Jeg husker en gang jeg begynte å spille Assassins Creed II da kjæresten min dro på jobb, og fortsatt satt å spilte da hun kom hjem. Det verste av alt var at det hadde vært skinnende sol og skyfri himmel hele dagen. Kontrollen ble pakket vekk, og jeg følte meg litt dårlig.

Jeg tror mange av dere kan kjenne dere igjen i eksemplet mitt, eller i hvert fall noe som ligner, noe som gav skyldfølelse fordi du ble sittende å spille for lenge, til feil tidspunkt eller fordi du prioriterte spill fremfor noe du innerst inne synes var viktigere.

Er det å få dårlig samvittighet på grunn av spillingen sin et tegn på at man har et problem?

Det at man får dårlig samvittighet, eller i det minste forstår at spillingen har gått over styr bør jo være et tegn på at man egentlig har kontroll. Man viser i hvert fall at man skjønner situasjonen ikke var ideell og ikke bør gjenta seg. Selv om man innerst inne vet man burde gjøre noe annet, komme seg ut, prate med folk, gå en tur så er det ikke alle som klarer å rive seg løs fra skjermen. Jeg snakker ikke om spillavhengighet, men om det å spille i overkant mye. Hva skjer da?

Jeg har opplevd at venner prioriterer spill fremfor utdanning og sosialt samvær. Jeg har opplevd folk som ikke har annet å gjøre enn å prate om spill, folk som mangler brorparten av helsedirektoratets anbefalte mengde sosiale antenner og kun henger på GameStop eller Outland for å nerde fra seg med betjeningen.

Jeg er litt bekymret selv. Jeg erfarer (også?) at sosial interaksjon ikke går like lett som før. Det kan hende det ikke har noe som helst med spill og gjøre, at det bare er jeg som har blitt eldre og tar meg selv og andre alt for høytidelig. Det å ta kontakt med noen i spill er så gysla lett. Det er bare å "press X to talk" så velter det ut informasjon om alt og ingenting. Man trenger ikke gi dem et tema en gang, ikke en gang si hei!

Min evne til å fungere sosialt svekkes kanskje også takket være min aktivitet på sosiale medier. Det er lett å konversere i skriftform. Man kan tenke, angre seg, skrive om setninger og man har god tid til å formulere seg presist, originalt og interessant. I det virkelige liv er det ikke like lett. Man må ha noe og si, man vil være vittig, men det må skje der og da, fort, on the fly, ingen tid til å redigere. Jeg har sjelden noe interessant å dele i en konversasjon, som om jeg glemmer hvem jeg er, hva jeg holder på med, hva som skjer i nyhetsbildet for tiden og hva jeg mener om verden.

I tillegg er jeg litt redd for å komme med synspunkter i diskusjoner fordi jeg tenker at mine argumenter jo kan bli slaktet av motargument, noe som i sin tur får meg til å virke naiv og ureflektert. Som sagt, kankje jeg tar meg selv for høytidelig.

Om dette er på grunn av spilling, facebook, personligheten min som utvikles, min mentale helse som begynner å svikte, mitt begivenhetsløse liv, eller at konversering rett og slett bare er sånn og at jeg ikke behersker det vet jeg ikke, men jeg føler det har en viss sammenheng med både spill og sosiale medier. Kanskje er det bare jeg som er ute etter syndebukker andre enn meg selv.

Likevel oppfatter jeg spill som noe positivt. Et avbrekk, en premie og fullstendig legitim underholdning. Jeg spiller ikke så ofte, så jeg føler jeg har spillingen under kontroll. Kanskje er det bare meg...

Hehe, interessant blogg, minner om noen tidligere blogger her.

Om man spiser et lite kakestykke hver dag etter en sunn middag, eller spiser mye kake en gang i blant så er det helt greit. Om man spiser en hel kake hver dag... Vel...

Dette er min tanke om gaming (der kake er gaming). Spilling kan være et koselig bidrag til en ellers vanlig dag, men det er først etter at denne dagen har blitt benyttet til det den burde brukes til. Friluftsliv, trening, sosialisering, hobbyer, musikk osv...

Men om man ikke har spilt på en stund så syns jeg det er greit å ta en skikkelig "økt" en gang i blandt.

