadde vanskelig for å holde meg fra å le.

En annen forunderlig ting er hvordan Potter plutselig er alene i gangen. Etter 'gjennoppstandelsen' roper han til de andre at de må lokke slangen inn i Hogwarts. Han entrer bygget sammen med samtlige forsvarere, men idet kameraet skifter er han alene i entréen til Hogwarts, uten noen flyktende forsvarere rundt seg. I alle bøkene, filmene og spillene til nå er Storsalen inn den korte entréen og til venstre i den første gangen. Hvorfor er det ingen flyktende forsvarere rundt ham når han kommer hit, og ingen bråking fra storsalen?

Til syvende og sist vil jeg påpeke en preposisjonsfeil som irriterte meg i underteksten, tross at jeg forsøkte å følge dialogen på engelsk. Midt i en replikk er det brukt 'som' istedenfor 'i' eller en annen preposisjon, jeg klarer ikke helt å huske sammenhengen, men det gjorde en essensiell replikk temmelig banal dersom man ikke var oppmerksom på den egentlige meningen gjennom å ha lest boken. Noen her som kan huske hvilken replikk det var?

Jeg vil også mens jeg husker det trekke frem den kanskje aller mest tåpelige passasjen i filmen. Der Harry kommer ut av rektorens kontor etter å ha sett Snapes minner i the Pensieve, så sitter Hermione og Ron i trappen lent mot hverandre, og Hermione sier i en overrasket tone ute av karakter at; "vi trodde du var gått til skogen". Det hele er en rimelig kort scene, men det er usigelig dumt på så veldig mange måter. De kunne rett og slett spart seg replikken. For Hermione og Ron fulgte jo Harry opp fra båthuset til rektorens kontor, og de har tydeligvis deretter sittet utenfor med hodene sammen. Hvordan skulle han ha kommet seg forbi dem til skogen? Han kunne listet seg forbi, men hvorfor skulle de være overrasket over at han ikke har gjort det. Han forklarte dem at han hadde planer om å se det minnet. Og hvorfor, dersom de trodde han var dratt til skogen, satt de fremdeles der, likeglade, og hadde ikke forsøkte å lete etter ham eller lignende? I filmen er han ikke lenge i Pensieven.

Forøvrig er tonen og replikken så banalisert i filmen at om man skal spinne videre på den kan man likesågodt se for seg at Hermione mente: "Har du enda ikke gått og ofret livet ditt for oss? Se å kom deg ut i skogen!" Og Captain Obvious ville sagt at "Dette er der hvor jeg obligatorisk trygler deg om å la være å ofre deg, mens jeg egentlig mener du kan ha det så godt. Deretter skal du nekte å høre på meg, og rive deg unna, slik at vi skal slippe skyldfølelse. Så følger vi etter deg og forsøker å stoppe deg, men vi klarer selvfølgelig ikke det, for det er din jobb å gjøre dette her. Drittjobb? I know. Men den er din." Det er også hvordan jeg oppfatter scenen. Mulig det skyldes dårlig skuespill, men først og fremst er skylden hos regissøren.

På tross av alle disse punktene var ikke filmen tvers gjennom dårlig. En av de viktigste komponentene i en film er for meg at den skaper følelser gjennom audiovisuelle opplevelser. Og selv om noen av de antatt sterkeste scenene ble gjort latterlige av dårlig skuespillerarbeid og tabber, så satt jeg flere ganger med skikkelig gåsehud og litt sammensnurt hals, selv om øynene var knusk tørre tvers igjennom. Jeg var fornøyd med mange av de valgene som var gjort i adapsjonen i starten av filmen, men desto mer skuffet over mange av valgene mot slutten.

Av meg får filmen derfor totalt betegnelsen meh.

Dette var ingen anmeldelse, men en litt tilfeldig gjennomgang av de inntrykkene jeg satt igjen med etter å ha sett siste film i Harry Potter-serien. Hvordan opplevde du filmen?

Hysj, ikke tenk så mye!

Men tviler på at Ralph Fiennes har så store begrensninger som skuespiller som du hinter til her. Han er god, en av de bedre. Jeg liker at han gjør Voldemort "banal", som du ville sagt. Ikke fra et humoristisk perspektiv, eller noe, men fordi det gjør karakteren litt mer interessant enn hvis det hadde vært en skallet mann med steinansikt og monoton stemme.

You and WHOSE army, btw. WE RIDE! TONIGHT!

