Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Hallo igjen, Gamereactor! Velkommen til Anime Anmeldelse nummer seks, denne uken av barndommsserien Digimon. Er Digimon i likhet med Pokèmon en serie som best forblir glemt, eller er dette en barndomsserie som faktisk er verdt å se igjen? Les videre og finn svaret!

Anime: Digimon Adventure
År: 1999
Sjanger: Eventyr, Komedie, Drama
Episoder: 54 + 1 film
Studio: Koei Animation
Utgitt av: Saban Entertainment
Aldersgrense: 7+


Året var 2001, skolen hadde nettopp begynt, og for alle barn var det alltid to ting å se fram til hver lørdag; Pokèmon på TV2, og Digimon på TV3. Begge seriene var bøttevis med moro, og hver mandags morgen var det møte for å diskutere helgens episoder. I forrige uke ble det smertelig klart for meg hvor elendig Pokèmon faktisk var. Alle varme barndomsminner jeg hadde om serien ble brutalt knust da jeg for første gang på ti år gjorde et gjenblikk på serien, som visste seg å være et førsteklasses makkverk som helst burde forblitt glemt. Det var derfor med blandede følelser jeg satte på første episode av Digimon på nytt. Var dette enda et barndomsminne jeg skulle få knust? Eller hadde Digimon fremdeles noe av den magien jeg husket? Etter å ha sett igjennom det meste av serien, var det med en smule overraskelse jeg innså at serien, selv ti år senere, fremdeles har noe av den sjarmen jeg husket.

Tai, Matt, Sora, Izzy, Mimi, Joe og T.K. er syv helt vanlige japanske barn på sommerleir. De lever udramatiske, vanlige liv og livet er godt. Det vil si, helt til et sort hull plutselig dukker opp og suger dem alle inn. Hullet sender dem til den digitale verden, en bisarr og mystisk verden full av bygninger og menneskelige kreasjoner, men ingen menneskelige beboere. Etter kun noen få minutter med total forvirring blir de møtt av en gruppe søte små monstre kalt "Digimon", som alle former et partnerskap med en i gruppen. Sammen med sine nye partnere, begynner de syv barna å lete etter en vei hjem. Det de ikke er klar over er at det er flere enn dem som søker etter en måte for å nå den virkelige verden, noen med onde hensikter...

Digimon overrasket meg stort da jeg kjapt så igjennom serien på nytt. Ikke bare var plottet konsistent, men faktisk velskrevet og spennende. Til forskjell fra Pokèmon satser Digimon på kvalitet framfor kvantitet, med god historiefortelling og interessante karakterer. Serien har fire arcs, men disse arcene er tett knyttet sammen, der en uviktig karakter i den første arcen kan være en hovedperson i den tredje. Der Pokèmon satset på at hver eneste episode skulle være individuel, har Digimon en mye mer tettknyttet og konsistent plott, der det er filler episoder å finne. Plottet er en smule langstrukket iblant, og på ingen måte originalt eller dypt, men med tanke på at dette tross alt er en barneserie fungerer dette ofte til seriens fordel.

Karaktermessig er Digimon også svært imponerende for å være en barneserie. Både heltene og skurkene i denne serien er svært sjarmerende, der heltene alle går igjennom indre konflikter i løpet av seriens 54 episoder lange løp, og skurkene er alle sjarmerende, da spesielt den Elvis-syngende apen Etomon og den onde vampyren Myotismon. Digimon har i tillegg et relativt godt stemmeskuespill for å være en barneserie. Med dagens standard er serien betraktelig dårligere, men med tanke på hvor horribelt det meste av anime-stemmeskuespill var på 90-tallet er Digimon langt over gjennomsnittet.

Serien går igjennom flere svært reele problemer for karakterene, som mange føles svært realistiske. Serien går igjennom blant annet mangel på selvtillit, å bli fortalt du er adoptert og hvordan vi kan ta noen for gitt før de plutselig er borte for godt. Å innføre såpass realistiske problemer i en barneserie kunne gått fullstendig skeis, men Digimon klarer å introdusere disse problemene uten å gjøre ting for mørkt og alvorlig, og holder på sin lett optimistiske tone fra start til slutt. Serien har også et svært godt skrevet manus med bøttevis av filmreferanser og ironisk humor som gjør at dette er en serie både store og små kan ha det gøy med.

Men til tross et velskrevet rollegalleri og en interessant og konsistent historie er det lite annet med Digimon som holder mål. Ja for til tross for å være fullstendig overlegen Pokèmon når det gjelder plot, karakterer og stemmeskuespill, men animasjon og lydmessig er Digimon rent patetisk. Seriens noe irriterende kjenningsmelodi blir resirkulert så mye at det knapt finnes en sang i hele soundtracket som ikke er en remix av den samme sangen. Animasjonsmessig er serien om mulig enda verre. Stillbilder og dårlig animerte ansiktsutrykk er bare noen få av problemene Digimon sliter med på dette feltet. I tillegg sliter serien med langtrukne transformasjonssekvenser. De jævla transformasjonssekvensene. Ikke bare ser de uimponerende ut, men i tillegg blir de brukt om, og om, og om igjen, og kan i noen tilfeller ta opptil flere minutter vekk fra en episode. Dette gjør at hele serien føles mye billigere, og det er ofte pinlig opplagt at dette er ikke er annet enn en billig metode å strekke ut tiden på.

