Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Dette er et uredigert innlegg jeg hadde i den lille skoleavisa vår:

Etter bokuka her på Nansenskolen, hørte man mye snakk om arrogante forfattere, eller mer presist: de som ikke la skjul på deres store ambisjoner med bøkene de skrev. Her nevner vi ingen forfatternavn, men jeg vil her si noe om min motsatte forståelse av dette: de var ikke arrogante.

Ingen kommer bort til Petter Northug og sier at han ikke bare skal komme her og komme her med sine idrettsprestasjoner for å vinne gullmedaljer. Ingen kaller ham arrogant fordi han vinner (men måten han vinner på kan dog diskuteres, men det er irrelevant).

Tvert imot, Mr. Northug er med i skikonkurransene fordi han vet at han er god, likledes er det med forfattere og alle andre grupper som lever/tjener på å realisere seg selv. Ingen hadde gått ut i offentligheten med en tanke om at deres stemme ikke hadde betydd noe.

Enkelte av forfatterne gikk veldig mange omveier på spørsmålet om hvorfor de skriver bøker, men alle mente det samme, og noen ga inntrykk av å være mer direkte. Noen var også mer begeistret overfor deres egne bøker, men det har en enkel årsak.

Jeg som skrivekunststudent har stor forståelse for dette, og jeg vil overføre min oppfatning til en bredere sammenligning: Se for deg at du skal innrede et rom. Da vil du selvsagt fylle det med ting du verdsetter på de stedene du synes er best. Etterpå vil du også muligens mene at ditt rom har en bedre løsning enn mange andres, nettopp fordi du har innredet det selv etter egne ønsker og behov.

Slik er det også med bøker. Forfatterne skriver som regel bøker de selv vil lese, og da er det forståelig at de synes deres egne bøker er gode. Dette vil naturligvis variere, akkurat slik som innredningen av rommet.

Dessuten er man avhengig av å rope høyt i et samfunn oppbygd etter tilbud og etterspørsel. De som ikke roper i det hele tatt, blir ikke hørt, og dermed blir de ikke gode. De forfatterne som var her under bokuka, kom som et resultat av all «ropingen».

For å klargjøre poenget enda mer: Graver man i det fine, grønne gresset, kommer man til en ikke like fin jord under. Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen. På lik linje trenger man ikke være overrasket over at noen skal si at de mener de er bedre enn andre. Dette ligger like under gresset hos alle.

Vi er alle like arrogante. Er det ikke like arrogant å mene at noen andre er arrogant? Lik som det er arrogant å mene at noen ikke er arrogant? Janteloven fungerer på seg selv som fungerer på seg selv som fungerer på seg selv ...
----

For øvrig er Nansenskolen en super folkehøyskole med gode lærere og et fantastisk miljø!
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Hehe, du har et poeng der.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Utrolig smart blogg
Naturkreftene fikk kreftene av meg
  • 0
Siterer remote:
Ingen kommer bort til Petter Northug og sier at han ikke bare skal komme her og komme her med sine idrettsprestasjoner for å vinne gullmedaljer.


Det blir forutsatt at Petter Northug er en dyktig skiløper. Er alle forfattere som deltar på en bokuke dyktige til å skrive? Ville det ikke vært arrogant om Northug hadde hatt den samme holdningen hvis han gjentatte ganger hadde rangert lavt i løpene?

Siterer remote:
De som ikke roper i det hele tatt, blir ikke hørt, og dermed blir de ikke gode.


Ikke i alle tilfeller. Finnes mange dyktige musikere som produserer musikken helt på egenhånd og ukommersielt. Noen legger til og med resultatene ut gratis. På samme måte finnes det mange gode forfattere som er ukjente.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0
Du skriver meget bra, men The Heretic kommer med et par viktige poenger, kommersielt tilsvarer ikke bra.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Takker for alle kommentarer.

