Hallo igjen, Gamereactor! Velkommen til min andre anime anmeldelse, som denne gangen er av den svært populære serien Soul Eater. Jeg regner med å gi ut disse anmeldelsene omtrent en gang i uka, men det kommer selvsagt ann på hvor opptatt jeg er, og hvorvidt det er noen interesse for disse anmeldelsene. Uansett, la oss komme i gang!

Anime: Soul Eater
År: 2008
Sjanger: Shonen, Fantasy, Humor, Action
Episoder: 51
Studio: Bones
Utgitt av: Funimation


Soul Eater er et show jeg aldri hadde spesielt store forventninger til. Joda, jeg likte utseendet til mange av karakterene, men jeg fikk bare inntrykket av at dette var enda en Naruto-klone, dvs en serie full av krakilske skrikerunger med utrolige krefter som bare fortsetter, og fortsetter, og fortsetter... og fortsetter. Men da jeg ble gjort oppmerksom på at serien faktisk hadde en slutt, og det ikke ville kreve at jeg led meg igjennom 694 episoder for å komme meg dit, bestemte jeg meg for å gi serien en sjanse. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at Soul Eater ikke bare var klart overlegen Naruto, men at det faktisk var en av de beste shonen seriene jeg hadde jeg sett på lenge.

Møt Maka Albarn. En 15-år gammel jente med bein i nesa som jakter ned demoner med sin partner Soul Eater Evans. Soul har evnen til å tranformere seg selv til et våpen, noe som gjør ham svært mektig, men kun hvis han har noen til å bruke kreftene hans, og det er der Maka kommer inn i bildet.
Sammen studerer de to ved Death Academy i Halloween Town... jeg mener Death City, der de jobber for å gjøre Soul til en såkalt "Death Schyte", som er en såkalt ultimat form et våpen kan bli. Men det er ikke lett å bli en Death Schyte, for det er kun de som spiser 99 demoniske-sjeler og en hekse-sjel som kan bli dette. Dermed begynner Maka og Soul's lange reise for å gjøre ham til en Death Schyte.
Men de er ikke de eneste med dette målet. For slike partnerskap som de to har er alt annet enn uvanlige på Death Academy, og blant andre vil den høylytte Black Star og hans partner Tsubaki og den kule men paranoide Death the Kid og hans partnere Liz og Patty også nå dette målet. Men alt endrer seg når den lumske heksa Medusa Gorgon planlegger gjennoppvekkelsen av den onde guden Azura, guden av kaos...

Rollegalleriet i Soul Eater er... fargerikt, for å si det mildt. Karakterene er så varierte at det er vanskelig å ikke finne noen du liker, men samtidig er det også vanskelig å ikke finne noen di misliker.
La oss starte med Maka, som uten tvil er den kuleste heltinnen jeg har sett i anime på lenge. Maka er en sterk heltinne som ikke trenger guttene til å slåss for seg, samtidig som hun er både kløktig og intelligent, og vet hvordan hun skal få publikum til å le. Maka er også alt annet enn et sex-symbol, til forskjell fra mange andre kvinnelige anime-heltinner, og hun viser godt at man ikke trenger panty-shots og cleavage hvert bidige minutt for å ha en god, sjarmerende heltinne.
Hennes partner Soul er også en sjarmerende type, som gjør sitt beste for å virke kul i enhver sammenheng, til tross for at han innerst inne er en kløne.
Ellers har vi Death the Kid og hans partnere Liz og Patty, som var en sjarmerende liten trio, der Kid bidrar med action og sjarm, Liz med logikk og irritasjon, og Patty med kaos. Kid's opphenging i at alt må være symmetrisk bidro med noen av de morsomste vitsene i hele serien.
Og til slutt av seriens tre hovedpar har vi Black Star og Tsubaki, som ikke bidro med stort annet enn skriking, yahoo-ing, og bøttevis med fan-service. Som de fleste av dere kanskje har skjønt, likte jeg ikke dette paret stort mye. Black Star var en generelt usjarmerende type, som best kan sammenlignes med Naruto, i det faktum at de begge er skrikende drittunger som aldri kan holde kjeft, og som begge blir gitt stemmene sine av kvinner i 50-årene. Tsubaki (til tross for at hun aldri var like ille som Black-Star) irriterte meg også ganske mye iblant, først og fremst fordi det virker som om hennes eneste funksjon i serien er å gi oss fan-service, og bøttevis med det.
Ellers i serien finner vi Maka's håpløse far, en sjarmerende rundbrenner av verste sort, katte-heksa Blair, som i likhet med Tsubaki ikke bidrar med stort bortsett fra fan-service, men klarer i motsetning til Tsubaki å være sjarmerende, sutreungen Crona, som ikke ser ut med å bidra med mye til historien bortsett fra å klage og spre dårlig humør, Death City's ubestridte konge Lord Death, som til tross for å være døden selv er en ganske fjollete type, Stein, den halvt mekaniske, halvt sinnsyke læreren ved Death Academy, og mange andre.

