Ei av mine beste venninner hadde eksamen for ikke så lenge siden. Hun var nervøs. Hun var redd for å gjøre det dårlig. Hun var sikker på at hun kom til å stryke. Hvordan kunne jeg muntre henne opp?

Jeg var den generasjonen som omtrent ikke fikk ha sløyd på barneskolen. Vi skulle lære å tegne og å male. Tegne som Monet. Male som Da Vinci. Eller var det omvendt? Jeg er ikke sikker fordi jeg brydde meg ærlig talt aldri.

Fotballspiller, kokk, jagerflypilot eller like rik som Skrue McDuck var det jeg skulle bli. Og med sånne yrker har man ikke behov for å kunne tegne som en død franskmann. Lysten til å tegne ble heller ikke akkurat større da jeg skjønte at siden læreren vår ikke ville såre noen, så skrøt hun av alles tegninger - uansett hvor stygge de var.

På ungdomsskolen husker jeg vi brukte tre måneder på å tegne en dør. En dør ja. En rød en. Fra en fransk by. Sikkert en kjent dør. Sikkert en berømt dør. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Heller ikke her lærte jeg å tegne eller å male.

Og det fører meg til nåtiden. Jeg ville ikke lære å tegne. Jeg ville ikke lære å male. Og nå kan jeg hverken tegne eller male. Noe som er litt kjipt..

Men så var det denne venninna mi da. Jeg måtte jo muntre henne opp. Så jeg var inne på tanken å skrive en liten sang til henne. Et lite dikt. Eller en morsom liten historie om noe vi to engang gjorde sammen, dramatisk fremført med begynnelsen "husker du da...".

Problemet var jo bare det at det er jo sånne meldinger vi sender hele tiden. Jeg måtte gjøre noe nytt. Jeg måtte ut av komfortsonen min. Og da fikk jeg idéen: Tegning.

Enkel matte:
Jente som elsker tiger
+ mottar en tegning av en tiger tegnet av Strifey med en motiverende beskjed over
= Ei stykk munter venninne

Og det virket. Fikk en flott melding tilbake med stort smil og "takk for den fine pusen". Jeg vet ikke om jeg er noe av årsaken (øver på å være beskjeden), men jeg liker å tro det, til at hun fikk sin første A. Jeg var til og med den første som fikk vite det (i alle fall det hun sa).

Resultatet kan dere se under. Jeg kaller den for "Le Tiger". Dersom noen skulle få lyst til å hinte om at jeg har potensialt, og med litt øving og finpuss av stilen, vil jeg nesten være oppe på Tommy Kværneruds nivå, så er dere hjertelig velkomne til det.

PS: Da jeg hadde en ukeseksamen, fikk jeg en MMS av henne med en tegning av en hund sammen med noen motiverende ord. Jeg fikk også A. Så folkens; Karma finnes!

Hell yeah! Skal ikke så mye til for å bli god til å tegne.
Virker som du har riktig innstilling hvertfall

Du skulle bare visst hvor mange forsøk jeg brukte før jeg ble fornøyd Tommy

Fin tegning, motivasjon er det som skal til.
Og jeg liker å tro at Karma virkelig finnes !

Hehe - stilig tegning dette her. Selv om jeg tegnet masse på russedresser m.m. for en god del år siden, så må jeg si at dette ble da en flott tegning Strifey

Hahaha. Jøss. Oh wow. Det var idiotisk morsomt! Strifey, you've done it again, you!