En av de beste tingene med å være tilbake på Svalbard (burde kanskje skrive en ny blogg om dette?) et semester til er at vi gjør så mye at når jeg endelig har tid til å spille litt så føles det så utrolig mye mer givende. Så selv om jeg har veldig lite tid til spilling så koser jeg meg kanskje mer med spilling her allikevell.

Men det er bare noen av mine tilfeldige tanker rundt dette.

Kjenner meg helt igjen i situasjonen din.

Tror du har et veldig godt poeng i at man ligger et steg foran når man har til ettertanke at "Oi, nå har jeg kanskje spilt litt for lenge..." - Spesielt hvis man ser mulighetene for hva annet man kunne gjort. Men så er det jo kanskje ikke alltid man "legger merke", eller klarer å reagere akkurat på valget mellom å slå av og gå ut, og spille videre der man først har god underholdning.

Husker selv for noen måneder siden når jeg og noen venner spilte online på RDR i rundt 10-12 timer i (nesten) strekk. Litt mye kanskje, men på lang basis er det nok folk som spiller mye lengre og oftere.

Det viktigste er vel å ta seg noen pauser fra spillingen, få spist litt eller ta seg en dusj, et lite avbrekk i hvert fall.

Er også fullt klar over at det er lenge siden jeg har vært mye til en 'kjempesosial' person. Har venner her og der, men vi er aldri en gjeng som møtes i byen og prater om alt og ingenting.

Hva som skyldtes min manglende sosialitet har jeg også tenkt mye på. Men det at jeg ikke er så mye 'ute' har åpenbart noe med saken å gjøre. Jeg spiller jo ikke noe særlig mye, men jeg henger veldig mye på internett generelt.

Dette plager meg spesielt når det gjelder jenter. Føler at jeg har så lite grunnlag for å starte samtalen. Hvilket samtaleemne kunne jeg funnet som hadde vært interessant for dem? Spesielt hvordan man starter samtalen føler jeg er viktig. Både på internett og face to face. Begynner man med "hei" eller "hva skjer?" blir det jo fort mainstream og kjedelig, så jeg prøver å være litt kreativ, finne et motiv for å faktisk starte samtalen.

Det var som broren min sa igår: "Det starter med at du har en kompis som du er med. Når du er med han og han er med andre, så er det bare å delta i praten. Og DU er nødt til å få ræven i gir, så du ikke kommer inn i den evige onde sirkelen med å bare sitte inne å game, når du heller kan være ute med folk"

Får håpe jeg har rom for forbedringer

Er ikke noe sosial selv, men klarer meg greit nok for det. Så lenge jeg har venner jeg stoler på, og som har lignende interesser, gjør det ikke meg så mye om mine sosiale evner er litt dårlig.

Kjenner meg igjen, uten tvil. Er selv ikke noe særlig sosial, men som Sol skriver, så lenge du har venner som du kan stole på og har samme interesse som deg er det ikke noe problem.

Har selv spilt i over lang tid uten å vite hvor lenge jeg har spilt. Jeg har til og med spilt uten og spise frokost eller middag, fordi jeg glemte. Når man lever seg inn i spill man er glad i/blir glad i skjer sånne ting. Så du er ikke alene!

God blogg!

...etter at denne dagen har blitt benyttet til det den burde brukes til. Friluftsliv, trening, sosialisering, hobbyer, musikk osv...

Det er tydelig at det er godt fastgrodde normer i vårt samfunn om hva man "bør" bruke dagene til. Dette er vel blitt sånn etter årelang sosialdemokratisk I-lands pensum i her til lands.

@ Joelspeanuts:
Det er ikke feil å bruke en solskinnsdag eller tre på å game hvis det er det man ønsker og har anledning til å gjøre.
Det er kun når det eventuelt går utover Jobb/skole, personlig hygiene eller annen viktig tredjeperson man kanskje bør begynne å tenke seg om litt.

Man hører veeeldig lite negativt om LESE avhengige og folk som bruker for mye tid på bøker. Man har mange av de samme problemene knyttet til dårlige sosiale evner, søvnmangel ect i disse tilfellene men å lese er bare sunt.. For det har vi lært på skolen at det er.