Animasjonen i Soul Eater er som oftest svært pen og fargerik. Det Tim Burton-aktige universet er stappfullt av detaljer og liv. Hvis du er en fan av filmer som "A Nigthmare Before Christmas" og "Corpse Bride" er Soul Eater's Death City nesten garantert å sjarmere sokkene av deg. Kampsekvensene i serien er også som oftest svært pene, og til forskjell fra de fleste Shonen-animeer lar Soul Eater aldri disse kampene vare for lenge, og setter kvalitet over kvantitet, til stor suksess.

Musikken is Soul Eater er som oftest god. Den er ganske variert, med både klassisk musikk og hip-hop å finne. Problemet er bare at ingen av disse er noe utenom det vanlige heller, men serien skal allikevel få plusspoeng for å ha et såpass variert lydspor.
I likhet med lydsporet er stemmeskuespillet også ganske variert, men dette mener jeg ikke på noen positiv måte. For både på japansk og engelsk har Soul Eater lbåde fantastiske stemmeskuespillere som virkelig gir liv til karakterene, og elendige stemmeskuespillere, som gir deg lyst til å skyte deg selv i hodet framfor å høre et minuttt til av deres skrikende, overspilte stemmer (jeg ser på deg, Black Star).
På japansk er stemmene som oftest bedre, med samtlige stjernestemmer i rollegalleriet, blant annet Light Yagami fra Death Note's stemmeskuespiller Mamoru Miyano i rollen som Death the Kid. Dessverre er det også en del dårlige stemmer her, der den verste av dem (bortsett fra Black Star selvsagt) kommer fra Maka, som har en av de mest uinspirerte stemmeskuespillerinnene jeg har hørt på lenge.
Dette problemet finnes ikke i den engelske dubben, der den strålende Laura Bailey står for Maka's stemme. Dessverre er resten av stemmene i den engelske dubben som oftest svakere enn sin japanske motpart, men med tanke på hvor viktig det er å kunne høre Maka snakke uten at du får lyst til å klappe til henne og be henne holde kjeft anbefaler jeg den engelske dubben over den japanske.

Soul Eater, i likhet med mange andre shonen mangaer, er av den typen som aldri ser ut til å blir ferdig. Dette er ikke tilfellet for Soul Eater's anime, som bestemte seg for å gi seg på 51 episoder istedenfor å strekke plottet ut i det uendelige. Mange mener dette gjorde slutten en smule... dårlig, men personlig sier jeg meg uenig i dette, ettersom jeg synes slutten klarte å gjøre slutt på så mange løse tråder det var mulig å løse, og fikk det til noenlunde greit. Jeg skal ikke påstå slutten var den beste jeg har sett i noen anime, men til de av dere som er bekymret for om dere vil få noe valuta for pengene dersom dere kjøper den komplette Soul Eater samlingen, vil jeg bare berolige og si ja, det får dere.