Bra at noen gidder å skrive mye og såpass konkret. Mye abstrakte filmanmeldelser i trådene her, mine inkludert, så det er kult at enkelte går i dybden og flisespikker.

Jøss, du er rene filosofen under filmer altså, jeg tenke ikke på nesten noen av tingene du skriver, men men. Sel ville jeg gitt den en svak 7-er.

You and WHOSE army, btw. WE RIDE! TONIGHT!

Sorry. Du har rett. Skrev det ene mens jeg tenkte det andre.

Bra at noen gidder å skrive mye og såpass konkret. Mye abstrakte filmanmeldelser i trådene her, mine inkludert, så det er kult at enkelte går i dybden og flisespikker.

Takk.

Nit-picking på høyeste grad dette, men godt skrevet og bra observert er det. Søstera di er flink til å legge merke til små feil og plott-hull!

Selv fant jeg denne filmen underholdende og en god adapsjon. Irriterte meg over en del småting jeg også, som for eksempel Spoiler:hvorfor vi ikke så hvordan Fred Weasley døde (noe som kunne blitt en...eksplosiv scene, hehe) , Spoiler:hvorfor Hermione kom på å hoppe på dragen i Gringotts (hvorfor må hun finne på absolutt alt i filmene?) , og hvorfor Polyjuice Potion ikke endrer stemmen til karakterene, når det tydelig gjør det i bøkene.

Spoiler:Epilogen falt heller ikke i smak. Har ikke ord for hvor latterlig dårlig karakterene så ut, ikke troverdig i det hele tatt. Draco Malfoy var verst, han så ut som en geit, mens Ginny så ut som en gammel bestemor. Ron så jo ikke eldre ut i det hele tatt?

Denne scenen reddes av helt fantastisk gjenbruk av den flotte avslutningsmusikken fra Harry Potter 1, så da ble klump i halsen sikret likevel.

Alt i alt likte jeg filmen godt, men ikke den beste i serien. God blogg, godt skrevet og liker retningen du har gått i for å skrive om denne filmen.

Jeg er veldig uenig i karakteren. For meg var dette den beste HP-filmen etter 3'ern. Jeg ville gitt den 9/10.

Godt skrevet anmeldelse. Det var en veldig lang en

Det var ikke en anmeldelse albaga, leste du bloggen i det hele tatt?

Enig i karakteren. Litt av "magien" ved filmene og bøkene har forsvunnet for meg ettersom det ikke er like nytt, spennende og mystisk.

Yeah, du har gode poeng her, jeg er stort sett enig.

Godt å se at ikke bare jeg satt og lo gjennom hele filmen.

Tror derimot ikke at Avada Kadavra kan ødelegge en malacrux med mindre malacruxen er et levende vesen. Dette er egentlig ikke forklart i bøkene, men jeg ser det sånn at drapsforbannelsen vil drepe et dyr eller menneske (nesten(Rowling blablabla))uansett, og dermed vil en malacrux i en slik innehaver dø med innehaveren. Et beger lever jo ikke, og ville ikke tatt skade av Avada Kadavra.

Og ja, hvorfor har Hermine og de andre sine vanlige stemmer. Det er egentlig bare latterlig. Vill skuespilleren til Bellatrix rett og slett ikke spille i den scenen?

Og ja, den siste duellen var fæl og skuffende til de grader.

Og ja, scenen før Spoiler: Harry stikker og dør i skauen var helt unødvendig.

Og ja, hvorfor har Hermine og de andre sine vanlige stemmer. Det er egentlig bare latterlig. Vill skuespilleren til Bellatrix rett og slett ikke spille i den scenen?

De får samme reaksjoner av Polyjuice Potion i filmversjonene av både Chamber of Secrets og begge delene av Deathly Hallows. Dette er ikke fordi Helena Bonham Carter ikke ville gi stemmen sin til Polyjuice-Bellatrix, men et valg filmskaperne har tatt, noe jeg syntes er et veldig rart valg.

Kunne ikke vært mer enig! Ufattelig mange feil i filmen i forholdtil boka.

Helt enig med dine inntrykk. Ble veldig skuffet over filmen.

Kunne ikke vært mer enig! Ufattelig mange feil i filmen i forholdtil boka.

Egentlig ikke....? Bare småting jeg noterte meg.

Det irriterer meg at de gjorde en stort sett god jobb med filmadapsjonen, men likevel klarer å føkke opp så mye ved å ikke følge boka bare bittelitt mer.