Det kan være noe i det du nevner ang sosiale medier og det du opplever som vanskelig ang kommunikasjon i det virkelige livet.
Du er jo en kar som har gode skils i å formulere deg skriftlig og du har meninger du ikke er redd for å ytre under ditt "falske navn" og avatar.
Det er som du sier lett å bruke tid på å smi setninger og resonere ut argumenter når man kommuniserer skriftlig. Gøy er det også.

Du trenger ikke å være like "kjapp" og vel reflektert i din dagligtale ovenfor venner og kollega. De aller færreste er det. Folk flest sier helt utrolig teite ting og så lenge du tenker før du snakker, og ikke omvendt, vil du nok ligge et godt hestehode foran svært mang vil jeg tro. Det er jo uansett ikke så farlig om man ikke er den smarteste, så lenge man ikke er den dummeste eller..?

Og så til..

når det gjelder jenter. Føler at jeg har så lite grunnlag for å starte samtalen. Hvilket samtaleemne kunne jeg funnet som hadde vært interessant for dem?

Jenter er ikke farlig !!
De er enklere å komme i kontakt med enn du tror pga av at jenter generelt er svært glad i og opptatt av oppmerksomhet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Gi jenter litt oppmerksomhet. Gjerne, eller kanskje aller helst i form av, et kompliment og du er godt på vei. De bare mennesker de også

Det er tydelig at det er godt fastgrodde normer i vårt samfunn om hva man "bør" bruke dagene til. Dette er vel blitt sånn etter årelang sosialdemokratisk I-lands pensum i her til lands.

Jeg er klar over hvor klisje en sånn liste ser ut når den listes opp på den måten, og jeg mente ikke at alle disse tingene måtte gjøres for å ha en "vellykket" dag.

Men faktumet er at du ikke alltid kan utvikle deg selv som et menneske om du bare konsumerer underholdning. Mennesker er dyr og dyr har krav som må oppfylles for at de skal føle seg vel. Dette kan fort bli filosofisk, men om du nekter en hund i å bruke sin nese for å utforske verden så vil det kanskje ikke være så bra for den.

Slik er det med mennesker også. Så du kan preke så mye du vil om "fastgrodde normer" så mye du vil, men det høres bare ut som en dårlig unnskylding for å spise snop og spille spill hele dagen.

Dessuten så gir det du sier ikke mening i forhold til hva du nevner med skole, jobb, og hygiene. Er ikke dette også "fastgrodde normer" da? Kan jeg ikke leve et lykkelig liv som en møkkete, dårlig utdannet og arbeidsløs type? Det blir selvfølgelig ekstremt, men jeg ser ikke helt forskjellen i hva som er bra for deg som menneske (og hvordan utvikle deg som menneske) og hva samfunnet krever av deg.

---

Dessuten dette har ingen ting med et "sosialdemokratisk I-lands pensum" å gjøre. Dette har mer med 2000 år gammel filosofi fra Sokrates å gjøre.

Kan jeg ikke leve et lykkelig liv som en møkkete, dårlig utdannet og arbeidsløs type? Det blir selvfølgelig ekstremt, men jeg ser ikke helt forskjellen i hva som er bra for deg som menneske (og hvordan utvikle deg som menneske) og hva samfunnet krever av deg.

Det er klart du kan leve lykkelig som møkkete dårlig utdannet arbeidsløs type. Det er det mange her i verden som gjør.
Poenget mitt er at når spillingen går direkte og negativt ut over en tredjeperson dvs Kjæreste/kone/samboer, barn, arbeidsgiver eller lignende da er spillingen et problem.
Det er ikke et problem i seg selv at man spiller mye.
Det er heller ikke et "must" å måtte "utvikle seg selv som menneske" Det er et valg. OG et typisk I-lands trekk.
Det er svært mange som ikke har muligheten til stort annet enn å prøve å holde liv i seg selv og ev. sin familie.

Sett i det lys er spilling i selv et I-lands trekk. En hobby. Noe et menneske med sin frie vilje kan gjøre i den utstrekning vedkommende selv vil så lenge det ikke er til skade for andre.