Alt i alt vil jeg si Soul Eater er en sjarmerende liten serie som garantert vil underholde de fleste. Det er få som vil kalle dette "tidenes" anime, men samtidig er det like få som vil kalle den dårlig eller bortkastet tid. Serien har det med å bevege seg litt for sakte til tider, og noen av karakterene vil gi deg lyst til å slå hodet igjennom veggen, men det er garantert mer bra enn dårlig å finne her. Soul Eater er Naruto hvis Tim Burton hadde regissert det, men med mer sjarm, humor og en faktisk slutt, noe som gjør Soul Eater til den klart overlegne av de to. Sett deg ned i godstolen, finn frem ostepoppen, og gjør deg klar for et sjarmerende eventyr om en jente, hennes våpen, og den utrolige kraften de deler.


OPPSUMMERING:
Plot: 7/10 (Historien stopper opp litt for ofte, men når den først kommer i gang er det bare å glede seg)

Animasjon: 9/10 (Fantastiske kampskevenser og hysteriske ansiktsutrykk gjør Soul Eater til en fryd for øyet)

Lydspor: 7/10 (Lydsporet er svært variert, men ingen av sangene er noe utenom det vanlige)

Stemmeskuespill: 7/10 (Laura Bailey stråler i rollen som Maka, og gjør den engelske dubben klart overlegen, til tross for enkelte stemmer som vil drive deg til vanvidd *host*Black Star*host*)

Karakterer: 8/10 (Det er litt gi og ta her, ettersom Maka, Soul og Death the Kid vil sjarmere de fleste i senk, mens Crona, Tsubaki og Black Star vil gi deg hodepine... på en god dag)

Underholdning: 8/10 (Soul Eater kan bli en smule stillestående, men som oftest vil du ha det for gøy med karakterene til å legge merke til det)

Bonusmateriell: 6/10 (Lite å finne bortsett fra noen svært umorsomme "Late Night Show" klip, men noen underholdenede kommentarer fra stemmeskuespillerne på et knippe av episodene redder Soul Eater fra en lavere karakter her)

Er den verdt å se igjen: JA

Totalt: 8/10


I likhet med forrige gang vil jeg nok en gang ha en stemmekonkuranse for å avgjøre hva jeg skal anmelde neste uke, og nok en gang er det dere lesere som skal få avgjøre.
Deres valgalternativer denne uken er følgende:
- Shakugan no Shana
- Black Lagoon
- Paranoia Agent
- Eureka Seven
- Moribito: Guardian of the Spirit
- Baccano!
- Ouran High School Host Club
- Claymore
- Death Note
- Eden of the East

Stem på hvilken av de følgende seriene dere ønsker å se anmeldt neste gang i kommentarene, og den med flest stemmer blir den jeg anmelder! Og som alltid, ikke glem å legge igjen konstruktiv kritikk til hva jeg kan gjøre bedre! Til ve sees igjen, Peace Out!

Veldig bra anmeldelse

Selv om jeg ikke er helt den store fansen av Anime, så finnes det utrolig mye bra der ute og slik du skriver her, så blir man fristet

Tusen takk, Bernt Erik, jeg setter veldig pris på rosen!
Skulle bare ønske det var litt mer interesse for disse bloggene, men slik som det ser ut nå vet jeg ikke om jeg gidder å fortsette med disse anmeldelsene her...
Jeg burde heller kanskje finne en nettside hvor interessen for denne typen blogger er litt større...

Godt å se at du tok i mot rådet om å skrive mer om lyden og den visuelle stilen. Ellers virker det hele mer strukturert enn den forrige anmeldelsen, noe som er bra, men noen av avsnittene blir i overkant lange. Jeg synes også at du bør gi deg med Naruto - hatet, det virker så unødvendig å rakke ned på det.

Paranoia Agent neste.

Jeg elsker Soul Eater. Jeg vil kalle meg selv for en Soul Eater fan. Personlig gir jeg Soul Eater 9/10.

Men bra anmeldelse