Problemet med definisjonen du nevner er at den kan romme absolutt alle sanseerfaringer. Sånn sett så er den totalt ubrukelig. Den snakker om indre eller ytre opplevelser. Hvilke andre opplevelser finnes?

hvorfor er det et problem? du ser jo ikke hele sammenhengen i definisjonen, du plukker jo ut en del og sier at det delegetimerer definisjonen, når definisjonen virkelig er helheten av setningen og ikke bare fragmentet med «indre og ytre opplevelser». definisjonen rommer ikke alle sanseerfaring, den kan rommer alle sanseerfaringer, ytre og indre, som er et estetisk uttrykk. det er stor forskjell på de to

Det er helt klart at definisjonene ligner på hverandre, og at de dreier seg om stort sett det samme, men de er ikke like.

de er ikke så ulike at det burde skape noen tvil om hva definisjonen av kunst er. alle som har en evne til å legge sammen 2 og 2 ser at definisjonene har mange fellestrekk og at de kan omfavne samme sak

Dersom vi hadde én definisjon som var alment godkjent ville vi ikke ha noen diskusjon om hvorvidt spill er kunst eller ikke.

jo, absolutt. igjen ser du ut til å miste tråden for hva jeg skriver. jeg skal hoppe tilbake til hva jeg skrev i forrige setning: det er stor forskjell på å skrive «hva kunst er» og «hva som er kunst». om vi har en definisjon på hva kunst er, hjelper oss ikke mye med å fortelle oss hva som er kunst. det finnes mange subjektive verdier for hva som er estetisk. det er en diskusjon som rommer mange flere begreper, slik som persepsjon, resepsjonsteori,intensjon, kontekst, etc.. se på det som dette: hvis definisjonen på kunst ER «et estetisk uttrykk for indre og ytre opplevelser», se deretter på f. eks. journey etterpå. man må videre spørre seg selv: er journey estetisk? for å kunne stille spørsmålet må man ha kjennskap til hva estetikk er, ikke sant. er det vakkert? er det sublimt? hva slags persepsjon skaper spillet? det er spørsmål man må stille seg for å finne ut om noe er estetisk eller ikke, og svarene koker ned til ens egne subjektive verdier. det er dette som gjør at folk har en ulik oppfattelse om et verk er kunst eller ikke. det har likevel ingenting med definisjonen av hva kunst er å gjøre, annet enn at det setter rammene for å kunne bedømme hva som er kunst

dette henger sammen med det du skriver i nest siste avsnitt, om at jeg mener det er stor forskjell på disse to. selvfølgelig er det en stor forskjell, og det er en helt nødvendig diskusjon å ta. for man kan ikke definere hva som er kunst før man vet hva kunst er. det sier seg selv

de er ikke så ulike at det burde skape noen tvil om hva definisjonen av kunst er.

Poenget mitt er at de ikke er like. Ja, de peker i samme retning, og for mannen i gata kan det være nok. De fleste har en mening om hva de mener fortjener å sees på som kunst. Men om vi skal gå grundig til verks her så stopper vi opp med en eneste gang. Det finnes fremdeles ikke noen allmenngyldig definisjon som alle forholder seg til.

Jeg er enig i at utformingen av definisjonen og spørsmålet om hva som skal inngå i begrepet, altså hva som kan kalles kunst, er forskjellige saker. Men med en definisjon som baserer seg på begreper som er totalt åpne for tolkning så har man ikke noen god definisjon å jobbe videre med. Det er riktig som du sier, om vi legger nevnte definisjon til grunn så ender vi opp med å måtte definere estetikk. En like vrien oppgave.

Men tilbake til det opprinnelige temaet. De fleste har en oppfatning om hva kunst er, men ingen opererer med den samme definisjonen. Og da kommer vi ingen vei.

Leser man snl-definisjonen av kunst, ser man at den er så generell at den rett og slett ikke sier noe som helst. Å definere kunst er en vanskelig øvelse, men definisjonene vil overlappe hverandre, og det er kanskje nettopp det som er kunstens kjerne. Det er en eller annen kunstkritiker, som jeg ikke husker navnet på i farten, som definerte kunst som det kunstekspertene sa var kunst. Slik er det f.eks. med psykiske lidelser, hvor psykologer vedtar hva som er en lidelse eller ikke.

Jeg er ingen stor tilhenger av denne ekspertdefinisjonen innenfor kunsten, men jeg er tilhenger av å argumentere for hvorfor/hvorfor ikke hvert enkelt kunstuttrykk er kunst eller ikke. Da vil eksperter ha et bedre begrepsapparat enn folk flest, men de er likevel ikke eneherskende over kunsten.

Og som det er sagt allerede, kan spill være kunst. Jeg synes f.eks. Limbo er et spill som er mer enn et spill.