Friluftsliv, trening, sosialisering, er KLASSISKE "sunne" norske verdier som har vært trykket nedover hodene våre i mange tiår. Ikke bli for pompøs og bland inn Sokrates.

Er veldig enig med deg, har hatt den følelsen flere ganger

Altså det er ikke noe problem i å spise hamburgere hver dag. Helt til man blir feit og dør av blodpropp. Variasjon er et nøkkelord. Vi har ikke godt av å gjøre det samme hele tiden, spise det samme hele tiden, tenke det samme hele tiden. Til og med vann er giftig, om du drikker for mye av det.

Så jo, jeg mener det er et problem i seg selv å spille veldig mye. Et like stort problem som å bare strikke ullsokker, legge kabal og lese krimromaner hver eneste dag. Man blir ensporet, og lite utfordret. Hverdagen stagnerer osv.

Det å utvikle seg selv som menneske er jo ikke et "I-lands trekk". Det handler jo om å bli bedre enn det man var i noe. Det er jo flere biologiske drivkrefter bak dette. Jeg skjønner ikke hvorfor du trekker inn dette med "I-land" ditt og datt. Det er jo virkelig ikke relevant.

Sokrates/Platon har en egen tekst om det dydige mennesket. Altså hva er et godt menneske. Og konklusjonen der var at man måtte være god i ting. Det var ikke nok å være snill og grei, da er man kanskje god, men ikke et godt menneske. Disse tingene er menneskelige ting, SOM: Sport, vitenskap, skrivekunst, håndtverk, musikk, talekunst osv. Disse "sunne nordiske" verdiene eksisterte på Sokrates/Platon sin tid også. Og jeg har aldri prøvd å være pompøs, jeg er bare veldig uenig i at dette "bare" er "sunne nordiske" verdier. Jeg mener at gode verdier er bakt inn i oss. Jeg tror også at folk faktisk er interessert i eller kan bli interessert i i å utvikle seg selv som et menneske.

---

Jeg syns også det er snodig at det virker som du ikke leste hele den originale posten min her engang.

Som jeg prøver å forklare så ser jeg ingen problemer med å spille spill eller å ta noen skikkelige spill økter en gang i blandt, men jeg mener at når spilling dominerer hverdagen og man ikke bedriver tiden på noe annet så er ikke dette lenger sunt. Dette mener jeg om ALLE hobbyer og aktiviteter. Om du bare (som nevnt tidligere) strikker sokker, legger kabal osv så er heller ikke dette bra.

(Angående Sokrates/Platon greiene, har ikke boken jeg leste dette i tilgjengelig og det er mulig jeg husker noe fra flere forskjellige tekster. Så jeg kan ikke gi deg noen kilder til dette. Dyd har de jo tatt for seg i flere tekster etter hva jeg kan huske.)

Jeg har det slik, bare med Pc bruk. Jeg klarer ikke å slutte å waste tid foran pc-en. Det går ofte utover skolearbeid, trening og i det hele tatt å stå opp om morgenen.

Må si meg sterkt enig i Crazy Kraken sin gode argumentasjon her.

Personlig så er det varierende hvor mye jeg spiller. Foreldrene mine har hele tiden sett på det som noe usunt og jeg merker at jeg i underbevisstheten min føler at jeg gjør noe galt hvis jeg setter meg ned for å spille et spille i 1-3 timer en gang i blant. Dette er jo tid jeg kunne brukt til noe nyttig som å lese en bok, studere, osv.

Jeg kan ofte gå måneder uten å spille i det hele tatt, og har ingen problemer med det. Jeg spiller egentlig fordi at jeg ikke har noe annet å gjøre i det øyeblikket, og at det underholder meg mer enn TV.

Angående om spill er unyttig så må jeg si at spill som Bioshock har forandret meg til noe positivt siden spill ofte for meg til å reflektere over reelle samfunnsproblemer, analysere spill, og tenke over psykologiske påvirkninger miljøet i spillet får på NPC'ene osv. Jeg begynte å lese bøker som anses som intellektuelle av de fleste og lærere frydet seg over bok valg og tanker som ble skrevet ned under særemne.

