Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

10. Opeth - Hessian Peel
Album: Watershed
Sjanger: Progressive Metal


Det er få andre enn Opeth som starter sanger med country-gitar og visesang, synger baklengs og får et orgel som gir assosiasjoner til 70-talls-prog til å få sangen til å gå over til death metal på få sekunder. Og som faktisk får det til i tillegg. Dette er Hessian Peel beskrevet i korte trekk; en sang som jeg nesten ble litt for overveldet av første gang jeg hørte den. Den har en utrolig gjennomtenkt oppbygging, har vakre melodier og vokalarbeid som mildt sagt er imponerende. Det er en sang som virkelig får fram Opeths evne til å perfeksjonere.

9. Emperor - Inno A Satana
Album: In the Nightside Eclipse
Sjanger: Black Metal


Ikke la deg skremme av det spydige navnet. Inno A Satana er kanskje en satanistisk sang med ræva lydkvalitet, men herregud, så mye som klarer å imponere også. Sangen er for det første et kroneksempel på Emperors variasjon; gitarene spiller alltid noe forskjellig som bare får alt til å bli enda mer episk, synth i bakgrunnen styrker atmosfæren til det ytterste, og når både clean-vokal og skriking akkompagnerer hverandre i flere deler av sangen kan det nesten ikke bli bedre. Det er rett og slett den beste sangen fra mitt favorittband innen black metal, og det bør vel egentlig si sitt.

8./7. Mastodon - The Czar/The Last Baron
Album: Crack the Skye
Sjanger: Progressive Metal


Hands down, jeg klarer ikke å bestemme meg. The Czar og The Last Baron er like bra. Det er de to lange, progressive sangene på Crack the Skye, som virkelig er et av de beste albumene noensinne. Begge er altså like på en måte, men på en annen klarer de også å skille seg fra hverandre med deres utrolig gode variasjon og gjennomtenkte oppbygninger. Begge sangene starter med lange vers-partier som nesten hypnotiserer en, og går videre ut i et progressivt landskap med perfeksjonerte lydbilder, fantastisk vokalarbeid og imponerende tilskudd fra alle instrumenter. Det skal likevel sies at det er vanskelig å si akkurat hvilken sjanger sangene tilhører. For selv om sangene definitivt er av progressiv natur, gjør både stoner- og sludge-elementer dette til noe helt for seg selv.

6. Gojira - The Art of Dying
Album: The Way of All Flesh
Sjanger: Experimental Death Metal


Ordene som kan beskrive The Art of Dying er mange: Kolossal, gjennomtenkt, episk og svær. Selv om det i starten kan høres ut som en ganske vanlig death metal-sang, oppdager man etter hvert at dette er noe helt for seg selv til tross for sine ganske simple riff og vokal. Sangen starter med en rytme som du definitivt ikke skjønner deg på med en gang, og går videre ut i et sært og eksperimentelt landskap som gjør at den ikke ligner på en annen sang i hele verden. Sangen "avbrytes" flere ganger av stemningsbaserte toner som bare varer i noen sekunder før et nytt riff sparkes i gang. Utradisjonelt som bare faen, men det er det som er det fantastiske.

5. Metallica - Disposable Heroes
Album: Master of Puppets
Sjanger: Thrash Metal


Glem Master of Puppets, Nothing Else Matters og Enter Sandman. Disposable Heroes er uten tvil den beste Metallica-sangen for meg. Sangen er nok mest kjent for det høyrehånds-drepende vers-riffet som høres ut som maskingevær, men for meg er det oppbygningen og det episke preget som gjør sangen. Her føles det gjennomtenkt fra start til slutt med utrolig bra riff, vokal og gitar-soloer, og over sangen henger det et minimalistisk, men samtidig utrolig episk preg. Dette er sannsynligvis den mest atmosfæriske sangen Metallica har laget, og når det ropes "back to the front!" samtlige ganger mot slutten av sangen er det vanskelig å ikke bli revet med.

4. Enslaved - Ethica Odini
Album: Axioma Ethica Odini
Sjanger: Black Metal


Få sanger i verden har energien Ethica Odini har i seg. Etter den ganske stille introen på 30 sekunder braker det løs med et utrolig energisk og massivt lydbilde som preges av svære gitar-riff, doble basspedaler og skrike-vokal som ikke kunne passet bedre. Men variasjon er det også, og sangen preges også av gitarsoloer og deler med clean-vokal som gjør at det aldri blir kjedelig å høre på sangen. Den er med andre ord noe av det viktigste som gjorde Axioma Ethica Odini til et av de beste albumene i 2010.

