De av dere som klkket dere inn på forsiden i går, la kanskje merke til en kommentar jeg hadde skrevet. En kommentar om spillrenessansen. Det har vært mange svar på kommentaren, og jeg ser også nå at brukeren «Xenofex» publiserte en blogg som sin kanal for å uttrykke det han mener (forøvrig fint at det blir en diskusjon på dette også).

Dessverre ser jeg at mange beveger seg vekk fra kommentarens intensjon. I steden for en diskusjon om temaet, ble kommentaren undergravet i en diskusjon om begrepet kunst, og om spill er det eller ikke. Dette var ikke intensjonen til kommentaren.

Jeg tok det for gitt at spillmediet er kunst, noe som flere ganger kommer frem av kommentaren. Om ikke alle spill er det, eller at noen spill er det, er fullstendig irrelevant. Det handler ikke om at det finnes spill som ikke er kunstneriske (slik noens subjektive sinn vil hevde). Ingen kan rasjonelt argumentere mot at «Journey» ikke er kunst. Det at det finnes spill som kategoriseres som kunst gjør at spillmediet er en plattform med kunst som potensiale. Dermed er spill kunst. Det spiller ingen rolle hvor grensen går for hva som er kunst eller ikke. Finito, completed, borte, poff, lagt død.

Så burde det være mulig å se det faktiske poenget med kommentaren. At spill er kunst, og at slik tidligere historie sier, vil spillene gjennomgå en renessanse som løsriver mediet fra kunstnerisk og kreativ fastlåsthet. Ta heller en diskusjon med utgangspunkt i de spørsmålene jeg forsøker å stille med kommentaren. Jeg skriver at det kommer en spillrenessanse: Hvordan vil den foregå? Når vil den komme? Har den allerede kommet og er vi i den? Hva vil skje med spillmediet etter den er fullført? Dette er noen spørsmål jeg reiser i kommentaren, og det var dette jeg ønsket en diskusjon på. Beklager at jeg må være såpass eksplisitt.

Tl;dr: Ta for gitt at spill er kunst og les kommentaren en gang til.

Jeg erklærer meg skyldig.

EDIT: Jeg har ingen invendinger mot det du sier, men du er muligens litt forut for tiden i å ta opp denne debatten om spillrenessansen. Kunsthistorikere diskuterer slikt i ettertid, og vil sikkert ha denne diskusjonen om tjue år, men nå må samfunnet først akseptere at spill er kunst, før man kan begynne en bred debatt om kunstens utvikling. Debatten er egentlig viktig å ta nå blant de som jobber med spill, men den går kanskje litt over hodet på de fleste andre foreløpig.

Når vi snakker om en spillrenessanse, vil jeg tro den får sitt uttrykk fra de uavhengige spillselskapene som publiserer sine spill gjennom internett. I den forstand har den allerede kommet. Mitt standpunkt i om spill er kunst, vil være at enkelte spill kan være det. Men dette er aldri kommersielle storspill. Det er kun de små spillene som har gitt meg refleksjoner som strekker seg ut over den enkle underholdningen. Slike spill ønsker jeg velkommen, og de vil bidra til å øke spillmediets respekt overfor allmennheten.

Skjønner ikke helt hva du vil frem til. Å spekulere i en hypotetisk "kunstrenessanse" blir egentlig bare meningsløst. Dersom du tar utgangspunkt i at spill faktisk er anerkjent som kunst er du inne i en fantasiverden som ikke eksisterer.

Jeg vil tro at svært mange autoritære personer i verdens kunstmiljø vil ha mange innsigelser mot både Journey og spill generelt.

Det er stort sett bare gamere og folk med interesse for spill som er opptatt av dette i det hele tatt.

Spillrenessansen du snakker om kommer fortere så fort indie-utviklerene utvikler seg til å bli større selskap. Små selskap som tar med seg kreative ideer når de vokser kommer til å fremskynde utviklingen. Uansett må vi ikke glemme at spill egentlig er underholdning i det store og hele, så de større selskapene vil satse på kommersielle spill, ikke kunstneriske. Det er i svært få tilfeller at små selskap faktisk tar med seg kreativitet når de trer frem blant de store.

Jeg vil tro at svært mange autoritære personer i verdens kunstmiljø vil ha mange innsigelser mot både Journey og spill generelt.

Akkurat slik er det over alt i alle slags miljøer og ikke bare i kunstmiljøene. Det sier ingenting. Så lenge en stor nok skare beregner noe som kunst, er det kunst. Da vil det alltid være noen kritikere som slenger seg på eller som kritiserer det.

Det er stort sett bare gamere og folk med interesse for spill som er opptatt av dette i det hele tatt.

Folk med interesse for kunst er også de eneste som er opptatt av kunst. Sånn er det med alt, og kan ikke brukes som et argument.

Vel, nå fungerer det slik at det er de som er respekterte og anerkjente innen kunstens verden som har makten til å avgjøre slike ting. Hva tror du har mest tyngde, en gjeng gamere eller en anerkjent professor?