Hvis en er ute etter å finne én objektiv definisjon av kunst er en nok "out of luck", men det betyr jo ikke at kunst nødvendigvis må stå der helt udefinert.

For selv om en ikke kan enes om én definisjon er det jo slik at vanlige folk (og alt det inkluderer av lærere, vaskehjelper, ingeniører, politikere og "kunstnere" selv) har mange like forestillinger om hva kunst er. Vi har f.eks. kunstskoler, og mange av de som utdanner seg her livnærer seg senere som kunstnere som produserer kunst. Vi har egne lokaler, gallerier, som viser frem og selger kunst. På skolen er kunstfag definert som noe annet enn matematikk, noe annet enn gym osv.

Ingen av de nevnte eksempler gir innblikk i noen objektiv sannhet om kunst, men rent praktisk i samfunnet er det jo faktisk slik at kunst har ganske mange konkrete punkter å forholde seg til.

Ingen av de nevnte eksempler gir innblikk i noen objektiv sannhet om kunst, men rent praktisk i samfunnet er det jo faktisk slik at kunst har ganske mange konkrete punkter å forholde seg til.

Skjønner hva du sikter til, men problemene oppstår gjerne når noen hevder at ting som tidligere ikke har vært anerkjent som kunst faktisk burde være det.

Det er en eller annen kunstkritiker, som jeg ikke husker navnet på i farten, som definerte kunst som det kunstekspertene sa var kunst.

du tenker nok på george dickie, forøvrig en kunstfilosof og ikke en kritiker. problemet med den definisjonen er at den gjør at alt som puttes inn i kunstrommet kan kalles kunst. duchamp gjorde et nummer ut av dette når han fikk plassert et porselensurinal han hadde funnet på en søppledynge inn på en kunstutstilling. verket var i seg selv bare skrot, men den ble nødt til å bli kalt for kunst fordi den var plassert på et kunstmuseum. da ble det plutselig en hel retning hvor naturlig funnede objekter, såkalte readymades kunne bli kalt for kunst

det var etter dette at monroe beardsley definerte at «et kunstverk er noe som er produsert med intensjonen å gi den kapasiteten til å tilfredsstille estetiske interesser». her har produksjon og estetikk sine vanlige begrensninger. så kunstbegrepet har fram til nå blitt tydelig endret etter en del historiske hendelser. jeg mener likevel at det bør og vil være et felles begrep om hva kunst er. det skal ikke være slik at noen kan se på stjernenatt til van gogh og tenke at det ikke er et kunstverk

Skjønner hva du sikter til, men problemene oppstår gjerne når noen hevder at ting som tidligere ikke har vært anerkjent som kunst faktisk burde være det.

Det er ikke nødvendigvis noe stort problem. En kan kanskje filosofere (kverulere?) om at kunst er alt, men i praksis vil jeg påstå at all kunst har enkelte likheter, selv i de tilfellene hvor ulikhetene er flere, og mer åpenbare. Vil en at noe "nytt" skal bli kunst vil det derfor være naturlig å se på hvilke likheter dette "nye" har med den etablerte kunsten.

Med dataspill burde det være en smal sak mtp. at spillene potensielt inneholder så mange av de samme virkemidlene som diverse andre etablerte kunstformer. Dataspill kan ha elementer fra maleri til Performance. Så blir debatten om alle spill er kunst, og hva som isåfall bestemmer hvilke spill som er kunst og hvilke som ikke er kunst. Det er en debatt uten noen enkel løsning, men igjen mener jeg at begrepet kunst har såpass mange klare referanser, at en kan identifisere hva som er hva (med et visst slingringsmonn).

F.eks. lar man en gruppe mennesker spille Mario Kart vil de fleste ikke tenke på kunst, men konkurranse moro etc. Viser du frem journey eller Ico vil antagelig langt flere assosiere disse med kunstbegrepet.

Greit, ting er selvsagt ikke så enkelt. Hva om Mario Kart pakkes inn i Journey, og omvendt? Men som sagt, tror jeg det finnes holdepunkter som gjør at kunstbegrepet, i praksis, ikke trenger å være fullt så utsvevende og vanskelig. Jeg tror essensen i påstanden "alt kan være kunst" er viktig, for kunsten er helt klart i evig utvikling, men at en ikke må ta påstanden helt bokstavelig.

En kan kanskje filosofere (kverulere?) om at kunst er alt, men i praksis vil jeg påstå at all kunst har enkelte likheter, selv i de tilfellene hvor ulikhetene er flere, og mer åpenbare. Vil en at noe "nytt" skal bli kunst vil det derfor være naturlig å se på hvilke likheter dette "nye" har med den etablerte kunsten.

Hvilke likheter da?