Heretic:
Alle forfatterne var ikke like dyktige, men noen av de beste hadde tendensen til å skryte litt ekstra av seg selv. Og det er heller ikke rart, når suksessen har gått litt til hodet. Selvgodheten kommer av en grunn, nettopp fordi de er dyktige. Det samme gjelder Petter Northug. En forfatters prestasjon er i langt høyere grad relativ og lite målbar, men man kan bedømme "prestasjonene" like godt i litteraturen som hos en fotballspiller for eksempel. Forfatterne kan naturligvis ikke kalles best i sin klasse slik som Northug, men den norske samtidslitteraturen har et høyt internasjonalt nivå vi kan være stolte av. Så de beste her ligger høyt.

Der er jeg helt enig, og jeg ser den setningen har tilrom for mistolkning. I litteraturen som i mye annen kultur er det de mer ukjente som er de beste og nyskapende forfatterne. De er naturligvis kjent og store innenfor det litterære miljøet. Kvalitet kan aldri måles i kommersiell suksess.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
  • gnyg
  • gnyg
Jeg vil bare si at jantelov er noe tull. Takk for meg.
Is it the fear to fall in space that keeps us from understanding? The only way to find the power is to look inside Increase your fall on purpose and let this river flow Now you hold this secret, appeared out of the vacuum of space - Gojira
  • 0
Siterer remote:
De er naturligvis kjent og store innenfor det litterære miljøet.


Nja det er ikke nødvendigvis slik heller. Det finnes masse dyktige folk som knapt nok noen vet om, og som ikke er store innenfor noe bestemt miljø.

God kunst vil aldri kunne måles i suksess, hverken igjennom kommersiell suksess eller den suksess en kan finne i en bransje eller et miljø.

Det vil alltid finnes flinke mennesker som ikke får den oppmerksomheten de kanskje kunne ha oppnådd hvis de "ropte" høyere. Men av og til dukker også disse opp i offentligheten, ofte på grunn av tilfeldigheter, og det er naturlig å anta at det finnes mange flere slike potensielle kandidater enn de som kommer opp i lyset. Folk som aldri får tilfeldighetene på sin side.
This is great banter, it really is.
  • 0
Utrolig bra blogg !
*MacGyver Theme*
  • 0
gnyg:
Vær så god!

fanzypanzy:
Det er mulig at det finnes eksempler du illustrerer her. Men innenfor litteraturen er dette en sjelden vare, spesielt i vår tid. Akkurat nå leser jeg Pessoa, som i likhet med Kafka skrev for seg selv uten å utgi noe helst (Kafka utga dog kortere tekster). Pessoa etterlot 27.000 tekstfragmenter, som er det jeg leser på nå. Dette skjedde på 20- og 30-tallet, og sannsynligheten for at det ville skje nå, er liten. Men den er jo der. Innenfor musikken og bildekunsten vil det være ganske annerledes, fordi der er det langt vanskeligere å få publisitet og anerkjennelse.

Venom140:
Takk skal du ha!
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Poenget mitt er vel mest det at god kunst, om det så er "kunst kunst", litteratur eller musikk ikke kan måles ut ifra noen form for popularitet. At en ikke trenger å "rope" ut å vise seg fram for og kunne lage noe bra.

Det vil aldri være noen direkte sammenheng mellom Popularitet og kvalitet når det gjelder det svært subjektive kunstbegrepet. Med mindre man da mener at kvalitet selger og vil føre med seg popularitet, og at det som ikke selger ikke har oppnådd god nok kvalitet og derfor heller ikke blir populært. Problemet med en slik tankegang er at dette nødvendigvis må bety at vi alle må elske ting etter hvor populære de er, og slik vet vi jo det ikke fungerer.

Når det er sagt skjønner jeg ikke hvordan noen finne det arrogant at en forfatter snakker ut om ambisjonene sine. Det er når populariteten blir direkte brukt til selvforherligelse at det fort kan oppfattes som arrogant. Alle tenker mest på seg selv, men tanken om at vi alle er like mye verdt og like viktige som mennesker står likevel sterkt i de fleste.
This is great banter, it really is.
  • 0
Ja, jeg er enig i alt du sier både med popularitet og arroganse. For meg fremsto de ikke som arrogante, men ærlige og dels tilbakeholdne.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!