Har ikke lyst til å legge mye ut om meg selv, men la oss si at jeg trener EKSTREMT mye (spesielt sammenlignet med hva gjennomsnittet her er) så mye av dagen min går til det. Etter en hektisk hverdag så får jeg heller spille 1-3 timer en gang i blant for å koble ut, og så for heller foreldre mene at jeg har et spilleproblem så mye de ønsker.

@Onkel Gerda og Crazy Kraken.

Jeg forstår hva dere mener og er enig i mye av det dere sier om at det er sunt å variere sine aktiviteter. Jeg gjør jo det jeg også.
Det er denne moralen eller etikken som ligger i bunnen av begrunnelsene og argumentasjonen, på hvorfor, jeg ikke kjøper. Det er det jeg mener med sosialdemokratisk korekthet.

Mennesket står fritt til å gjøre hva faen det vil så lenge det ikke er til skade for andre. Har man lyst og ANLEDNING til å spille hele tiden så gjør det. Det er ikke galt å gjøre det. Usunt ? Ja kanskje det men det er ikke GALT.

Og så til denne I-lands problematikken. Maslows behovspyramide illustrerer godt hva jeg mener. Den består av 5 trinn. Hvert av disse trinnene må være dekket før man kan tenke på det neste.
Her i vesten kan vi trygt "bekymre" oss for om vi får dekket de to øverste trinnene i denne pyramiden. Dette inkluderer hobbyer og egotripper.
I U-land er man ofte "stuck" på et av de første trinnene og kan bare glemme varierte aktiviteter, gaming, bøker og å lære å spille piano. For eksempel. Les mer på:

http://ndla.no/nb/node/85351

Det er jeg enig i. Selvfølgelig er ikke dette en problematikk i fattige strøk i u-land, men i en slik blogg så sier det seg selv at det dreier seg om Norge.

Jeg er også helt enig i at at så lenge en ikke skader andre, eller svikter som forelder eller samboer/man/kone så burde man få gjøre slik man vil. Poenget med denne bloggen derimot er å drøft hva som er den riktige mengden å spille, og hva som er "for mye". Det som jeg mener om dette er at dette er individuelt, MEN jeg tror at man vil føle seg mye bedre med å gjøre noe konstruktivt i livet ved siden av spill som hobby.

Jeg er enig at det er tabu å ha spill som en hobby, og jeg mener også at folk skal selv få drive på med det de ønsker uten å være redde for å bli dømt eller stemplet av andre.

Ut i fra erfaring fra f.eks sykdom (med feber og ikke bedrevet dagen med annet en å ligge med dyne på med spill) så merker jeg at jeg ikke synes dette er like gøy i lengden, føler meg tom inni meg og lengte etter å gjøre noe annet. Hvis man spiller etter å hatt en varierende dag så føles det mye mer givende mener jeg personlig.

Selvfølgelig så varierer alt dette fra person til person men jeg tror alle innerst inne har behov for en varierende hverdag.

Prøver i størst grad å ikke la spillingen påvirke utdanningen min, men det sosiale livet mitt offrer jeg gjerne for et par timer foran skjermen. Men dette er ikke noe som har utviklet seg, heller noe som har vært en del av min hverdag i all evighet. Så bryr meg egentlig ikke. Så lenge jeg har enkelte nære venner trenger jeg ikke mer sosial kontakt.

Jeg er enig med deg, Marlboro, for en gangs skyld ( ), men også med Crazy Kraken og Onkel Gerda. Dere har alle gode poenger jeg gjerne støtter meg til.

Er med på at dette med å være ute, puste frisk luft, lese bøker og pusse opp hus, det er fritidssysler som er sosialt aksepterte som sunne, fornuftige og voksne, selv om vi som mennesker, individer, i grunnen er tillatt å gjøre hva pokker vi vil, så lenge vi ikke plager noen. Likevel er spilling fortsatt et slags tabu, det har et stigma knyttet til seg. Merker selv at spillingen min ikke er det første jeg trekker frem når jeg skal presentere meg selv, og hvis jeg gjør det gjør jeg det uten å gå nært inn på det, noe som egentlig bare får det til å høres skamfullt ut. Føler at folk anser meg som inaktiv, sær, usosial og "nerdete" ved å kalle meg selv en "gamer".