Om du søker litt rundt på nettet vil det gå opp for deg at denne diskusjonen vi har begitt oss ut på ovenfor her har vært diskutert lengre og grundigere av folk som har mye mer greie på slikt enn noen av oss her inne. Diskusjonen ender alltid opp med abstrakte begreper og tolkningen av disse.

du tenker nok på george dickie

Jeg lurer på om det ikke var Arthur Danto. Men det kan godt hende at flere har tenkt de samme tankene. Tror jeg leste om han i en omtale av boka Det store kunstranet av Vassnes.

jeg mener likevel at det bør og vil være et felles begrep om hva kunst er. det skal ikke være slik at noen kan se på stjernenatt til van gogh og tenke at det ikke er et kunstverk

Det er jeg enig i, men så ofte finner man eksempler som utelukkes i en definisjon slik at den må utbroderes mer og mer til det ikke er en definisjon lenger. Jeg har sluttet å bry meg om en definisjon, men jeg kan argumentere for om et enkeltverk er kunst eller ikke. Kunst er både relativt og ikke det på samme tid, kanskje fordi det så ofte handler om følelser og om å se nyanser.

Har du forresten lest noe om høysensitivitet og opplevelse av kunst?

Hvilke likheter da?

Om du søker litt rundt på nettet vil det gå opp for deg at denne diskusjonen vi har begitt oss ut på ovenfor her har vært diskutert lengre og grundigere av folk som har mye mer greie på slikt enn noen av oss her inne. Diskusjonen ender alltid opp med abstrakte begreper og tolkningen av disse.

Likhetene ja, det er kanskje mer passende å si at en må føye seg etter, og arbeide seg inn mot visse...ting.

Vil jeg at noe jeg har laget skal bli betegnet som kunst, og da ikke bare av meg selv og et par andre skrotinger, men som en del av den etablerte kunsten. Den kunsten som blir sett av andre kunstnere, den kunsten som blir trukket frem i diverse media, kunsten som blir stilt ut på gallerier. Hvis jeg vil ha arbeidet mitt ut, ja da er det ikke nok å peke på en hybelkanin borte i hjørnet å kalle det kunst. Nei, det krever at jeg arbeider og argumenterer på en spesiell måte. Helt hvordan man må arbeide vet jeg ikke, jeg er ingen kunstner, men det er jo åpenbart at det ikke er bare bare å få betegnet et kreativt arbeid som kunst sånn uten videre. Det er kode som må løses for å komme inn i varmen.

Jeg skal ikke nå late som om dette er noe endelig svar på det store filosofiske spørsmålet om hva kunst er, eller om "alt er, eller kan være kunst". Kun et et forsøk på å beskrive en mer hverdagslig, praktisk opplevelse av betegnelsen kunst. Et kynisk utgangspunkt hvor kunsten ikke lenger er alt mulig kreativt arbeid fra diverse kilder, men hvor det er enkelte parametere som må oppfylles for at et kreativt arbeid skal nå målet om å bli betegnet som kunst.

Jeg trekker opp denne diskusjonen igjen, jeg.

Har du forresten lest noe om høysensitivitet og opplevelse av kunst?

Ikke veldig mye, men jeg har lest litt om resepsjonsestetikk, jamført Prospecting: From Reader Response to Literary Anthropology av Wolfgang Iser, samt en del teori fra Umberto Eco. Resepsjonsteoriene deres er retta mot litteratur, men overlapper også til andre kunstformer. I tillegg har vi hatt en del kunsthistorie og kunstanalyse på skolen. Hvordan det?

Kun et et forsøk på å beskrive en mer hverdagslig, praktisk opplevelse av betegnelsen kunst.

Jeg tror nok at veldig mange deler en ganske lik oppfatning av hva kunst er, sånn hverdagslig sett. Spørsmålene melder gjerne sin ankomst i diskusjoner om nye ting som burde/ikke burde oppfattes som kunst. Som er det vi diskuterer her. Det finnes ikke noe godt argument som bekrefter at spill må eller kan være kunst.

De fleste, og stort sett alle som er interessert i spill, vil nok mene at i alle fall enkelte spill må kunne sees på som kunst. Problemet oppstår bare når man skal argumentere for det.

Ikke veldig mye, men jeg har lest litt om resepsjonsestetikk, jamført Prospecting: From Reader Response to Literary Anthropology av Wolfgang Iser, samt en del teori fra Umberto Eco. Resepsjonsteoriene deres er retta mot litteratur, men overlapper også til andre kunstformer. I tillegg har vi hatt en del kunsthistorie og kunstanalyse på skolen. Hvordan det?

Jeg har bare en egen teori på at det er høysensitivitet som skiller de som får mye ut av kunst og de som ikke gjør det.