3. Opeth - Deliverance
Album: Deliverance
Sjanger: Progressive Death Metal


Deliverance er noe av det mer tyngre materialet til Opeth. Her er det mange tunge riff, growling og doble basspedaler som holder sangen i gang. Men man skal ikke tro hele greia er strippet for variasjon av den grunn; deilige akustiske deler preger også sangen, og et sinnsykt fengende refreng med clean-vokal er også her. Drivet i sangen er fantastisk bra balansert, og på tross av en lengde på 13 minutter blir det aldri kjedelig. At de har klart å få en repeterende og relativt simpel outro på 4 minutter til å bli noe av det mest fengende jeg har hørt med sin utrolig kule rytme skal de også ha skryt for.

2. Dimmu Borgir - The Insight and the Catharsis
Album: The Insight and the Catharsis
Sjanger: Symphonic Black Metal


The Insight and the Catharsis får meg til å bli lei meg over at keyboardist Mustis og bassist/vokalist ICS Vortex er ute av bandet for godt. Ikke fordi de gjør sangen, men fordi denne sangen beviser hvor fantastisk bra bandet var i lag med dem. Her får alle i bandet vist seg fram skikkelig; hovedvokalist Shagrath står å skriker og growler som vanlig, blast-beatsene dundrer, gitarsoloer er på plass, keyboardet står for både neo-klassiske løp og stemningsfulle partier, og sist men ikke minst står ICS Vortex for noen av de mest episke delene noensinne. Han får det til å høres ut som en engel står og synger i svartmetallbandet selv, og delene hans får det bokstavelig talt til å fryse nedover ryggen. Og alt dette har de fått til på 7 minutter. Kudos.

1. Dream Theater - Octavarium
Album: Octavarium
Sjanger: Progressive Metal


Herregud, hvor skal jeg begynne. Octavarium er altså den beste sangen noensinne i mine øyne. Ingen over, ingen ved siden. Alt er gjort riktig, alt føles helt fantastisk og hele sulamitten er av en kvalitet ingen andre sanger kan måle seg med. Inspirasjon er tatt fra samtlige musikksjangere, variasjonen er kolossal, og viktigst av alt føles sangen helt naturlig oppbygget. Å lage en perfekt oppbygget sang på 24 minutter er ikke lett, men Dream Theater har altså klart det på mesterlig vis.

Allerede fra introens Pink Floyd-tendenser merker man at dette er noe for seg selv. De utrolig vakre lap-steel-lydene som overlapper hverandre utgjør den perfekte introen. Og når Shine On You Crazy Diamond bare kan gå å legge seg selv sier det ikke pent lite. Videre går det over til noen rolige vers med akustiske gitarer, og gradvis utover utvikler sangen seg til det kjappere og hardere mot et episk klimaks som går tilbake til begynnelsens tendenser. Alt er perfekt. Hør den.
  • 0
dream theater burde krones til semi-guder for den låta. Min favoritt, og jeg dør gjerne til lyden av den låta.
  • 0
Og jeg trodde jeg var den eneste som likte Disposable Heroes hakket bedre enn cirka alle andre Metallica-sanger...herlig å se at det er flere. En flott liste ellers, må definitvt høre mer på fks. Dream Theater. The Count of Tuscany er en av mine favorittsanger, så må sjekke ut litt mer.
Emma Watson er skikkelig digg.
  • 0
Dream Theater burde krones til møkkamusikk.


Men Inno A Satana med Emperor er, etter min mening en av de mest betydningsfulle Black Metal låtene som er skrevet på 90 tallet. Den dannet på mange måter grunnlaget for hele den "symphoniske" svartmetallen som bla. Dimmu Borgir senere skulle bli kjent for og tok til nye høyder. Jeg føler ofte at Emperor er et litt glemt band.
The gavel corrupts
  • 0
Masse snacks her, gitt! Har hørt alle, med unntak av nr 2, 3 og 4. Digger spesielt The Art of Dying, The Last Baron og Disposable Heroes. Alt i alt en fin liste, selv om jeg savner litt mer tradisjonel heavy.
Let the voice of love take you higher
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!