Jeg tror egentlig vi fire er enige i det aller meste. Vet ikke om man kan kalle det et typisk "I-land-fenomen", men et typisk fenomen er det uansett at man diskuterer selv om man i bunn og grunn er enig. Ofte er det bare formuleringer, definisjoner og ubetyelige detaljer man er uenige om. Og det er i og for seg greit, men litt morsomt.

Så, for å henge meg på er jeg er enig i Onkel Gerdas argument om at man nok vil føle seg bedre om man får gjort noe konstruktivt i løpet av dagen, om ikke annet får et avbrekk fra spillingen. Jeg vet i hvert fall selv at om jeg får gjort noe jeg anser som fornuftig, om det nå er å ta et par runder med pushups, å bake brød, vaske klær, gå meg en tur i nabolaget mens jeg hører på radiresepsjonen eller dra på lasertag sammen med en kompis, så føles dagen mer fullkommen, selv om jeg er i min fulle rett til å drite i verden og vestens normer og forventninger til individet. Personlig synes jeg ikke det er godt å gå en hel dag i joggebukse, drikke brus og ligge på soafan å se på en skjerm. Det er som med onanering. Det er godt der og da, men av en eller annen grunn angrer man etterpå. Aner ikke hvorfor

Du trenger ikke å være like "kjapp" og vel reflektert i din dagligtale ovenfor venner og kollega. De aller færreste er det. Folk flest sier helt utrolig teite ting og så lenge du tenker før du snakker, og ikke omvendt, vil du nok ligge et godt hestehode foran svært mang vil jeg tro. Det er jo uansett ikke så farlig om man ikke er den smarteste, så lenge man ikke er den dummeste eller..?

Takk for dette, og hele førsteposten din. Den fikk meg til å føle meg bedre

Merker selv at spillingen min ikke er det første jeg trekker frem når jeg skal presentere meg selv,

Dette høres veldig kjent ut.

Takk for dette, og hele førsteposten din. Den fikk meg til å føle meg bedre

Bare hyggelig.
Lett å kjenne seg igjen i det du tar opp og jeg har hatt tid til å reflektere over det mang en gang selv oppigjennom

Mennesket står fritt til å gjøre hva faen det vil så lenge det ikke er til skade for andre.

Noe som med andre ord ikke gir oss frihet til noe som helst.

Noe som med andre ord ikke gir oss frihet til noe som helst.

Er det filozofiztund her i nå ??

Noe som med andre ord ikke gir oss frihet til noe som helst.

Er ikke helt enig. Det å ikke måtte være til skade for andre synes ikke jeg betyr at friheten forsvinner. Jeg føler meg ganske fri i hvert fall.

Jeg gulper opp pensumstoff i fra grunnskolen nå, men det ligger noe i det: Ingen frihet uten ansvar. Vi er frie mennesker, men i et sivilisert samfunn har vi selvfølgelig et ansvar for at handlingene og valgene våre ikke skader andre. Om alle tar det ansvaret, det er en annen sak.

"Men det er da ikke total frihet??" Nei, kanksje ikke, men er total frihet ønskelig? Anarki, lovløshet, den sterkestes rett? Vi er kanskje dyr, men ikke primitive, i hvert fall er de fleste av oss ikke primitive lengre.

Det er ikke et problem før en selv synes det er et problem, men en vet aldri når en ombestemmer seg, så det gjelder å være litt føre var. Har en først låst seg inne i en trend, kan det være vanskelig å slutte.

Det er uansett ikke i seg selv noe poeng å slutte å spille spill. Jeg synes gamere ofte kan være litt utrygge på seg selv og sin interesse, og gjør et stort poeng ut av at de bare spiller innen ( det de selv tror er) aksepterte grenser. Det er dessuten vanlig at tidligere storgamere får et litt nedlatende syn på sine tidligere "venner". En ting er å møte folk som aldri har spilt spill, og som baserer sitt syn på negative oppslag i pressen, men om mulig enda verre er det å møte folk som før har spilt mye, og som har fått nye "sunnere" interesser. Dog vitner nok dette også om at mange gamere bruker spill som et substitutt for andre ting, og kanskje som avveksling fra en ellers ikke så hyggelig hverdag, mennesker som ser tilbake på tider som "hardcore gamer" med litt blandede, eller direkte negative følelser.