Men til tross for dette er Digimon fortsatt noe av det beste det er mulig å finne innen anime for barn. Så langt som historie rekker er Digimon absolutt imponerende, med strålende karakterer som virkelig utvikler seg i løpet av seriens løp, og skurker som kan både skremme og more livet av ungene. Lyd og animasjonsmessig er Digimon noe av det absolutt verste å finne, men klarer du å se bortifra dette er Digimon absolutt en serie å anbefale. Til forskjell fra Pokèmon utviklet (tok dere den??) nemlig Digimon seg til en relativt dyp og nervesprengende serie, mens Pokèmon valgte å kjøre den syltynne historien i over 700 episoder. Digimon valgte å slutte mens den fremdeles var på topp, med en fin (og en smule rørende) slutt som på en fin måte avslutter fortellingen om de syv barna's reise igjennom den digitale verden. Digimon er en serie som ikke bør bli glemt.

OPPSUMMERING:
Plot: 7/10 (En noe enkel historie kanskje, men den er likefullt konsistent og interessant, og klarer definitivt å holde på seeren i seriens 54 episoder lange løp)

Animasjon: 2/10 (Animasjonen i Digimon kan ikke kalles annet enn rævstygg. Seriens animasjon er så billig at den får Nord-Koreanske tegnefilmer til å se ut som Walt Disney på sitt beste)

Lydspor: 3/10 (Serien har èn sang. Ja du leste riktig, ÈN sang. 99% av alt du vil høre av musikk i denne serien er denne ene melodien remixet på forskjellige måter. Kjenningsmelodien er riktignok fengende, men det gjør det likevel ikke akseptabelt et serien ikke har mer å tilby)

Stemmeskuespill: 5/10 (OK stemmer for det meste, selv om man kanskje skulle ønske de var litt mer engasjerte i rollene sine)

Karakterer: 7/10 (Digimon går igjennom flere svært realistiske problemer, og karakterenes vekst i løpet av serien er svært velskrevet. I tillegg har serien bøttevis med skurker, som rangerer fra creepy og ekle til hysterisk morsomme)

Underholdning: 6/10 (Med få filler-episoder og en god og konsistent historie er Digimon den perfekte serien for barn å se fram til hver lørdag)

Bonusmateriell: 1/10 (Kun de første 14 episodene finnes på Region 2 DVD, og på disse er det ingen bonusmateriell å finne)

Er den verdt å se igjen: JA

Totalt: 6/10



Som alltid blir det opp til dere lesere å avgjøre hva jeg skal anmelde neste uke. Det er ingen regel mot å stemme på mer enn en serie, så det er ingen grunn til å begrense dere.
Deres valgalternativer denne uken er følgende:

- Tengen Toppa Gurren Lagann
- Fullmetal Alchemist
- Serial Experiments Lain
- Shakugan no Shana
- Okami-San and Her Seven Companions
- The Melancholy of Haruhi Suzumiya
- Nichijou
- Tales of Symphonia: The Animation
- Tales of the Abyss: The Animation
- Spice and Wolf


Som alltid, stem på hvilken serie dere ønsker å se anmeldt neste uke, og at det er fullstendig lov å stemme på mer enn en serie! Husk også at all konstruktiv kritikk blir tatt godt imot. Til vi sees igjen, Peace Out!
Unfortunately, the atmosphere was a facade. Not once did my own daughter looked me in the eye. Oh, the food? Tasted like blood...
  • 0
En velskrevet anmeldelse dette her, og jeg fikk virkelig lyst til å ta en titt på serien igjen.
Neste stop: Piratbu... *kremt* Platekompaniet!

Videre så skulle jeg gjerne sett deg anmelde Avatar: The Legend of Aang. Serien består av tre sessonger med ca 20 episoder i hver sessong.
What is best in life? To crush your enemies, see them driven before you, and hear the lamentations of their women. That is good.
  • 0
God anmeldelse! Fikk knaptnok sett Digimon når jeg var liten, pga vi ikke hadde TV3. Men etter å ha leste dette fikk jeg lyst til å sjekke det ut.
Let the voice of love take you higher
  • 0
Digimon serien har overlevd tiden mye bedre enn Pokemon. Digimon har jo faktisk ett plott som går fremover. Sesong 3, som ikke er connecta til sesong 1 og sesong 2 på noen måte, er min personlige favoritt sesong.
"Don't cross the crooked step"
  • 0
Har ikke sett så mye Digimon, men tror jeg så en god del av sesong 2, som jeg likte ganske bra når jeg var yngre.

-Tales of the Abyss.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Nok en meget bra anmeldelse dr. peace
Bernt Erik Sandnes/Spill er sunt - Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5, 32GB Kingston Hyper X Beast, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Philips amBX, Cooler Master Cosmos SE kabinett.
  • 0
Dette var jo litt overraskende, jeg har alltid satt Digimon på lik linje med Pokemon. 4 hakk over? Ai ai, var ikke lett å se forskjell på kvalitet da jeg var liten gitt.

Du fikk ikke så lyst til å se og anmelde School Days nei? Da sier jeg Serial Experiments Lain.
du må høre ordentlig etter
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!