Faktum er at majoriteten av verdens kunst-elite ikke anerkjenner spill som kunst.

Faktum er at majoriteten av verdens kunst-elite ikke anerkjenner spill som kunst.

Det er dette renessansen skal snu på. Det er derfor jeg trekker analogier til film og billedkunsten i kommentaren, fordi disse har alt gjennomgått sin renessanse og blitt anerkjent som kunst først når renessansen er fullført.

Skjønner det. Men min personlige mening er at graden av interaksjon og muligheten for så varierende opplevelser vil gjøre det vanskeligere, og kanskje umulig, for spill å oppnå samme status som film.

Hva tror du har mest tyngde, en gjeng gamere eller en anerkjent professor?

Det kommer an på antallet. Eliten kan alltid bli overkjørt.

Skjønner det. Men min personlige mening er at graden av interaksjon og muligheten for så varierende opplevelser vil gjøre det vanskeligere, og kanskje umulig, for spill å oppnå samme status som film.

Det finnes allerede gode kunst-spill, men de kan bli enda mer kunstneriske. Selv tror jeg muligheten for interaksjon kommer til å løfte spillmediet over film. I film observerer du, mens i spill må du ta stilling til moralske valg. Det gir mulighet til et bredere spektrum til å få frem det man vil.

Det finnes ingen spill som alment er anerkjent som kunst.

Jeg er uenig i det du sier om interaksjon. Det gir ikke større muligheter for å få frem det du vil, snarere tvert om, det gir større muligheter for alternative opplevelser.

En annen ting å tenke på er om begrepet "spill" er forenlig med kunst. Mange av de nyere indie-spillene nærmer seg en gråsone i forhold til hva et spill egentlig er. Et spill kan vinnes. Det har regler og et mål.

Jeg tror kanskje begrepet interaktiv kunst vil være noe å se opp formimfremtiden.

Som jeg nevnte i min kommentar på din kommentar mener jeg vi befinner oss i renessansen spede begynnelse. Noen produsenter har begynt å lage ferdigblandet maling på tube, men ennå har vi ikke alle fargene, hvis du skjønner hva jeg mener


Hva vil skje etter renessansen er over? Flere indiespill som fokuserer mer på stil, utseende, stemning og historie, enn fysikk for eksempel...

Men jeg må si jeg frykter for spillmediet. Når man ser hva renessansen har gjort med kunsten (ref min blogg om Samtidskunst), kan jeg ikke annet enn å håpe at verden går under før spillverdenen lar det gå så langt.

http://p3.no/filmpolitiet/2012/11/desse-spela-er-kunst/

Fisket opp denne nyheten fra Nrk.

Det finnes ingen spill som alment er anerkjent som kunst.

Å si at noe er allment anerkjent skal noe til å oppnå. Opp gjennom tidene har vi sett mange eksempler på kunst som ikke ble ansett for det før lenge etterpå. Vi skal ikke se bort i fra at det kan skje enkelte spill.

Jeg er uenig i det du sier om interaksjon. Det gir ikke større muligheter for å få frem det du vil, snarere tvert om, det gir større muligheter for alternative opplevelser.

Det kan vel også brukes som et argument for. Tenk deg å spille et spill som føles forskjellig fra gang til gang. Som et kunstverk med en uendelig algoritme som lager kunst.

Jeg tror kanskje begrepet interaktiv kunst vil være noe å se opp formimfremtiden.

Det er mulig det i større grad kommer en gråsone mellom hva man kan kalle interaktiv kunst og spill. Det ville vært interessant.

Når man ser hva renessansen har gjort med kunsten (ref min blogg om Samtidskunst)

En del av samtidskunsten har alltid vært snål. Det er bare at man ikke har ført inn den dårlige/rare/uestetiske kunsten i glemmeboken ennå. Vedder på at det er bedre nå enn aldri før.

http://p3.no/filmpolitiet/2012/11/desse-spela-er-kunst/

Fisket opp denne nyheten fra Nrk.

Når spill plasseres i store anerkjente kunstmuséer så er det offisielt.

I tillegg er det en del spill der jeg i alle fall ikke ville regnet som kunst. Som f. eks. tetris. Det er en klassiker, men kunst? Det bare beviser det jeg har sagt hele tiden, at kunst ikke kan defineres fordi det er en ren subjektiv opplevelse.

I tillegg er det en del spill der jeg i alle fall ikke ville regnet som kunst. Som f. eks. tetris. Det er en klassiker, men kunst? Det bare beviser det jeg har sagt hele tiden, at kunst ikke kan defineres fordi det er en ren subjektiv opplevelse.

Enig. Jeg skjønnte lite av de utvalgte spillene der. Vi blir nok aldri enige om hva som er kunst og ikke.

Jeg er enig i definisjonen på Wikipedia som sier at kunst er et uttrykk for indre og ytre opplevelser. Det er det nærmeste man kommer en definisjon, men den er ekstremt vid, så det hjelper ikke så mye.