Likevel er det mer sjeldent å høre folk som bruker lange kvelder og helger på lese bøker eller se film unnskylde seg på samme måten, selv om også disse tingene kan være altoppslukende å gå på bekostning av andre ting.

Det å ikke måtte være til skade for andre synes ikke jeg betyr at friheten forsvinner. Jeg føler meg ganske fri i hvert fall.

Du lever med illusjonen om fri vilje. Det jeg poengterte var egentlig bare at tid du ikke bruker på andre er skadende for disse mennesker. Det at jeg sitter her og kverulerer fremfor å drive solidaritetsarbeid for barn i Uganda er bare et eksempel på at jeg setter mine luksusbehov foran liv og død.

Frihet i et liv uten lidelser påført andre mennesker er altså en illusjon siden det ikke er mulig å leve et liv uten å påføre andre mennesker lidelse, hverken direkte eller indirekte. Bare noe så naturlig som at jeg en gang dør vil påføre mine nærmeste sorg og lidelse.

Det at jeg ikke kan velge å ikke påføre andre lidelse er et greit nok eksempel på hvorfor fri vilje ikke eksisterer. Anarki, lovløshet og andre former for ekstrem liberalisme ville ikke hjulpet; liberalisme og fri vilje er to vidt forskjellige konsepter.

Spille for mye. Er veldig lei av å game egentlig. Har merket det spesielt siste uka hvor jeg har spilt med BF3-klanen til PS3T.org. Det er morsommere å spille med andre, men i dette tilfellet har jeg ikke orket mer enn en time. Samtidig har jeg spilt 18 timer i strekk for ikke så lenge siden.

Flytter til Drammen om en uke. Da er det bare å søke jobber til den store gullmedalje. Får jeg meg jobb fort kan jeg skaffe meg en god el-gitar, og en god amp. Et annet pluss ved å få seg en jobb fort er at de oppsparte midlene kan brukes på andre ting. Når jeg har etablert meg så skal jeg begynne å trene mer seriøst. Spillingen tror jeg (og håper) blir veldig laber. Er klar for å gå mer ut på byen, sosialisere meg mer og leve livet litt annerledes enn jeg har gjort til nå. Kan jo ikke sitte å spille hele tiden. Det er jo ikke konstruktivt.

Lagt til: Man kan ikke slå jenter i hodet med en klubbe om man sitter på rommet sitt.

Du lever med illusjonen om fri vilje.

Illusjon eler ikke, jeg føler meg fri, og for meg er det nok.

Frihet i et liv uten lidelser påført andre mennesker er altså en illusjon siden det ikke er mulig å leve et liv uten å påføre andre mennesker lidelse, hverken direkte eller indirekte. Bare noe så naturlig som at jeg en gang dør vil påføre mine nærmeste sorg og lidelse.

Nå synes jeg du tøyer definisjonen, men skjønner at du er i filosofihjørnet så hvorfor ikke. Du mener altså at fri vilje uten å påføre andre skade er umulig å oppnå. Det å tvinne tommeltotter betyr at potensielt veldedighetsarbeid (for å kalle det det) går til spille. Man er indirekte til skade ved å la være å hjelpe. Jeg skjønner godt poenget ditt, men jeg vet ikke om jeg vil være helt med på den.

Hele konseptet med solidaritet mister sin verdi om alle skulle tenkt slik. Hvis jeg studerer til sykepleier betyr det at jeg ikke får brukt tiden til å hjelpe sultrammede barn i Afrika. Hjelper jeg barna i Afrika, betyr det at ressursene mine ikke kan brukes til å bevare fred i Syria, osv. Uansett hva man gjør skader man andre indirekte, ifølge ditt resonnement. Man blir aldri til hjelp. Det sier seg selv at det er umulig å hjelpe alle, noen må prioriteres (på godt og vondt), og vi har frihet til å velge hvem eller hva, om noe i det hele tatt. Jeg vil ikke si at valget skader en tredje part, det blir det samme som å si at vi alle bidrar til mord, hungersnød og mangel på sykepleiere. Og, ja, kanskje gjør vi det, om vi legger ondvilja til, men jeg ser ikke hvordan noe godt skal komme ut av det.